Leverer tilpasset rådgiving

Line Bergersen fra Tine Rådgiving leverer rådgivning tilpasset brukerparet. Line er nøkkelrådgiver og vet at brukerparet ønsker konkrete råd for en enkel og effektiv produksjon. Nå har hun levert Mjølkonomi til brukerparet. Magny er regnskapsfører og har eierforhold til tallene. Så langt er Magny skeptisk til hvor omfattende en slik analyse bør være i forhold til splitting av kostnader på ulike driftsgrener. I området lager regnskapslaga på Jæren og Dalane driftsgrensanalyser. Mange bønder er fornøyd med det tilbudet og ikke minst statistikksamlinga med ulike driftsgrener med gjennomsnittstall og «beste» og «dårligste» tredjedel.

Tine Mjølkonomi som er produktet som Tine Rådgiving leverer har den styrken at den kombinerer tall fra Kukontollen (produksjonsdata) med regnskapsdata (gårdregnskapet). Tine Mjølkonomi er videreutviklet fra Tine Effektivitetskontroll. Det er en driftsanalyse av mjølk-og storfekjøttproduksjonen. Nøkkeltall som mjølk-fôr, kjøtt-fôr og kostnaden til grovfôr er viktige tall for å avsløre hvor potensialet for forbedring ligger. Historikk på egen gard og eget resultat sammenlignet med referansegrupper gjør det mulig å avsløre potensiale for forbedring.

– Dersom noe annet ikke er avtalt så brukers avskrivninger direkte fra resultatrapporten, og kostnader fordelt på driftsgrener fordeles skjønnsmessig i samråd med bonden. Det gjør at produsenten kan få en grov analyse med et tidsforbruk på 2-3 timer. Kanskje er det godt nok for de fleste, sier Line.

Det som blir avgjørende er at både bonde og rådgivere bruker tallene for å videreutvikle drifta.

Analyse av driftsgren okser

På spørsmålet mitt om hva som kjennetegner økonomien i kjøttproduksjon hos brukerparet Byberg svarer Line at fordi tilveksten er høy blir fôrforbruket per kilo kjøtt lavt. Når oksene i tillegg klassifiseres i O+ og R- tas det og ut en brukbar kjøttpris og resultatet blir middels kjøtt – fôr (kjøttinntekter minus variable fôrkostnader). Kraftfôrforbruket er sju kilo per kilo kjøtt. Dekningsbidrag per årsokse er et viktig måltall, det forteller hvor mye du har igjen til å dekke faste kostnader og arbeid per okseplass.

Levende fram til slaktekroken

Kalvetap er noe Stein Ove fokuserer mye på. Det har vært trøbbel med kalvehelsa. Nyfjøset har ikke svart til forventingene der, det vil si Stein Ove er viss på at det er driftsopplegget med kalvinger gjennom hele året som er utfordringa. Kalveavdelinga er aldri tom slik at den kan vaskes ned. Hadde det vært ei avdeling til hadde situasjonen vært en helt annen.

– Det er arbeidskrevende å holde liv i kalvene fram til avvenning. Diarè er først og fremst problemet. Det har gått med store mengder elektrolyttblanding, men etter at vi startet med å fôre kalvene i kalveautomat med full mengde mjølk i tillegg til saltbalanse så har de overlevd. Det er bra, sier Stein Ove.

Nå står en ny kalveavdeling ferdig utenfor fjøset. Det er romslige kalvebokser fra Gokalven med fire bokser i hver seksjon. Der får nyfødte kalver hver sin boks i frisk luft. Den nye kalveavdelinga koster i underkant av 90 000 kroner og har 12 bokser. Stein Ove mener at han skal flytte kalvene inn når de nærmer seg avvenning, slik at han kan få en gradvis avvenning med bruk av kalvefôringautomaten. Han har ikke prøvd opplegget enda, men han tror det skal bli ganske optimalt. Det å flytte inn kalver ved seks ukers alder, det bør kunne fungere. Da er de robuste.

Også nye fjøs trenger vedlikehold

Det er lett å la være å ta høgde for å avsette en pott til vedlikehold på et nytt fjøs i driftsplanen. Erfaringene brukerparet har gjort er at gulvet ble glatt og det er nå banket slik at kyrne går stødigere, i tillegg blir det i år utvidelse med ny kalveavdeling ute. Det er viktig å ikke sette opp et budsjett som er så stramt at det ikke tar høgde for nødvendig oppgradering. Oppgradering er vesentlig for å nå sine produksjonsmål og øke dekningsbidraget på fjøset. Det var Line som avdekket at kyrne hadde en unaturlig gange og brakte temaet om banking eller rilling av gulv på banen. Gulvet ble banket for da er det mulighet for å rille det senere. Kostnaden til banking var 20 000 kroner på kusida. Så langt har de ikke sett at det er problem med glatte gulv i oksebingene, men de følger nøye med. Det er viktig å unngå skader, et uhell med en okse som snart er slaktemoden koster.

Driftsgren okse

Null hull i individrekka viser at oksene har overlevd kalveperioden og nærmer seg slaktekroken. Stein Ove forventer at der er realistisk at 30 prosent av oksene bør gå i klasse R og resten i klasse O+. Når det gjelder slaktevekt så sikter han på 330-350 kilo, da blir frekvensen av R bra og fett-trekket moderat. Så langt har det vært NRF-okser, men i Avlsplanen framover vil det bli noe kryssing med kjøttfe (bruksdyrkryssing). Kyr som en ikke ønsker å sette på etter kan insemineres med Limousin eller Charolais. Om det blir ei kvige så er det marked for den, mener Stein Ove.

Oksene leveres nær 15 måneder gamle, og Stein Ove er opptatt av å utnytte potensialet for vekst når oksene er mellom 6 og 12 måneder gamle. Erfaringene er og at det å gi oksene litt ekstra med plass ikke er noen ulempe. Oksene må ha plass til å ete samtidig. Stein Ove ønsker ikke å være diesel-/dekkbonde. Svein Ove er og kritisk til hvor langt unna fôret skal høstes, han er sikker på at det å kjøpe inn grovfôr av god kvalitet er et et helt greit valg.

Fôringsrådgiving på oksekjøttproduksjon

– Det er en økende etterspørsel etter fôringsrådgiving på kjøtt, sier Line. Kjøttprisen er bedre enn på mange år, samtidig som kvoteprisen er faretruende høg. Dermed ser flere muligheter til å ta vare på egen kalv. Slakteriene tilbyr noe rådgiving på kjøtt, men for mange er det like naturlig å henvende seg til Tine Rådgiving. Det betyr nok at noen bør jobbe mer med rådgiving på kjøtt, sier Line.

Etterspørselen etter rådgiving knyttet opp til å bedre klass­ifisering er merkbar.

Lykkes med det en har interesse for

Stein Ove har alltid hatt interesse for storfekjøttproduksjon. Det å sette seg mål og evaluere og korrigere er en naturlig del av driftsopplegget. Grovfôrblanderen er viktig, ei stabil fôring som er lik fra dag til dag med supplering av rett mengde kraftfôr fungerer.

– Høge vekter gir stort volum og med god kjøttpris så blir produksjonsinntektene store. Det er et godt utgangspunkt, avslutter Stein Ove.

Fra Mjølkonomi

Legg merke til: Mjølkonomi viser kjøtt-fôr på 28,27 kroner per kilo kjøtt, noe som er et middels resultat. Magny og Stein Ove sitter igjen med 6 400 kroner per årsokse uten tilskudd.

370 000 kroner i DB (DekningsBidrag) kommer fra driftsgren okse, mens 1,7 millioner kommer fra driftsgren Mjølk, mens ca. 400 000 kroner kommer fra driftsgren kviger. Det totale DB er snautt 2,5 millioner.