Kommentar

Melk og kjøtt eller kun fokus på melk?

Erfaringene fra våre naboland viser risikoen som følger med spesialisering av produksjonen.

Sverre Bjørnstad

Administrerende direktør i Geno

sb@geno.no

Kurt Smets driver melkeproduksjon sammen med broren i Belgia, og de sliter med å holde skuta flytende med en melkepris på 25,8 eurocent mens de trenger 32 eurocent for å ha full kostnadsdekning. Les reportasje på side 80.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Over de siste årene har vi gradvis sett en økende spesialisering. Det er flere som nå satser mer ensidig på mjølkeproduksjonen, og selger oksekalvene så fort som mulig. Dette er en naturlig følge av at det har vært mulig å kjøpe kvote og at maksgrensen for kvote ble økt. Likedan er vi inne i en periode der mange bygger. Mjølk vil for mange gi best lønnsomhet pr. kvadratmeter og dermed medføre en strukturendring og en økende spesialisering. På den sammen måten som det er en kamp om areal innendørs skal kjøttproduksjonen også konkurrere om fôrareal ute. Denne kampen har slakteoksene i mange tilfeller tapt. I tillegg til de økonomiske forholdene så er det mange som opplever spesialisering, og dermed faglig fordypning, som motiverende. Kg dagsmjølk og løpende benchmarking med kolleger er en stimulerende øvelse, selv om den ikke bestandig er lønnsom. I tillegg til disse argumentene ligger det for mange også en skjebnetro på at spesialisering er riktig og nærmest en naturlov. Det er den veien det går. Se til Danmark og Sverige, der har de spesialisert. Med dette blikket er det flere som har mistet troen på en langsiktig økonomi i kombinert mjølk- og kjøttproduksjon.

Hva kan vi lære av spesialistene?

Hva er situasjonen for de som har blitt spesialister og hva kan vi eventuelt lære av deres situasjon? Dette perspektivet er det interessant å knytte noen resonnementer til.

I EU er det nå meget dårlig lønnsomhet i melkeproduksjonen. Her finner vi meget spesialiserte produsenter. Både de meget effektive og mekaniserte brukene i Danmark, og de ekstensive produsentene i Irland, har i dag betydelige utfordringer. De sier selv at de klarer ett og kanskje to år med dårlig lønnsomhet, men nå har de store problemer. I England ser vi at det er de med størst kapitalkostnader og innleid hjelp, som først får problemer. Før kvotene ble fjernet, hadde de fleste som strategi at de skulle møte reduserte priser med økt produksjon. De fleste hadde et komparativt fortrinn som skulle gi konkurransekraft. For Irland var det lave kostnader, for Danmark høy effektivitet, for Holland høy effektivitet og sterk næringsmiddelindustri og så videre. Omtrent samtidig med avvikling av kvotene ble det innført handelsrestriksjoner mot Russland som ble fulgt opp med importforbud fra Russlands side, og etterspørselen i Kina ble redusert. Dette var utenfor det den enkelte kunne påvirke. Prisfallet som fulgte var det ingen som forutså. Kombinasjonen av økende andel innkjøpte fôrmidler, høye kapitalkostnader og innleid arbeidskraft, gjør det krevende å kutte kostnader så det monner. Svaret for mange ble å øke produksjonen, og når mange foretar denne tilpasningen forsterkes problemet. Tidligere ble markedet balansert gjennom at mange sluttet og med det ble antall kyr redusert. I Danmark er det flere tilfeller av at produsenten går konkurs, men banken sikrer videre drift. Dermed reduseres ikke produksjonen, og situasjonen kan bli langvarig.

Økt sårbarhet

Erfaringene fra andre land viser at med spesialisering øker sårbarheten. Flere tilpasser seg en situasjon med mer innkjøpt fôr og dermed en produksjon som i mindre grad er basert på lokale ressurser.

Et annet tankekors med dagens utvikling er at de økonomiske drivkreftene som gir mer fokus på melk og spesialisering, samtidig gjør at det satses på en produksjon der vi går mot markedsutfordringer. Hvis en ikke finner nye anvendelser for mjølka, må produksjonen reduseres når eksporten av Jarlsberg fases ut.

Kjøttproduksjon som buffer

På kjøtt er det rom i markedet, og det settes nå inn sterke virkemidler for å øke produksjonen. Dette gir muligheter til å lage seg buffer mot framtidig svingninger i lønnsomheten på mjølk. I Sverige ga mjølkeprodusenter i vinter uttrykk for at det var på kjøtt de tjente penger. Dessverre hadde de redusert innsatsen her gradvis over flere år. Kjøttproduksjonen gir en mulighet for mer utnyttelse av lokalt fôr og er mindre påvirket av internasjonale svingninger i fôrprisen. I følge amerikanske studier må vi forvente priseksplosjoner på hvete, soya og mais. Dette som en følge av global temperaturøkning.

Figur. Prisutvikling på melk og kjøtt i Europa.

Klimagunstig

Når en skal nyte storfekjøtt vil mange forbrukere sette pris på å vite at kombinasjonen mjølk og kjøtt gir det desidert laveste klimaavtrykket. Overfor ungdom er dette faktabasert informasjon som gjør inntrykk, spesielt på de som har sett filmen Cowspiracy.

Kombinert mjølk- og kjøttproduksjon får liten politisk oppmerksomhet, men har samtidig lav politisk fallhøyde gjennom at den mottar lite direkte støtte pr produsert kg.

Internasjonalt har storfekjøttprisene variert betydelig mindre enn mjølkeprisen som det framgår av figuren.

Hva lønner seg?

Økonomien i storfekjøttproduksjonen er styrket vesentlig de siste to årene, og med dagens kvotepriser vil vi forvente at flere driftsanalyser vil vise at det er rett å satse på mer kjøttproduksjon framfor kvotekjøp og spesialisering. I tillegg til de økonomiske vurderingene basert på dagens forutsetninger, kan det være på sin plass med en ekstra vurdering av framtidig sårbarhet og vurdere hvor det er markedsrom og hvor markedet setter grenser. Før endelig beslutning tas kan det også være fornuftig å reflektere over situasjonen hos de utenlandske yrkesbrødre som virkelig har spesialisert seg. Mange av dem har opplevd at satsingen som førte dem dit de er i dag var motiverende og faglig spennende. Dessverre var målet ved reisen slutt ikke det de så for seg.