Personlig engasjement

Vi tok en prat med Anja nå i juni og spurte om hvilke kriterier banken hennes stilte for å gi ut lån, SMN har vært med på å gi byggelån når de tradisjonelle landbruksbankene ikke har villet.

– Det vi ser etter når kunden ber om lån til å investere i melkeproduksjon, er om brukerne virkelig brenner for produksjonen de vil investere i, svarer Anja. - De som har en sterk lidenskap som drivkraft til investering takler bedre dårligere økonomi etter bygging, enn de som ikke brenner for det. Videre ser vi på hvordan bruker driver i dag. De som er gode fra før har et større potensial i ny driftsbygning, mens de som driver dårlig i gammel driftsbygning har lite eller ikke noe forbedringspotensial. Deretter ser vi på om investeringen ser ut til å være på et fornuftig nivå, i forhold til gård­ens ressurser. Vi vurderer kvote og sikker arealtilgang. Det har i en lengre periode vært styrt mot større enheter, men det gir nødvendigvis ikke økt produksjon og kostnadseffektiv drift. Om man har mye areal spredt rekker man ikke alltid å gjøre ting skikkelig. Forskning viser at å kjører over 5 -10 km er lite lønnsomt, da dieselforbruket og dekk-kostnad driver opp fôrkostnaden. Vi ser også at jord går ut av produksjon fordi stykkene er for små eller arbeidsomme. Ikke alle skal bli store. Framtidas bruksstruktur er tilpassa bruker eller brukerparet sine ressurser, ikke bare gårdens. Alle må finne ut hvordan de selv ønsker hverdagen sin og ingen kan jobbe 24 timer i døgnet. Alle må ha fri, ikke nødvendigvis med dyre ferier til syden - ferie er å gjøre noe annet. De gårdbrukerne som tar driftslederrollen kan være tjent med å gå opp i størrelse og satse på å ha ansatte. Mens de som liker å melke kua si selv, bør kanskje ha en produksjon som er håndterbar for en driver.

Gjeldsnivå

På spørsmål om gjeldsnivå svarer Anja at de er bekvemme med en investering på 15-20 kroner literen. - Når renten er lav kan de investere opp til 25 kroner literen om det ikke er noe stor gjeld fra før. Belåninga er inkludert all gjeld som skal betales av produksjonen. Det ene regnestykket er betjeningsevnen til den produksjonen du investerer i, det andre regnestykket er hvordan en investering påvirker totaløkonomien på gården. Det er viktig å se på begge! Driftsplanene er mye bedre nå enn for noen år siden. Før så vi at det ofte ble opp mot 400 000 kroner mer i faste kostnader i virkeligheten enn det det var tatt høyde for i driftsplanene, det er mer sikkert nå.

Kvitt deg med gjeld eller invester

Hva om man får avslag fra Innovasjon Norge, lurer vi på. – Vi har før søknaden til Innovasjon Norge blir sendt gitt midlertidig finansiell bekreftelse, svarer banksjefen. - Vi sender den bare om vi har tro på prosjektet. Så om Innovasjon Norge sier nei, kan vi allikevel vi bli med så fremt at betjeningsevnen er på plass, og vi vurderer det som en fornuftig investering for gårdbrukeren. Renta er såpass lav nå at jeg vil oppfordre alle til å enten betale ned på gjeld eller ta investeringene. Det er også viktig å ikke tillegge seg dyre levevaner før man investerer, men holde forbruket nede. Det er vanskeligere å kutte senere. Å vente med investeringer for å få med tilskudd fra Innovasjon Norge gjør at et byggetilbud på 5 millioner kan øke med ca. 200 000 kr årlig med dagens kostnadsvekst. Så kom i gang så fort som mulig! Om det ikke går i hop, se på om det går an å kutte kostnader uten at det går på bekostning av dyrevelferd.

Byggelederen må inn på dag 1

– Jeg vil på det sterkeste anbefale at alle som skal bygge leier inn ekstern byggeledelse før man inngår kontrakter. Om man leier inn fra Tine eller Norsk Landbruksrådgiving har de erfaring med byggeledelse og er en uavhengig sparringspartner. De har sett hva som fungerer. Det trenger ikke å bli dyrere å bygge nytt, for det er mye uforutsett i tilbygg med gammelt. I tillegg kan man få ting billigere om man presser pris. Jeg opplevde en gang at en entreprenør gikk ned 200 000 uten å endre innholdet i tilbudet for å få kostnadskalkylen ned på det nivå gårdbruker og banken syntes var smertegrensa for investeringskostnaden.

Kombinasjonsbruk i stedet for kjøp av kvote

– Å kjøpe kvote nå med dagens priser gjør at det tar lengre tid før du har inntjening på kvoten, sier Anja. Det kan være riktig for noen, men ikke for alle. Det kan være mer lønnsomt å produsere kjøtt hvis man har ledig kapasitet. Kanskje er det et godt alternativ å bygge ut til ammeku eller okser sammen med melkeku om man har jordressurser til å øke produksjonen. Kombinasjonsbruk har blitt dømt nord og ned, men vi ser at det er en veldig fleksibel måte å utnytte gårdens ressurser på. Enten det er med gris, egg eller inn på tunet ser vi at det har bidratt til god økonomi på flere bruk. Melka er stabil, andre produksjoner svinger mer. Det er lurt å ikke putte alle egga i en kurv, men heller spre investeringene.

Hvem mislykkes?

- På de 11 årene jeg har jobbet i banken har jeg ikke opplevd noen konkurser blant bankens kunder. De vi ser sliter følges ekstra opp. Noen finner ut at dette ikke var noe for dem, og da hjelper vi dem med generasjonsskifte. De som sliter har ofte samlivsbrudd og har man det ikke bra produserer man dårlig. Mennesket er både det sterkeste og svakeste leddet. Derfor er det så viktig å se på hva som skal til for at du trives. Personlig tror jeg det er en fordel å være to i drifta, da alle har behov for å bli sett. Det er viktig å se på risikoene i investering, risiko i leie av kvote og jord, risiko om man ikke klarer større produksjon eller om man blir syk.

Hvem lykkes?

- Brukere som har langsiktig mål og delmål de jobber etter har selvsagt et fortrinn, slår Anja fast. - De gårdene som har hatt jevnlige investeringer og vedlikehold på både våningshus og driftsbygninger i tillegg til lavt gjeldsnivå lykkes, men som sagt er det de personlige egenskapene og driven fra brukeren er viktigst. Er du rett person kan du lykkes selv om du må ta alle investeringene på en gang.