Fruktbarhet

Hver andre dose er kjøttfe- eller kjønnssortert sæd i USA

Melkeprodusentene i USA bruker mindre og mindre konvensjonell sæd. 45 prosent av inseminasjonene på melkebrukene er med kjøttfe- eller kjønnssortert sæd.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

57,4 prosent av holsteinkvigene i USA insemineres nå med kjønnssortert sæd.

Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Statistikk basert på 10 millioner inseminasjoner på melkeku i USA i perioden juli 2019 til og med august 2021 forteller om avlsstrategier i endring. I en artikkel i Progressive Dairy av Robert Fourdraine går det fram at 45 prosent av all sæd som brukes til inseminasjon på jersey- eller holsteindyr er enten kjønnssortert eller fra kjøttfe.

Mest i de største besetningene

Ikke overraskende er andelen kjønnssortert størst på Jersey med 30 prosent, mens andelen er 19 prosent for Holstein. I tillegg brukes det kjøttfe ved 21 prosent av inseminasjonene på Jersey og 25 prosent på Holstein. Tallene viser at det først og fremst er de større besetningene som bruker mindre og mindre konvensjonell sæd. Mens det i besetningene med 100 til 249 kyr fortsatt brukes nesten 80 prosent konvensjonell sæd brukes det konvensjonell sæd ved under 40 prosent av inseminasjonene i besetninger på over 1 000 kyr.

Soleklart mest Angus

Angus holder stand som mest bruke kjøttferase i bruksdyrkryssing med 61 prosent av inseminasjonene. Limousin er nest størst med 12 prosent, men bruken av krysningsokser er det som øker mest (utgjør 8 prosent av inseminasjonene med kjøttfe på melkeku).

Mest kjønnssortert til kviger

Kjønnssortert sæd brukes mest til kviger og førstekalvskyr og ved de første inseminasjonen. På holsteinkviger er andelen kjønnssortert sæd som brukes 57,4 prosent ved første inseminasjon og 51,6 ved andre. Ved tredje inseminasjon er andelen nede på 24,4 prosent, mens det da brukes 48 prosent konvensjonell holsteinsæd. På førstekalvskyr av Holstein brukes det kjønnssortert sæd ved 17,8 prosent av førstegangsinseminasjonene, men her er andelen nede på 6 prosent allerede ved andre inseminasjon. Det brukes altså kjønnssortert sæd på de første inseminasjonene på de yngste dyrene og – må vi anta – på de dyrene som har høyest avlsverdi. Både på kviger og førstekalvskyr brukes det mye konvensjonell sæd på de dyrene som ikke insemineres med kjønnssortert sæd, mens bruken av kjøttfesæd er større på de eldre kyrne.

Flere valgmuligheter

Med nye sædtyper er det i dag er flere valgmuligheter i avlsopplegget i besetningen. Dette har allerede ført til at bruken av konvensjonell sæd skrumper, mens bruken av kjønnssortert sæd av melkerase og sæd av kjøttfe øker, og det er ingen tegn på at denne trenden vil avta. Økt tilgang til hann-sæd av kjøttfe vil representere enda et alternativ. Genetiske data på kvigene er grunnleggende i en strategi med bruk av kjønnssortert sæd, og det betyr GS-testing av kvigekalvene. I tillegg til å booste avlsframgangen på melkekyrne i besetningen, betyr økt bruk av kjøttfesæd på de genetisk svakere dyrene at kjøttproduksjonen kan økes. Hvis en i tillegg kan dra nytte av merprisen i for eksempel Angus-avtalen vil det gjøre regnestykket med økt bruk av kjøttfesæd enda gunstigere.

Kilde: Maximize returns from your beef x dairy breeding program in 2022, Tovert Fourdraine for pregressive Dairy, desember 2021