Tema: Fra båsfjøs til løsdrift

Mange etapper og stor egeninnsats

Lars Bø har over 12–13 år gjort om og bygd ut båsfjøset med stor egeninnsats.

Tjukkebygda samdrift på Voss i Hordaland

  • Olaug og Lars Bø

  • 4 barn–tvillingjenter (10) og gutter på 16 og 18

  • Torstein Melve, samdriftspartner (bor i Bergen)

  • Kvote på 195 000 liter

  • 25 årskyr

  • Oksekalvene selges som spedkalver

  • 15 vinterfôra søyer

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

– Må investere hvis noen skal være interessert i å overta.

Lars Bø overtok gården i 2000 med et eldre båsfjøs som var fornyet på 80-tallet. Samdrift ble etablert i 2003, og med økende kvote ble det etter hvert både for trangt og tungvint i fjøset. Med god hjelp av Felleskjøpet begynte planleggingen av om- og utbyggingen i 2009. Lars ville gjøre arbeidet i egen regi, og derfor har det skjedd i etapper over flere år.

Robot kom inn

I 2003 – 2004 ble det bygd ungdyravdeling og i 2010 melkerom, kontor, silo (brukt glassfibersilo) og gjødsellager. Året etter ble det planert tomt og satt opp mur til nybygg i tilslutning til det gamle fjøset. I 2013 ble melkerobot tegnet inn i planene og i 2014 startet byggingen. I september samme året sto bygget ferdig. Nybygget inneholder liggebåsavdeling, fôrbrett og melkerobot. Med nybygg på 200 kvadratmeter og det gamle båsfjøset som er like stort har Lars nå 33 liggebåser. Betongdekke i taket på nybygget var fordyrende, men har skapt plass for lager og rundballeriver i etasjen over.

Fôring

Halve avlinga får plass i glassfibersiloen og resten legges i rundballer. Med silo slipper Lars rundballekjøring på hardeste vinteren. Fôret både fra rundballeriver og fylltømmer kommer ned gjennom luke omtrent midt på fôrbrettet og kjøres ut med hjulgrabb. Foreløpig er det ingen kraftfôrautomat i fjøset, men Lars har planer om dette på sikt. Han tror bruk av to kraftfôrslag vil gi høyere yting.

Opp med avdråtten

Lars forteller at han har alt fôrgrunnlaget nære gården, og han har ingen planer om å hente fôr langt unna gården. Planen er å øke kvota til 250 tonn, og kvoteprisen i Hordaland ligger på 3–3,50 kroner. Det er ingen planer om flere båsplasser, men Lars mener det er rom for å øke avdråtten. Med 25–40 kyr er kutallet godt tilpasset ressursgrunnlaget på gården.

Mer fleksibelt

Kona Olaug jobber 80 prosent som hjelpepleier. Selv har Lars en deltidsstilling som tilkallingsvakt i Voss brannvern og kjører også litt buss og lastebil. Med tillitsverv i Felleskjøpet og Hordaland Bondelag er det nok å henge fingrene i. Guttene på 16 og 18 tar sin tørn med kveldsstellet, samdriftspartneren tar helgestellet annenhver helg og samdrifta er med i avløserring. Men det er det viktig at melkeroboten gir fleksibilitet i forhold til fjøstider og at fjøset har blitt lettstelt slik at stellet kan gjøres unna på en halv time hvis det kniper. Lars hadde opprinnelig planlagt med melkegrav, men har aldri angret at VMS`en kom inn på fjøset:

Melkeroboten er kjekkeste maskina vi har på gården. De som er negative er det bare for at de ikke har fått prøvd det selv.

Se tegninger av fjøset på www.geno.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv

Med støpt dekke over nyfjøset ble det plass til siloriver og mye lagerplass i etasjen over.

Nytt og gammelt – båsrekke og fôrbrett til høyre i nydelen og liggebåser inne til venstre i det gamle båsfjøset. Rundgang om gamlefjøset for å komme til melkeroboten.

Lars Bø synes det ble en annen verden med melkerobot på fjøset.

Kostnad

  • Grunnarbeid/riving: 350 000

  • Betongarbeid: 974 000

  • Trearbeid/dører/porter/vinduer: 659 400

  • I-mek: 2 214 700

  • El-installasjoner: 250 000

  • VVS, maling, diverse: 102 600

  • Totalt: 4 550 400 (tilskudd fra Innovasjon Norge på 900 000 og fra Voss kommune på 100 000)

  • Fordyrende: Melkerobot, spaltegulv og hydrauliske skraper

  • Viktig: Stor egeninnsats, god utnytting av det gamle båsfjøset, kjøpte brukt glassfibersilo

  • 23 kr pr. kvoteliter/138 000 kr pr. båsplass