Målene med undersøkelsen

Målene med undersøkelsen for Geno var å:

• Kartlegge utviklingen av kvaliteten i semintjenesten og avlsrådgivningen over år

• Måle effekten av ny strategi – sammenlignet med tidligere år

• Måle utviklingen i bruk av avlsplan

• Måle tilknytning til eierorganisasjon

• Plukke ut områder for tiltak og peke på interessante funn

  Tabell 1. Vurdering av semintjenesten. Tall over 3 er større enn gjennomsnittet.

  Gjennomsnitt
  5,08	Serviceholdning hos inseminørene
  4,91	Smittevernrutiner hos inseminørene
  4,73	Produktkunnskap hos inseminørene
  4,57	Samsvar mellom oksene i dunken og oksene i avlsplanen
  4,82	Utførelse av drektighetskontroll
  4,51	Inseminørene gjør en god jobb som selgere/ambassadører for Geno
  4,84	Inseminørene strekker seg for å imøtekomme mine ønsker/behov

Strategiske mål i Geno

Generelt virker det til å være stor oppslutning om Geno sine mål. Mange er enige i at Geno bidrar til å øke lønnsomheten på sin gard og sørger for å få kalv i kua til en akseptabel pris. Det er generelt stor støtte til Geno sin satsing på innovasjon og forskning og utvikling.

Støtten til Geno sin internasjonale satsing virker til å være større enn for to år siden. Denne støtten er i gjennomsnitt noe lavere i Rogaland enn ellers. Hele skalaen fra svært enig til svært uenig er benyttet av svarerne i Rogaland, så det er stor variasjon mellom bøndene på akkurat dette området.

GS (genomisk seleksjon)

Genomisk seleksjon har fått betydelig økt fokus de siste to årene, og Geno ser at kunnskapen har økt, men med den øker også ønsket om mer kunnskap. Det kommer vi til å ta med oss på høstmøter og andre møter framover. Vi legger også ut webinarer om GS for deg som ønsker å lære mer når det passer for deg selv.

Produkter og tjenester

Sammenlignet med målingen for to år siden, er det færre som mener at «Holstein vurderes som mer aktuell melkerase nå enn for tre år siden».

Det ser ut som Geno kan forvente økt semin på ammeku nesten i alle fylker, mest i Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold og Østfold.

Fanghekk – lær av eierinseminørene

Fanghekk ved inseminering av kviger er lite brukt mange steder. Det er en mye større andel av eierinseminørene som benytter fanghekk (82 prosent) enn for de som har leid inseminering (54 prosent når semintekniker og 59 prosent når veterinær inseminerer).

Inseminering alene uten hjelp skjer i større grad der det er semintekniker som inseminerer (28 prosent av alle teknikerinseminasjonene) sammenlignet med når veterinær inseminerer (7 prosent av alle veterinærinseminasjonene). Det er også helt tydelig større tilstedeværelse ved inseminasjon når veterinær utfører jobben sammenlignet med semintekniker.

Andelen som planlegger å øke andelen kjøttfe inn i bruksdyrkrysningen i besetningen har økt litt (fra 2,3 til 2,7), og høgest score i Aust Agder, Buskerud, Rogaland og Vest Agder.

Det er åtte prosent som vurderer å skaffe seg aktivitetsmåler/Heatime, mens 28 prosent svarer at de allerede har og 63 prosent sier de ikke bruker aktivitetsmåler.

Produsentlagene

De fleste som har svart, mener at Geno er godt synlige i produsentlagene, men det er forbedringsområder på å blant annet å synliggjøre Geno-kontaktfunksjonen spesielt i de nordligste fylkene. De som ikke har deltatt på produsentlagsmøter, er mer skeptiske til Genokontaktfunksjonen enn de som har vært aktive.

Deltagelse på produsentlagsmøter

De med løsdrift (75 prosent) er mer aktive enn de med båsfjøs (56 prosent). Det samme gjelder de med robot sammenlignet med andre melkingssysstemer, og de med flest kyr er prosentvis mer aktive sammenlignet med de med færrest kyr. De med høgest ytelse er mer aktive enn de med under 7 000 kg i ytelse. Det er også en større andel som om to år driver med storfe som nå og/eller har utvida både melk og kjøttproduksjonen, blant de som deltar på produsentlagsaktiviteter.

SpermVital

SpermVital benyttes mest for å få problemkyr drektige og for å erstatte dobbeltinseminasjon

ifølge svarerne i denne undersøkelsen. Også det å øke drektighetsgraden generelt har ganske høg score. SpermVital har minst andel brukt i Vestfold og størst andel i Finmark. Mest fornøyde med SpermVital er brukerne i Finmark og Nørd-Trøndelag, minst i Aust-Agder og Sogn og Fjordane.

Eierinseminørene er de som scorer høgest på å bruke SpermVital for å få større frihet i arbeidsdagen, men samtidig er det en stor andel eierinseminører som ikke bruker SpermVital.

Semintjenesten

Når du leser tallene i tabell 1, så er alt større enn 3, over gjennomsnittet. Generelt får inseminørene høge score på alt, men det er spesielt forbedringspotensial på drektighetskontroll noen steder.

Inseminørene får høgest score som selgere og ambassadører for Geno i Vest-Agder og Vestfold og lavest i Buskerud, men scorer generelt høgt på alle spørsmål om semintjenesten.

Alle som inseminerer får høge og gode score, men i den grad noen skiller seg ut på ekstra positive tall er det seminteknikerne både når det gjelder å strekke seg for å imøtekomme behov og i å gjøre en god jobb som selgere/ambassadører for Geno.

Avlsplan

Avlsplanen lages mest av bøndene selv i Nordland, Sogn og Fjordane og Troms, mens rådgiver lager flest i de andre fylkene (enkel plan).

Kjøp av avlsplan super er vanligst i Rogaland (26 prosent), Oppland (11 prosent) og Sogn og Fjordane (12 prosent), men her er det nok et større potensial for flinke avlsrådgivere! De aller fleste er veldig fornøyde med sin avlsrådgiver. Der vi har avdekket misnøye, blir det fulgt opp.

Informasjonskilder

Buskap viktigst for alle og geno.no nest viktigst. Men alt i alt er det generelt ørlite lavere score på alle kanalene, og det betyr at det er enda vanskeligere å nå fram enn før, og vi må være presise og målretta i vår kommunikasjon i konkurranse med absolutt alle andre aktører.

Hva tror du om storfeholdet om tre år på bruket?

Mange uttrykker at de har utvida melkeproduksjonen, og det kommer flere melkeroboter i alle de store kufylkene Hedmark, Møre og Romsdal, Nordland, Nørd-Trøndelag, Oppland, Rogaland, men også noen i alle de øvrige fylker.

Kommentarer

Vi takker for alle kommentarene som dere også har gitt undervegs. Geno ser gjennom svarene og vi skal følge opp så godt vi kan både de som er fornøyde og de som er misfornøyde med oss.

Vi kommer også til å presentere fra undersøkelsen på høstmøtene til Geno.