Tema: Fra båsfjøs til løsdrift

Valgte nybygg

For Ola S. Grøv ble valget enten å gi seg med melk, eller bygge helt nytt fjøs.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Grøv i Øye i Vang kommune i Oppland

  • Therese Johansen og Ola S. Grøv

  • 4 barn (9, 10, 18, 20)

  • 210 dekar (eid og leid)

  • Melkekvote på 176 000 liter

  • 23 årskyr

  • Fôrer fram egne oksekalver – vurdere å kjøpe noen i tillegg

Ola S. Grøv synes han har fått et framtidsrettet fjøs, som enkelt kan forlenges i lengderetningen om det skulle bli aktuelt

- Jeg brukte for lang tid på avgjørelsen om bygging – skulle gjort det før!

Etter to runder med tegninger for ombygging og utbygging av det gamle båsfjøset skrinla valdresbonden Ola S. Grøv det prosjektet. Lav takhøyde og usikkerhet knyttet til betongdekket var to av innvendingene. På den andre siden var han usikker på hvor liten besetning det gikk an å bygge nytt for. Av hensyn til beitemuligheter og spredeareal hadde han ikke ønske om veldig stor besetning. Med driftsplan fra Tine gikk han i dialog med Fjøssystemer, og fikk presentert tre fjøs i ulike størrelser. Lars gikk for det mellomste forslaget med 36 liggebåser, og da Innovasjon Norge ga klarsignal om tilskudd var det bare å gi gass.

Kokte mye kaffe

Ola ville bare ha en part å forholde seg til i byggeprosessen, og få levert et nøkkelferdig bygg. Han beskriver sin innsats i byggeprosessen med at han «lagde høl og kokte kaffe». Grunnarbeidet var egeninnsats og ellers ble det mye kaffekoking.

Selv om det ble lange dager kunne jeg legge meg hver eneste kveld uten en bekymring, sier Ola. – Alle problemer ble tatt opp underveis og løst, og byggeprosessen gikk vanvittig bra.

Han innrømmer at han kunne bygd billigere, men mener det var verdt noen hundretusener å ha en knirkefri byggeprosess.

Jeg er ikke mindre i fjøset nå enn jeg var før, men nå går tiden til å følge med dyra og pynte, forteller Ola S. Grøv. - Det er lystbetont å gå i fjøset og jeg bruker heller en time ekstra i fjøset enn å se på TV.

Kanalomrøring

Nyfjøset som ble tatt i bruk i oktober i 2015 er på er på 740 kvadratmeter, med melkeku på ene siden av fôrbrettet og binger på andre. I tillegg til framfôring av egne okser er det plass til å kjøpe inn oksekalver. Lysåpningen i mønet ble han overtalt til, og angrer ikke selv om platene er dekt av snø på vinteren. Med tette gulv blir det for mye møkk i gangarealene etter Olas mening. Derfor valgte han spaltegulv kombinert med kanalomrøring selv om det ble fordyrende. Fra gjødselkanalene sørger tyngdekraften for at gjødsla siger ut i den eksterne kummen. Eneste ulempen med kanalomrøring er ifølge Ola at hvis møkka blir for tørr må det til spyling. Skraperobot klarer han seg uten, og han synes ikke 15 – 20 minutter med manuell skraping om dagen er noen stor heft.

Bredt fôrbrett

Fôrbrettet ble utvidet fra planlagt 1,20 til 2,5 meter og det er satt ned stolper slik at det ligger til rette for å sette inn fôrblander og bandfôring senere. Nå bruker Ola minilaster til å kjøre ut en rundball om morgenen og en om kvelden og skyve inntil 2 – 3 ganger om dagen. Ola synes dette fungerer bra og har ikke planer om automatisering av fôringsopplegget med det første. Avdråtten har gått oppover fra dag en i det nye fjøset. Ingen tvil om at gode liggebåser, melking tre ganger i døgnet, oftere kraftfôr og at kyrne kan ete når de vil legger til rette for høg produksjon.

Mer interessant

Ola synes han har fått en mer interessant jobb nå og han trekker spesielt fram besetningsstyringssystemet til melkeroboten som han synes er fantastisk. I nyfjøset er det også en lek å se brunsten.

- Jeg synes jeg har det bra nå og vil ikke kjøpe dyr melkekvote, sier Ola. - Da er det kanskje mer aktuelt å lage til binger i det gamle båsfjøset og starte med litt ammekyr.

Ola vil heller gjøre det behagelig for seg selv om dyra framfor å bli rik, og er mer opptatt av hva som blir igjen av overskudd enn å ha en stor omsetning. Han takker sin far for at han og andre grunneiere var framsynte og solgte festetomter til hytter framfor å selge tomter. Nå gir festeinntektene ei ekstrainntekt som kommer godt med.

Se tegninger av fjøset på www.geno.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv

Flere artikler om Fra båsfjøs til løsdrift på side 56, 62, 64 og 66.

Planen om melkegrav ble raskt skrinlagt, og melkerobot har gitt ny hverdag både for kyr og bonde.

Lys og luftig planløsning og spaltegulvene gir tørt underlag for klauvene.

Kostnad

  • Totalt 6 748 168 kr pluss egeninnsats på grunnarbeid på 200 000 (inkludert melkerobot, ekstern gjødselkum). Tilskudd på 1 330 000 kr fra i Innovasjon Norge

  • Fordyrende: Spaltegolv og kanalomrøring (+ 300 000 kr), lysåpning i møne, bredt fôrbrett, ny melkerobot

  • Viktig: Nybygg med optimal planløsning, fleksibelt bygg

  • 38 kr pr. kvoteliter/187 000 pr. liggebås