Fruktbarhet

Tidspunkt for oppstart av inseminering etter kalving

En ny studie, gjennomført ved NMBU Veterinærhøgskolen i samarbeid med Geno, viste at man hos friske førstegangskalvere kan starte inseminering fra 40 dager etter kalving.

Cathrine Bjelke

Veterinær på Fron

cabjelke@hotmail.com

Steinar Waage

Professor NMBU

steinar.waage@nmbu.no

Per Gillund

Fagsjef i Geno

pg@geno.no

Studien viser at man hos friske førstegangskalvere kan begynne inseminering fra 40 dager etter kalving, og at det ikke er noe å tjene på å begynne inseminering tidligere. På bildet ser vi veterinær Anita Reiby som inseminerer i besetningen til Øystein Iselvmo i Målselv i Troms.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Geno sin generelle anbefaling er å starte inseminering tidligst seks uker etter kalving. Anbefalingen gjelder for NRF-kyr. Best resultater oppnås når kua har vist minst en brunst før inseminasjonsbrunsten.

Friske dyr, riktig fôring og god brunstkontroll

Undersøkelsen er basert på store mengder data fra Kukontrollen. Her ble avstanden fra kalving til første inseminering (KFI) sett i sammenheng med reproduksjonsresultater hos NRF-kyr. Forutsetninger for tidlig inseminering er at det ikke har vært sykdom eller problemer etter kalving og at det har vært uproblematisk kalving. Sykdom forlenger vanligvis igangsetting av syklus og gir mer omløp. Gode rutiner for brunstkontroll er viktig for å lykkes med tidlig inseminasjonsstart. Man bør ha sett minst én brunst før inseminering, da brunst er nødvendig for at børen skal renses og klargjøres for ny drektighet. I tillegg er riktig fôring viktig for både brunst og drektighet.

Igangsetting av syklus etter kalving

Rundt kalving brytes det gule legemet på eggstokken ned, og kua er etter hvert klar for igangsetting av ny syklus. Produksjonen av progesteron blir lavere, og østrogen (brunsthormonet) «tar over» styringa. Ved denne hormonelle omstillingen bygges nye eggblærer (follikler) opp. Den første eggeblæren som vokser opp, vil ofte gi svake eller ikke observerbare brunster. Den første eggløsningen skjer i gjennomsnitt på ca. dag 25 etter kalving. Undersøkelser har imidlertid vist at tidspunktet kan variere fra dag 12 til dag 97 etter kalving på NRF. Tidspunktet for første eggløsning kan blant annet påvirkes av fôring/energibalanse, sykdom, ytelse, diegiving, årstid og arv. Det er vist i mange studier at sykdom etter kalving medfører forsinket igangsetting av syklus, mere omløp og forlenget kavingsintervall. Dette gjelder for eksempel ved kalvingsvansker, mjølkefeber, tilbakeholdt etterbyrd, mastitt, ketose og haltheter. Forlenget kalvingsintervall ved sjukdom kan variere fra en til 6–8 uker. Studier har også vist at første brunst etter kalving observeres tidligere i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs. Dette kan ha sammenheng med at det i løsdriftsfjøs er lettere å observere endret atferd. Børen trenger omtrent fire uker på å tilbakedannes til normal størrelse etter kalving. Selv ved normal, uproblematisk kalving er det bakterier i børen som må renses ut før ny paring. Sammentrekningen av børen, sammen med brunsten, bidrar til å rense børen og gjøre den klart for ny drektighet.

Hold øye med holdet!

En viktig forutsetning for å kunne lykkes med tidlig inseminering er at dyra er i god energibalanse. Førstekalverne er særlig utsatt for komme i negativ energibalanse og tape hold etter kalving. Studier på NRF og andre raser har vist at stort holdtap (mer enn 0,5 holdpoeng) gir forsinket igangsetting av syklus og mer omløp. Hold derfor nøye kontroll med holdet, både på førstekalvere og eldre dyr.

Studien innbefatter kun friske førstegangskalvere

Det er nylig gjennomført en studie kalt «Undersøkelse av sammenheng mellom intervallet fra kalving til første inseminering og reproduksjonsresultatet hos Norsk Rødt Fe» ved NMBU Veterinærhøgskolen. Her ble flere faktorer undersøkt for å vurdere effekten av KFI (dager fra Kalving til Første Inseminasjon) på reproduksjonsresultatet. Det ble hentet ut data fra Kukontrollen, og alle kyr som hadde sin første kalv i 2010 ble inkludert i studien. Førstegangskalvere ble spesielt valgt ut fordi de er en enhetlig gruppe som vanligvis har færre sykdomshendelser enn eldre kyr. Hensikten var å undersøke effekten av tidlig inseminering hos friske individer. Derfor ble følgende dyr ekskludert fra undersøkelsen: Individer med registrerte kalvingsvansker, dyr som ble utrangert og individer som var behandlet i perioden fra kalving til inseminering. Fruktbarhetsindikatorer som ble undersøkt var blant annet: Prosent ikke inseminert på nytt/ikke omløpsprosent 56 dager (IO56), antall insemineringer per drektighet, kalvingsintervall, og antall dager fra kalving til siste inseminering (KSI).

For tidlig oppstart av inseminering er ugunstig

Det ble laget intervaller av KFI på 10 dager for å kunne analysere og sammenligne grupper. Ved et KFI-intervall kortere enn 40 dager var det mer omløp, og flere insemineringer per drektighet. Ved intervallene lengre enn 40 dager (KFI > 40 dager) var det tilnærmet ingen eller liten endring i omløp og antall insemineringer. Figur 1 viser andelen kyr som ikke løp om ved ulike oppstartstidspunkt (KFI). Dette gjenspeiles også i Figur 2, der man ser at gjennomsnittlig antall insemineringer per drektighet synker kraftig fra insemineringsoppstart ved 30–39 dager til 40–49 dager. Resultatene fra studien viste også at både kalvingsintervallet og tidspunktet for siste inseminering (KSI) var like langt når oppstart var ved 30–39 dager og ved 40–49 dager. Studien viser dermed at man ikke sparer tid ved å begynne tidligere enn 40 dager, da kalvingsintervallet ikke kortes ned.

Undersøkelsen viste at å inseminere tidligere enn 40 dager etter kalving er ugunstig, og gir mer omløp og flere insemineringer per drektighet. Det var i tillegg liten forskjell i målingene ved KFI over 40 dager. Studien tyder på at det kan være gunstig å begynne inseminering fra 40 dager etter kalving for førstegangskalvere av rasen NRF. Forutsetningen er at dyrene er har vært friske, uten problemer i forbindelse med kalving, er i god energibalanse, og at det er gode rutiner for brunstobservasjon.

Figur 1. Prosent ikke inseminert på nytt ved ulike KFI-intervaller. Det er mindre omløp blant kyr inseminert første gang fra 40 dager etter kalving enn de som insemineres tidligere. Fra 40 til ca 100 dager etter kalving er det liten forskjell i forekomsten av omløp.

Figur 2. Gjennomsnittlig antall insemineringer som ble registrert før kalving var lavere ved KFI lengre enn 40 dager enn ved inseminering tidligere enn dette. Etter 40 dager vises en mindre bratt kurve og det er forholdsvis liten forskjell i antall insemineringer.