Bygde ut i bredden
Med to tilbygg til det gamle båsfjøset ble alle dyra samlet under ett tak med gjennomgående fôrbrett i kufjøs og oksefjøs.
Gran Mellom, Inderøya i Nord-Trøndelag
Solfrid og Arne Reitan
Solfrid har to jenter på 9 og 12 år og odelsgutten på 4 år har de sammen.
Areal på 450 dekar (eid og leid)
Melkekvote på 316 000 liter
40 årskyr
Avdrått på 9 000 kg
Framfôring egen okser pluss innkjøp 80 oksekalver (NRF) i året
Sone 2: kr 4,55 i pristilskudd kjøtt
lr@geno.no
– Mange tenker for vanskelig og mener de er for små til å bygge. Men en må ikke ha robot – det er mange billige brukte melkestaller å få kjøpt.
Arne Reitan tok over gården på Inderøya i 2007. Da hadde han jobbet som lastebilsjåfør mens han drev gården sammen med faren fra 2001 og fortsatte med det til 2010. Da begynte tankene å svirre om bygging av nytt kufjøs, fordi det gamle båsfjøset begynte å bli nedslitt. Kvota var da på 90 000 liter, og planene måtte vike for en gammel drøm: Bygge et nytt og rasjonelt oksefjøs. Men i planen lå det inne at kufjøset skulle renoveres og påbygges fem år senere.
– Da vi kom i gang med full drift i oksefjøset, opplevde vi at det gamle båsfjøset nesten tok knekken på oss arbeidsmessig, og begynte å tenke på å framskynde planene, forteller Arne.
For å få en tilbakemelding om det var liv laga presenterte han et prosjekt for banken med 200 000 liter i kvote, 7 500 kg i avdrått og rente på 7,5 prosent. Hvis dette var mulig å finansiere var han trygg på at byggeplanene kunne realiseres, og banken var positiv.
Hevet taket
Restaurering kan innebære overraskelser, og Arne sikret seg et snekkerfirma med erfaring fra lignende prosjekt tidligere. En utfordring var at det ble bestemt å heve taket i båsfjøset med 80 centimeter. Det nye taket ble gjort ferdig – med lysarmatur ferdig montert – før det gamle ble revet. Selv om dette var fordyrende og de var innom tanken om å heve taket bare over fôrbrettet, angrer ikke Solfrid og Arne på at de tok kostnaden. Luftigere fjøs og nytt lemgulv.
Tilbygg i bredden
Et utbygg på ene siden av det gamle båsfjøset på 150 kvadratmeter med to liggebåsrekker ga 30 liggebåser. To tverrganger forbinder nytt og gammelt, og det er spaltegulv med åpen forbindelse til kjeller. Fôrbrettet i det gamle båsfjøset gir eteplass til alle og det fortsetter over i oksefjøset. Med 10 liggebåser i gamledelen er det nå 40 kuliggebåser totalt. Utbygget ble plassert på betongplatting for lagring av rundballer og der ble det spart noen kroner.
– Jeg synes vi har fått mye husdyrrom for mindre enn et nytt kufjøs ville kostet, slår Arne fast. – Hvis vi skulle bygd nytt måtte det bli bygd på samme tomt som det gamle fjøset.
Opprinnelig plan var kvote på 200 000 liter, men de har blitt tilbudt flere kvoter i ettertid, både leie og kjøp. Disse kvotene har de tatt imot. I 2015 leverte de 287 000 liter, fra 2016 leverer de 316 000 liter. Dette går litt på bekostning av kjøttproduksjonen da de har større behov for plass til kviger.
Oksene betyr mye
Helt til i fjor var det større omsetning på kjøtt- enn på melkeproduksjonen på gården. Kvalitetstillegget utgjør 100 000 kroner og Arne er glad for at statens opprinnelige forslag i jordbruksforhandlingene ikke ble stående. Ca. 30 prosent av okseslaktene havner i O+ eller R-. Tilveksten ligger på 615 gram per dag hittil i år (575 gram siste 12 måneder). Oksene får drank (avfall fra brenneri) og Arne er sikker på at et fôrslag ekstra har betydning for tilveksten (appetittvekker). Skinnegående kraftfôrvogn fordeler kraftfôret på 6 fôringer i døgnet, og erfaringen er at det gir større tilvekst og jamnere klassifisering. Ingen kan være ekspert på alt og Solfrid og Arne kjøper fôringsrådgiving både i oksefjøset som de gjør i kufjøset. Mest mulig kjøtt per plass per dag er rettesnora i oksefjøset.
Løsdrift er framtida
For Solfrid og Arne har erfaringene med løsdrift utelukkende vært positive. De får mer kontakt med dyra, dyra blir veldig rolige og det er mye lettere å se brunst. Kort sagt en helt annen hverdag!
– Når vi ser hvor fornøyde vi er og hvor bra dyra har det vil jeg si at de om er negative til løsdrift ikke vet hva de snakker om.
Melkeroboten synes de bidrar til å gjøre dem flinkere som melkeprodusenter. Selv om Arne innrømmer at han aldri har vært så mye i fjøset som nå, men så er da også produksjonen økt og roboten gir fleksibilitet.
Se tegninger av fjøset på www.geno.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv
Med ett fôrbrett i okse- og kufjøs og utfôring med minilaster er det lite som kan gå galt. Blander og bandfôring har vært oppe til vurdering, men Arne prioriterer ikke denne investeringen ennå da det fungerer så bra som det er.
Solfrid og Arne Reitan trives veldig godt med løsdrift og kombinasjonen melk og kjøtt. De har i tillegg hjelp fra Arnes far, Ivar.
Solfrid jobber i 80 prosent stilling som lærer, og i fjøset har hun ansvar for mye av data/registrering, og sette opp avlsplan. Hun gir toppkarakter til ”Mooving Foor” kalvebinge. Her får kalvene en god start, og det er meget viktig.
Kostnad
Påbygg kufjøs og restaurering båsfjøset alt inkludert (melkerobot) kom på 3,5 millioner kroner. Egeninnsats på grunnarbeid.
Oksefjøset som ble bygd først kostet også 3,5 millioner kroner.
Viktig: Alle dyr under ett tak, gjennomgående fôrbrett, god utnyttelse av det gamle båsfjøset, billig utfôring med minilaster.
87 500 kroner per båsplass/11 kroner per kvoteliter