Enklere å drive med melk i nord

Sander kjøpte gården her i Groningen i nord for 27 år siden. Her er det mindre intensivt landbruk enn lenger sør og ikke så strenge miljøkrav. Sander har for eksempel ikke noe areal som er definert som «nature land» med sterke restriksjoner. Han er glad han kjøpt gård før fosfatkvotene kom. I dag måttet han betalt over 1 million euro (ca. NOK 10 millioner) bare for dem. Med dagens priser ville jorda kommer på 7 millioner euro (ca. NOK 70 millioner). Mye settepotetproduksjon i området har drevet opp jordprisen over det allerede skyhøye nivået andre steder i Nederland. For 27 år siden fikk Sander kjøpt gården for 19 000 euro (ca. NOK 190 000) så det må kalles en pen avkastning.

Grasbasert fôring

Gården til Sander har ikke jord som passer til maisdyrking. Det blir sen høsting av maisen og da blir det ofte fuktige forhold og stor fare for kjøreskader. Derfor fôres det med gras – ferskt fram til midten av september da en går over til silofôr. Sander leier ut til en settepotetprodusent slik at han får vekstskifte og kjøpet tilbake korn fra samme bonden. Hveten soda-behandles. Da Buskap er på besøk i midten av november fikk Sander 43 cent (ca. NOK 4,30 pr. kg melk).

- Det er et ok nivå for meg, men jeg trenger også at det er på dette nivået nå med stigende kostnader til energi, fôr og gjødsel, sier Sander.

Han forteller at han betalte 5,5 eurocent for en kg kraftfôr da han begynte her for 27 år siden. Nå har prisen mer enn doblet seg til 13 eurocent (ca. NOK 1,30), mens melkeprisen nesten ikke har økt.

- Jeg begynte med 450 000 liter og tjener det samme nå som jeg produserer jeg 1,3 millioner liter i året.

Holsteinkyrne for store

På spørsmål om hvorfor han ville bli med på forsøket med sammenligning NRF-krysninger med Holstein, svarer Sander at han syntes holsteinkyrne ble for store og høye. Han opplevde problemer med påsettet i melkeroboten på grunn av størrelsen og ønsket litt mindre kyr. Videre er han opptatt av lengre levetid på kyrne og ønsker å styrke egenskaper som helse. Nå er det 20 krysninger som melker i første laktasjon, og Sander er så fornøyd med erfaringene i egen besetning at han inseminerer alle kyrne med NRF nå. Planen er å fortsette med et trerase krysningsopplegg der Holstein og Fleckvieh inngår i tillegg til NRF.

Liker jurene

– Størrelsen på krysningene er som ventet i snitt litt mindre. Jeg liker jurene og i motsetning til Holstein har de ikke trange bakspener som ofte skaper problemer i roboten. Krysningene har også hatt lette kalvinger, oppsummerer Sander.

Sander tror mer muskler på kroppen gjør at krysningene taper seg mindre i hold.

- Jeg er fornøyd med krysningskvigene så langt. De har litt lavere produksjon, men er lettere å stelle og jeg tror de vil leve lenger.