Reportasje

Valgte økologisk drift

Driften ble lagt om til økologisk for fem år siden, og far og sønn Nijstad tror det var et lurt trekk for å posisjonere seg for ei framtid som melkeprodusenter i Nederland.

Tekst og foto

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Drentie i Nederland

Henk og Rick Nijstad (far og sønn)
1 060 dekar
130 melkekyr
Avdrått på ca. 8 200 kg (7 800 kg i første laktasjon)
3,63 i proteinprosent og 4,45 i fett
Fôrer ikke med mais
24 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM
55 eurocent (ca. NOK 5,50 pr. kg)

Rick Nijstad driver melkeproduksjon sammen med faren Henk og de er overbevist om at de tok det rette valget da de la om til økologisk drift.

Far Henk Nijstad og sønnen Rick driver to gårder som er slått sammen til en i Drentie. Nå er det sønnen Rick som er sjefen, men faren er aktivt med i drifta. I et normalår tar de 5–6 grasslåtter, unntatt på 60 av de 1 060 dekarene de eier som er definert som «nature land». Der får de ikke lov til å spre gjødsel og kan bare ta tre slåtter. I år kom det regn akkurat da førsteslåtten skulle begynne. Regnet ga seg ikke og det endte med tre ukers forsinket slått og dermed dårlig kvalitet. Det fôres kun med gras (ferskt eller ensilert og graspellets) og kraftfôr. Rick forteller at selv om økologisk kraftfôr er kostbart er det ikke aktuelt å dyrke eget korn. Årsaken er at sandjorda er utsatt for tørke og øko-regler for plantevern er utfordrende.

Holstein passet ikke

Tidligere var kyrne på gården ren Holstein, men far og sønn var enige om at dette ikke lenger passet. Kyrne var for sårbare og de ville ha ei sterkere og mer robust ku. De prøvde å krysse med Fleckvieh som har mer kjøtt på kroppen, men ønsket ei ku av mer melketype samtidig som de utnyttet krysningsfrodigheten (heterosiseffekten). De ønsker nå å kjøre en trerasekrysning med Brown Swiss, Holstein og NRF. Derfor passet det bra med planene deres å bli med på forsøket der NRF-krysninger og Holstein sammenlignes og de har nå sju krysningskviger som er melker.

Mer melk enn ventet

Både far og sønn understreker at det er for tidlig å konkludere om Holstein kontra NRF-krysninger, men erfaringene så langt er positive.

- Krysningene er mindre uniforme i eksteriøret enn Holstein, men de produserer mer melk enn vi forventet, sier Rick. – Resultatene fra forsøket vil fortelle hvordan krysningene gjør det på egenskaper som fruktbarhet, jur og klauv, men inntrykket er at krysningene har sterkere bein.

Henk legger til at det ser ut til at fruktbarheten hos krysningene er bedre og at de holder seg i bedre energibalanse etter kalving. Han mener Holstein taper mer i hold etter kalving på ei fôring med bare gras og kraftfôr.

Nok fosfatkvote

Rick mener at de pr. i dag har tilstrekkelig fosfatkvote. Hvis de ønsker å øke melkeproduksjonen må de kutte ungdyroppdrettet. Dette er derimot Rick skeptisk til, for han ønsker å følge med på hvordan ungdyra utvikler seg.

Far og sønn har ikke angret på at de la om til økologisk og mer ekstensiv drift. Første året var vanskelig siden de da fortsatt fikk konvensjonell pris for melka. Rick tror ekstensiv drift som er mer i balanse med naturen er framtida for Nederland, og mener de tok et riktig strategisk valg da de la om.

- Det vil komme en tid da bonden settes pris på og ikke bare ses på som en forurenser, sier Henk optimistisk.