Mais

Mer fruktbar og billigere jord, lettere tilgang til kvote og enklere å få spredd gjødsla var årsaken til at brødrene valgt å flytte til Flandern. Mais utgjør 50 prosent av fôrrasjonen, og de dyrker bare en tredjedel av dette selv. Kurt forklarer at for dem er det like dyrt å dyrke maisen selv som å kjøpe den, fordi jordprisene er svært høye i dette området. 5 000 – 8 000 euro (NOK ca. 46 000 til 74 000) må du regne med å betale pr. dekar. All jorda er i bruk, slik at det ikke er noe ledig areal å få leid. I tillegg til mais får kyrne gras, betefôr, mask fra bryggeri i nærheten og soya. Fullfôrmiksen skal dekke melkeytelse opp til 30 liter melk. De som melker mer får kraftfôr fra automatiske stasjoner i fjøset. Kyrne melkes i 2 x 18 Gea parallellstall, og inklusive melking tar fjøsstellet tre timer morgen og kveld. Melkingen starter klokka seks morgen og kveld.

Melka leveres til samvirkemeieriet Milcobel som har en markedsandel på 33 prosent i Belgia.

Stram økonomi

Kurt legger ikke skjul på at det er tungt å drive med melk når prisen er så lav som nå. Brødrene får betalt 25,8 eurocent pr. kg melk (ca. NOK 2,40). De trenger en pris på 32 cent for å ha kostnadsdekning, og det er bare EU-støtten og salg av dyr som gjør at de ikke går konkurs. EU-støtten er en produksjonsuavhengig arealstøtte, men omregnet utgjør den ca. 17,5 eurocent pr. kg melk. Støtten utgjør 35 000 euro i året (ca. NOK 325 000). Selv om de har nok inntekter til å dekke de variable kostnadene, blir det lite igjen til å betale lønn og avkastning på kapitalen. Driftsopplegget er basert på at de ikke skal leie hjelp. Arbeidshjelp er kostbart i Belgia (mer kostbart enn i Nederland), og ville fort ført til minus i regnskapet.

Kurt forteller at han og broren jobber fra seks om morgenen til ni om kvelden, og får hjelp av foreldrene et par dager i uka. Har dere aldri fri?

- Jo, hver søndag fra 11 om formiddagen til seks om kvelden har vi fri, svarer Kurt.

Han legger til at de prøver å få til litt ferie om sommeren med hjelp av foreldrene. Selv om det ser mørkt ut for melkeprisen på kort sikt, er han optimist på lenger sikt, men vil ikke at regjeringen skal gripe inn for å løse krisen.

- Markedet må ordne opp i dette, sier Kurt. – Vi må drive bedre og senke kostnadene. Godt management er det som blir avgjørende.

Skal ikke vokse

Da brødrene bygde nytt fjøs i 2013 fikk de 10 prosent i EU-støtte. Fjøset med plass til 230 kyr kom på 1,2 millioner euro alt inkludert (NOK 11 millioner). Kurt sier at de ikke har planer om å utvide produksjonen, fordi de har bestemt seg for å klare alt arbeidet uten leid hjelp, bortsett fra noen landbruksstudenter om sommeren.

- Det er ikke så lett nå, sier Kurt, men jeg er enda ung og håper det blir bedre om ti år.