Alle melkeprodusentene på ytelsestoppen

Dyrehold og melkeproduksjon er aldri helt uten utfordringer, men det meste har gått greit siden sist. Vi ser ut til å treffe ganske bra på kvota. Lander sannsynligvis ca. 200 liter under. Det er mye bedre enn i fjor, da vi produserte ganske mye over. Vi måtte ha litt tid for å tilpasse oss ny hverdag med robot og høyere ytelse.

Og når vi snakker om ytelse så har vi vel allerede ved flere anledninger hatt muligheten til å skryte av at alle kommunens melkeprodusenter var inne på lista over melkeprodusenter med høgest melkeytelse i 2020, for besetninger under 20 melkekyr. Lebesby er en fiskerikommune, og ikke stor på landbruk, så vi er bare fire melkeprodusenter her, men syns uansett at det er verdt å feire en sånn prestasjon. Det syntes Felleskjøpet, som er vår kraftfôrleverandør, også. I vinter troppa de opp med fire grønne marsipankaker fra bakeren i Lakselv, og det var duket for kakefest på Friborg gård.

Dyra hadde potensial til å melke godt

Vi setter selvfølgelig pris på en sånn oppmerksomhet! Vi setter også pris på at vi driver landbruk i en kommune som prioriterer landbruket, og som ser at all næringsvirksomhet er verdifull for kommunen. Som nevnt tidligere så økte ytelsen mye hos oss da vi gikk over fra båsfjøs til løsdrift med robotmelking. Men det betyr at dyra hadde potensial til å melke godt. Vi kan blant annet takke Geno og det gode avlsarbeidet som er gjort opp gjennom tida for det. Her er det mange som har vært med på å ta kloke beslutninger over lang tid. Like viktig som melkeytelse er det at vi også får med god helse og fruktbarhet på kjøpet.

Et lite men oppegående fagmiljø

Det er også avgjørende at vi har et lite men oppegående fagmiljø, og gode kolleger i nærområdet. Dette viser at det er viktig å ikke bare opprettholde volum i produksjonen, men også antallet bønder. I ei bygd som vår, med veldig lange avstander til forskjellige servicefunksjoner, er vi avhengig av å få hjelp av andre bønder innimellom. Mye fagkunnskap og kompetanse forsvinner når gårdsbruk legges ned. Vi driver forholdsvis små melkebruk, men jeg vil heller ha nabobønder enn å være siste bonden i bygda.

Vi var alle lettet over at samfunnet åpnet mere opp igjen i høst, og det var godt å kunne begynne å leve mer som normalt. Det betyr at vi igjen kunne arrangere diverse møter og komme oss litt ut og møte kolleger og andre. Siden vår faste avløser gjennom mange år sluttet i jobben for over to år siden, har vi ikke hatt fast avløser her i bygda. Koronaen har også vært med på å begrenset behovet for avløsning, siden vi for det meste har vært hjemme. Men det er en uholdbar situasjon i lengden.

Byjente fra Bergen ble avløser

Så i vår kom Celina fra Bergen, som har flytta hit til Lebesby, og spurte om vi hadde behov for avløser. Hun hadde aldri jobba i et fjøs før hun kom hit, men har erfaring fra jobb i bar og med kongekrabbe, og det kan jo alltids komme godt med. Opplæring av nye avløsere er alltid en utfordring. Vi har vel egentlig mye “stammespråk” i landbruket, og for en person som ikke har vært borti dette før, kan det nok være noe som er vanskelig å tolke. Bonden må skjerpe seg og forklare alt på en noenlunde forståelig måte. Dette fikk vi fort avklart, og det fungerer utmerket. Det viktigste er at avløseren er lærevillig og ha lyst til å arbeide. Byjenta fra Bergen har helt klart stått til eksamen, hun er ikke redd for ei utfordring og avløser oss nå etter behov.

Mannen kjører service for DeLaval

Siden sist har mannen i huset bytta jobb. Han har gått fra å jobbe i lakseoppdrett her i fjorden til å kjøre service for DeLaval. Her i området betyr det veldig mye kjøring, og mer tid borte fra gården. Det har vært veldig mye opplæring og mye å sette seg inni i nå i begynnelsen. Det har vært en krevende periode. Dette i tillegg til at jeg har reist mer på møter, har ført til at vi har hatt mer behov for avløser nå enn vi hadde i fjor vinter.

I skrivende stund ser det ut som vi igjen går inn i ei ny nedstengning av landet. Vi er usikre på hvor omfattende dette blir. Det er umulig å vite hvordan det utvikler seg, og hvor langvarig det blir.

Ene utgiftsposten etter den andre skyter i været

Vi syntes at vi nå var godt i gang etter fjøsbygginga, og at vi hadde god styring på økonomien i en hverdag med mer banklån enn vi noen gang har hatt tidligere. Da er det frustrerende å se at den ene utgiftsposten etter den andre skyter i været på ganske kort tid. Gjødsel, byggevarer, strøm, traktorer og maskiner har økt voldsomt i pris. Dette fører til usikkerhet og bekymring blant bøndene. Det er mange som ikke tåler så store kostnadsøkninger på en gang. Jeg sover fremdeles godt om natta, men må innrømme at framtidsutsiktene kan virke krevende. Vår nye regjering har lovet oss et betydelig inntektsløft. Med det store etterslepet vi sannsynligvis får på kostnader, blir det et krevende jordbruksoppgjør til våren. Men vi må velge å være optimistiske og forventningene er store.