Stort og trivelig tun

Tunet på Oppigården ligger på flata mellom elva Røssåga og Nordlandsbanen. To store uthus for maskiner og utstyr og en lang fjøs ligger brunmalt på den andre siden av plenen ved det store hvitmalte våningshuset.

– Fjøset er langt og smalt, sier Torgeir. – Løsningen for oss var å forlenge fjøskassen 9,80 meter Roboten har fått sin plass i denne delen. Der er også ny sykebinge, inngangsparti, kontorer, tankrom og et lite lager der «motocrossyklene» har plass. Utbyggingen ble basert på fôringsliggebåser etter mitt ønske (kortbåser på 1,70 meter). Det er 2,30 meter fra bakkant bås til ytterveggen slik at vandrearealet gir god plass. Selve innredningen var en brukt Fokus-innredning kjøpt i Sverige. Den var ideell for denne fjøsløsningen, men med noe svake båsskiller. Når to kyr skulle fram til fôrbrettet samtidig ble båsskillene for veike og måtte erstattes med sterkere løsninger.

Gjødsel og fôr

Ytterveggene er kledd med plastplater der vinduene er «skåret ut». Det er lagt spalteplank over hele den opprinnelige gjødselkjelleren. I nydelen er det flyterenner som tar gjødsla over i kjelleren. Skraperoboten sørger for at spalteplanken holdes ren – en forutsetning for rene liggebåser.

– Jeg valgte en fôringsløsning med mekanisk kjededrevet Strangko fôringsbord, forteller Torgeir. – Utleggeren går trofast på fjerde året. Jeg har en siloriver i enden. Fôret går rett ned på bandet. Jeg kan selv programmere intervallet fôrutleggeren skal gå. Minilaster ble valgt bort fordi det innebar bygging av et bredere fôrbrett og unødvendig mer manuelt fjøsarbeid, sier Torgeir.

Det er konsentrert kalving på Oppigarden – slik det er på mange gårder i Hemnes. Og ombygginga skjedde i tørrperioden. Det ble heftige tre og en halv måned.

– Men jeg er veldig fornøyd! – Jeg har riktignok ikke et mønsterbruk, men drifta er veldig effektiv. I en familie med små barn og hobbyer må det være tid til noe annet enn gårdsdrifta. Jeg har fortsatt «crosserne». Jeg ville skape en driftsmodell som ga rom for å et godt familieliv og muligheten til å være aktiv med familien i lokalmiljøet også utafor gården. Jeg driver på det jevne, er veldig komfortabel med å ha lite gjeld og passe mengde arbeid. Det er et godt liv her på gården! Men skulle jeg gjort dette på nytt ville jeg leid noe mer arbeidshjelp. Å bygge fjøs på vel 100 dager blir travelt og slitsomt selv for en ungdom som meg.

Innovasjon Norge avslo først hans planer for utbygging. De mente han satset for smått. Planene ble utvidet – og godkjent. Han har nå kvote på over 225 389 liter og hadde 104 prosent leveranse i 2015. Han gleder seg til sesongen starter til høsten. 30 dyr kalver «ute på tunet». Kalvene skilles fra mora etter et døgn og leveransene kan starte etter en flott sommer. Det er godt å være bonde på Oppigarden, sier Torgeir, mens ungene fyller lekebassenget de har i den store hagen.

Millingsjord

• Lise Falkenberg og Harald Millingsjord

• Sønnene Morten Andre (28), Lars Kristian (21) og Hans Andreas (16)

• Areal. 245 dekar eid, 10 dekar leid

• 25,9 årskyr

• Framfôring av okser - 572 gram tilvekst/dag

Harald Millingsjord, Millingsjord

– Jo da, jeg vil overta! Men ikke i gammelfjøset. Vi må bygge og utvide. Og vi må investere i robot!

Kravene var klare da Harald Millingsjord hadde den store alvorlige samtalen med sine fire sønner i 2010. Eldstemann Morten André ville overta på bestemte vilkår. Nå er fjøset bygd og far og sønn driver samdrift fram til 2019.

– Gården her ble kjøpt på auksjon i 1880 og jeg er fjerde generasjon. Jeg fikk skjøte overdratt fra min onkel allerede som sjuåring – i 1966, forteller Harald Millingsjord. – Det var ingen tung skjebne. I 1972 ble det bygd nytt fjøs og jeg har drevet her siden 1980.

På leire

Hemnes kommune har mye leirjord og mye kvikkleire. Gården ligger i rød sone for leire. Geologiske målinger på hele eiendommen viste at nytt fjøs bare kunne bygges på den tomta gammelfjøset står.

– Det ble krevende, sier Harald. – Først sa planleggerne at det ikke var mulig å bygge en god funksjonell og stor nok fjøs der. Men nye øyne kom opp med flere alternativer. Løsningen vår var å bygge det nye fjøset utenpå det gamle. Det gamle fjøset var 26 x 10 meter og hadde 18 båsplasser. Det nye er 30 x 20 meter og gir plass til 41 liggebåser. Sykebinger, kalvebinger og plass til oksene kommer i tillegg. Jeg ønsket en løsning som ga plass til en produksjon på oppimot 300 tonn. Vi er ikke der nå, men bygget skal ikke hindre oss å komme dit. Rådgiver i Tine, Helge Øksendal, lagde en lønnsom driftsplan for 200 tonn. Den forholder vi oss til. Kan vi produsere over dette blir det økt lønnsomhet. Og utviklinga går vel i den retningen på sikt. Dette var også et ekstra godt argument for valget av robot i stedet for melkestall. Roboten ble montert i september i 2013. Vi mener vi har bygd for framtida!

Betong framfor gran

Helgeland er full av gran. Også denne gården har skog. Men da Millingsjord fikk et tilbud på betongfjøs med selvbærende sperrer valgte han bort treverk fra egen skog. Løsningen fra Overhalla Betongbygg ga kort byggetid. Trailer etter trailer kom til bygda med trønderveggene. Fire mann og ei kran brukte en dag på monteringen.

– Det var viktig for meg å slippe ei stolperekke midt i fjøset. Løsningen ble selvbærende sperrer. Det ga større frihet i planlegging av innredningen og gir en bedre funksjonalitet.

Det nye fjøset er lengre og bredere. For gjødselhåndteringen ble det derfor bygd flyterenner med 1,50 meter dybde. Det fungerer godt.

– Vi har ikke gjødselkum på utsiden. Vi valgte en løsning med Duun 400-pumpe og lasterobot plassert i den opprinnelige pumpegropa. Det fungerer godt. Jeg har full overgjødsling med blautgjødsel på ca. 60 prosent av arealet.

Investert ca. 6,7 millioner inkludert eget arbeid

– Og det har vært mye arbeid, sier Harald. – Det er vanskelig å forutse alle utfordringer og overraskelser når en velger ombygging i stedet for nybygg. Derfor er det viktig med mange og gode runder under planarbeidet. Vi som praktikere må sitte sammen med planleggerne og vi må stille kontrollspørsmål ved de fleste forhold. Hvis vi glemmer å spørre «Hvorfor og hvordan» kan det oppstå forsinkelser eller merkostnader. Og særlig gjelder dette på i-mek. I ettertid er det enkelt å si at vi skulle leid inn mer folk. Vi skulle hatt byggeleder, fagarbeidere og kanskje også ansatte i psykisk helsevern, smiler Harald. Men en entreprenør hadde blitt for kostbart for vår lommebok! Men vi har klart det. En flott familie med fire staute sønner «og ei gjev kone» har fått det til. Nå gleder vi oss til at eldstesønnen tar kone og barn med seg og flytter inn i bolighuset på gården. Sjøl har vi restaurert oss en kårbolig 100 meter borti vegen, avslutter Harald.

Ikke helt ferdig

– Vi er ikke helt ferdige med gammelbygget. I fôrsentralen skal vi finne nye løsninger for å utnytte den ressursen på en god måte. Et rom av gammelfjøset har fått ny innredning for å fôre fram okser. Det gir bedre plass til kviger i nydelen.

To fôrutleggere har han slitt ut, og valgte denne gangen å bygge med bredt fôrbrett tilrettelagt for å kjøre ut fôret med minilaster.

– Med dagens teknologi på minilastere er det ikke en optimal løsning. Men jeg har tro på at de finner annen motorkraft enn diesel, eller skaper løsninger som reduserer utslipp og brannfare. For meg fungerer dette. Har du 70–75 dyr som skal fôres må denne jobben gjøres effektivt og på en måte som HMS-messig kan forsvares, sier Harald.