Tre faktorer øker risikoen for lungebetennelse

Et belgisk forskningsprosjekt har funnet at det er tre faktorer i fjøslufta som øker risikoen for lungebetennelse hos kalv. Det er trekk, høy konsentrasjon av ammoniakk og høy temperatur som statistisk sikkert øker risikoen for at kalven får en luftveisinfeksjon. Klima ble målt i 60 kalveavdelinger og 468 kalver fikk ultralydscannet lungene sine. Hele 41 prosent av kalvene hadde forandringer i lungevevet. Anbefalingene tilsier maksimal lufthastighet på 0,2 meter i sekundet, og hastigheter over 0,8 meter i sekundet økte risikoen for lungeforandringer med 6,8 ganger. Ammoniakk over 4 ppm økte risikoen med 1,7 ganger.

Kvæg 2/2021 – Preventive Veterinary medicine august 2020

Krysninger har høyere slaktevekt

Et forsøk ved Sveriges Lantbruksuniversitet har sett på hvordan tilvekst, fôreffektivitet og klassifisering påvirkes av når kyr av melkerase (SRB eller Holstein) insemineres med kjøttfe. Første del omfattet oksekalver og kjøttferase var Aberdeen Angus. Både de renrasede oksekalvene og krysningskalvene ble fôret fram til slakt enten ved 15 eller 18 måneder med to fôringsintensiteter. Alle grupper spiste like mye på tørrstoffbasis, men krysningskalvene vokste i snitt 150 gram mer pr. dag. Krysningskalvene hadde større tilvekst på grunn av bedre fôreffektivitet og hadde en slaktevekt som var 45 kg høyere enn de renrasede oksekalvene. Krysningskalvene oppnådde også bedre klassifisering og mer marmorering i ryggbiffen.

Nötkött 5/2021

Forbud mot fullspaltebinger i Danmark

Både i 2022 og 2024 får danske melkeprodusenter nye krav å forholde seg til. Fra 2024 er det ikke lenger tillatt med fullspaltebinger. Samtidig blir det krav om at ku og kalv skal være sammen i 12 timer etter kalving og krav om enkeltkalvingsbinger og fellesbinger til forberedelse til kalving.

Kvægnyt 20/2021

Klimaavtrykket fra storfe kan reduseres med 60 prosent

iCAP (forsknings- og innovasjonspartnerskap for klimanøytralt landbruk) har egnet ut at klimaavtrykk fra storfe kan reduseres med 60 prosent. Den største bidragsyteren vil være fôrtilsetninger som hemmer metanproduksjon. Det kan være kjemiske tilsetningsstoffer, tang, mikroorganismer, oljer, nitrat og fett. Ved å avle spesifikt for metanutslipp kan det oppnås en reduksjon på 10 prosent. Ved å sluse gjødsla raskere ut av fjøset og om mulig transportere den til biogassanlegg kan klimagassutslipp reduseres. For gjødsel som ikke kan transporteres til biogassanlegg kan tilsetting av stoffer som hemmer metandannelse eller oppsamling av metan og brenne gassen er andre alternativer.

www.landbrugsavisen.de

Butikkprisen øker mest

Harald Svensson har i en kommentar i Husdjur sett på prisutviklingen på melk. I perioden 2000 til 2020 har prisen den svenske melkebonden får økt med 24 prosent (1,1 prosent pr. år). I samme periode har prisen ut fra meieri økt med 64 prosent (2,5 prosent pr. år) og prisen i butikk økt med 47 prosent (2 prosent pr. år). Tendensen er helt klart at prisen i råvareleddet øker mindre enn lenger fram i varekjeden. Svensson spør om årsaken er at jo lengre fram i kjeden en kommer så minsker antallet aktører og dermed kostnadspresset.

Husdjur 11/2021

Melkeanalyser for vurdering av ­dyrevelferd

Et europeisk prosjekt – Happymoo – ser på muligheten for å måle dyrevelferdsparametre som stress, mastitt, klauvskader og stoffskifteforstyrrelser ved analyser av melk med infrarød stråling (MIR). I et forsøk i Canada har forskere sett på om effekt av båsutforming kan avleses i en slik melkeanalyse. Det viste seg at kyr i båsfjøs med trange båser viste forandringer i melka som ble koblet til mer mobilisering av kroppsfett. Teorien var at kyr på trange båser hadde vanskeligere med å komme til på fôrbrettet. Andre forsøk ser på varmestress og mastitt, men det er for tidlig å konkludere om teknologien kan få praktisk anvendelse.

Husdjur 10/2021

Rene liggebåser øker liggetiden

Kvæg omtaler et canadisk prosjekt som fulgte 400 kyr i 18 besetninger gjennom et helt år. Hensikten var å finne sammenhenger mellom miljøet i båsen og kyrne liggeatferd og klauvhelse. Graden av forurensning av liggebåsen ble scoret ved hjelp av et nett med 88 ruter som ble lagt med i liggebåsen. Antallet ruter som var forurenset med møkk eller urin bestemte graden av liggebåsens renhet. Forskerne fant at kyrne lå 80 minutter lengre i døgnet i de reneste båsene sammenlignet med de som var mest forurenset. De fant også at kyrne i besetninger med de mest forurensede liggebåsene hadde 1,3 ganger høyere risiko for å bli halte. Feil plassering av nakkebom økte risikoen for at kyrne hadde møkk på jur eller i flanken. Både for fete (holdpoeng over 4) og for magre (under 2,5 i holdpoeng) hadde økt risiko for halthet.

Kvæg 2/2021

Ny tysk regjering vil ha obligatorisk dyrevelferdsmerke

Den nye tyske trepartiregjeringen (sosialdemokratene, de liberale og de grønne) vil introdusere et obligatorisk dyrevelferdsmerke for kjøtt i 2022. Det vil bli stilt strengere krav til transport av dyr ut av Tyskland, og det vil bli videoovervåking av områder på slakteri som har stor betydning for dyrevelferden. Regjeringen vil også fjerne glyfosat (Roundup) fra markedet ved utgangen av 2023 og i 2030 skal økologisk drift ha et omfang på 30 prosent.

www.thedairysite.com

Anbefalinger om klauvhelse

Kvægnyt kommer med disse 5 punktene som skal sikre god klauvhelse:

1. Skaff deg kunnskap om klauvsjukdommer (hvordan og hvorfor de oppstår, symptomer, behandling og forebygging)

2. Systematiser daglige arbeidsoppgaver (ha gode rutiner for halthetsvurderinger og klauvobservasjoner slik at klauvlidelser oppdages raskt)

3. Registrer alle klauvlidelser

4. Følg opp klauvhelsen i besetningen

5. Lag en handlingsplan for klauvhelsen besetningen (lag handlingsplanen i samarbeid med veterinæren, aksepter aldri over 10 prosent digital dermatitt, 2 prosent sår i den hvite linje og 2 prosent sålesår)

Kvægnyt 15/2021