Avlsplanlegging på besetningsnivå med GS
Overgang til bruk av genotypedata i stedet for avkomsgransking vil påvirke avlsplanleggingen.
Avlskonsulent i Geno
anne.guro.larsgard@geno.no
Flere eliteokser, men kortere bruksperiode vil påvirke avlen på besetningsnivå. På bildet en av de nye GS-oksene, 11759 Kvalbein, som er oppdrettet av Kirsten og Ole Magnar Undheim, Brusand i Rogaland.
Foto: Jan Arve Kristiansen
Metodene, strukturen og grunnlaget for å velge eliteokser i NRF-avlen er i ferd med å forandre seg kraftig. Overgang til bruk av genotypedata i utvalget av eliteokser, forventes å gi en betydelig økning i avlsmessig framgang på NRF. Med dette endrer utvalget av oksene i dunkene seg, og dette påvirker igjen grunnlaget for å drive avlsplanlegging på besetningsnivå.
Endringene
I hovedsak består endringene i:
Ungoksene utgår
Det vil bli flere eliteokser i bruk på samme tid
Hver eliteokse skal brukes på færre kyr enn det de avkomsgranska eliteoksene ble
Hver eliteokse blir i gjennomsnitt brukt i en kortere periode enn det vi er vant med fra før
Økt sikkert på avlsverdi og indekser på kyrne
Avlsverdi og indekser på oksene beregnes på nytt mye hyppigere enn tidligere (hver 3. uke)
Flere eliteokser
Dette betyr at mens dunkene tidligere til enhver tid har vært fylt med et utvalg blant 115 NRF-ungokser uten «varedeklarasjon» og 10–12 NRF eliteokser, vil det framover til enhver tid være 20-25 eliteokser i dunkene. Alle oksene som er i bruk vil dermed bli presentert med avlsverdi og indekser. Det vil være en litt større usikkerhet knyttet til indeksene på oksene nå enn det var før.
Målet er at alle skal få tilgang på alle eliteoksene som er i bruk. Med flere okser og færre doser per okse, vil det nok likevel oftere skje at det går tomt for enkeltokser i noen dunker. Det betyr at det er viktig at det er flere aktuelle alternativer på avlsplanen.
Tilpasninger i Geno avlsplan
Ungoksekategorien er fjernet
Geno avlsplan er fra juni 2016 tilpasset det nye systemet ved at ungoksekategorien ble fjernet. I praksis betyr dette en stor forenkling i behandlingsreglene. Som standard er det nå kun eliteokser som vil bli valgt inn.
Bruksprosenten styrer omfanget på bruken av oksene
Det er viktig å ha kontroll med omfanget av bruken av enkeltokser. Det er viktig både for å ha kontroll med innavlsøkningen, men også for i størst mulig grad å være leveringsdyktig på de oksene som kommer opp som førstevalg på planene. Dette løses i Geno avlsplan gjennom å definere en bruksprosent for hver okse. Den bestemmer hvor mange ganger hver enkeltokse kan komme opp som førstevalg i hver besetning i løpet av et år. Dersom en okse er tildelt en bruksprosent på seks, vil den i en besetning på 50 kyr kunne maksimalt komme ut som førstevalg tre ganger. Mens eliteoksene tidligere ofte hadde bruksprosenter på 10-15, vil dette nå bli redusert til 3–8 prosent. Alle besetninger skal ha tilgang på minst ett førstevalg av alle eliteoksene.
Logikk for valg av okse er uforandret
Hensikten med å lage avlsplan er å velge riktig okse til kua gjennom å vurdere alle aktuelle kombinasjoner. Logikken for dette er uendret. Målet her vil fremdeles være å kombinere de beste oksene med de beste kyrne, for å sikre tilgang på gode avlsdyr i neste generasjon. Samtidig legges det opp til å unngå uheldige kombinasjoner der både kua og oksen er svak på de samme egenskapene.
Fire alternativer på utskriften
Mens det tidligere ble skrevet ut tre alternativer på utskriften, er dette nå økt til fire. Dette er for i større grad å sikre at minst et av alternativene er tilgjengelig.
Andre raser
Det er som tidligere fremdeles mulig å velge inn andre raser. Det gjøres ved å reservere enkeltkyr til aktuelle raser. Dette gjelder for importerte mjølkeraser som Holstein, Jersey og Brown Swiss, kjøttfe og gamle raser. Som før er det kun for Holstein at det er mulig å velge inn enkeltokser.
Mer og sikrere informasjon om hodyra
Slik vi har drevet avlsarbeid fram til nå, har hovedfokuset vært på oksene. Det er blant annet fordi det er disse det har vært mulig å beregne avlsverdi og indekser med høy sikkerhet. Det nye systemet gir større muligheter til å vurdere også kyrne på en sikrere måte. I løpet av 2017 vil alle NRF-kyr i Kukontrollen få beregnet og presentert indekser for de samme egenskapene som oksene. Dersom kua er genotypet vil disse verdiene ha høyere sikkerhet enn kyr som ikke er genotypa. Disse endringene vil gi økt potensial for avlsplanlegging på besetningsnivå. Det forventes at det vil bli større samsvar mellom indeksene og prestasjonene (fenotypen) til kua.
Egenskapsvalg
Muligheten for å legge inn én individegenskap og/eller en buskapsegenskap, vil være den samme. Hensikten med denne muligheten er at brukeren skal få tilpasse avlsplanen til sine ønsker. I praksis betyr det at hun/han sørger for å utnytte de eliteoksene som er mest interessante i forhold til sin drift og sine mål.
Det har og vil fortsatt variere mellom egenskaper hvor stor effekt man kan forvente av slike valg. For egenskaper med lav sikkerhet vil effekten av slike valg være mindre enn for egenskaper med høy sikkerhet. Med det nye systemet bli det ekstra viktig å vurdere sikkerheten på de beregna indeksene for oksene når egenskapsvalg legges inn.
Hvor ofte må det kjøres avlsplan?
Selv om det vil bli beregnet og presentert nye indekser og avlsverdi på både okser og kyr betydelig hyppigere enn før, forventes det at det er tilstrekkelig å kjøre ny avlsplan etter hvert eliteokseuttak. For 2017 legges det opp til tre uttak slik det har vært de siste årene. Endringene i avlsverdi og indekser fra en beregning til neste (ca. tre uker senere) forventes generelt å være liten. Unntak her vil være dersom det er kommet til en betydelig mengde med ny informasjon om et dyr, som for eksempel om genotypeinformasjon på ei ku er blitt inkludert. Dersom brukeren sjøl kjører avlsplan er det selvsagt ingenting i veien for at det kjøres avlsplan så ofte som det er ønske om det.
Nye verktøy i framtida
En ny løsning for å sikre «en-til-enhver-tid-oppdatert-avlsplan» er på skissestadiet. Ideen er at tekniker eller veterinær ved inseminasjon må registre inn individnummer (opprinnelsesnummer) på kua som skal insemineres på mobilen eller Ipad`en sin. Det blir da kjørt en avlsplan i bakgrunn som tar hensyn til valg som er lagt inn, og det returneres oksevalg. Målet er at denne løsningen skal integreres i innrapporteringsverktøyet til inseminøren.