Reportasje

Tre strategier

Tre melkebruk og tre eksempler på hvordan franske melkebønder møter framtida.

Erwin Calle (fra venstre), Ludovic Jarligant og Bruno Calle vil heller utvikle sine prosjekter selv og være uavhengige framfor å kjøpe ferdige løsninger. De mener uavhengighet og evne til å ta egne beslutninger er viktig for å overleve som bønder.

Biogass og solcelleenergi

Illustrasjonsfoto

Bruno Calle, Erwin Calle og Ludovic Jarligant driver sammen med 2,5 ansatte et melkebruk i Bretagne nordvest i Frankrike. Eierfordelingen er en tredjedel til hver. Besetningen er på 159 kyr, som melkes av tre roboter. Arealet er på 1 960 dekar, og av dette eier de bare 150 dekar. Leien ligger på bare 12 euro pr. dekar og leiekontraktene er på ni eller 18 år. De dyrker gras på 800 dekar, mais på 940 dekar og korn på 220 dekar. I tillegg til melkeproduksjonen har de tre driverne investert i biogassanlegg som produserer 350 kilowatt og solcellepaneler på flere tak. De driver også produksjon og salg av treflis til fyringsanlegg.

Mer energi

Metangassproduksjonen på gården er basert på husdyrgjødsel og avfallsprodukter (blant annet epleavfall og rapsavfall). De har investert 2 millioner euro i anlegget (15 prosent støtte fra myndighetene), men det skal være inntjent på sju år. Erwan forteller at målet er å øke biogassproduksjonen til 700 kilowatt og produksjonen fra solcellepaneler til 500 kilowatt. Ved å bruke restfraksjonen fra biogassproduksjonen vil de erstatte innkjøpt nitrogengjødsel med egenprodusert organisk nitrogen. I fjøset er målet å øke grovfôrandelen. Nå bruker de 1 700 kg kraftfôr pr. ku og år. Prisen for kraftfôr er 320 euro pr. tonn (ca. NOK 3 kr pr. kg).

Stabil inntekt fra solceller

For strøm fra solcellepanelene kan Bruno fortelle at de får en garantert pris på 60 cent/kilowatt som er langt over markedsprisen i Frankrike. For gassen de leverer får de omtrent 20,5 cent/kilowatt.

– Vi ønsker å satse på energiproduksjon fordi det gir en stabil inntekt sammenlignet med avlinger og melkepris som kan variere mye.

Halm er strømaterialet i liggebåsene.

Ved å «flushe» gangarealene med vann transporteres gjødsla vekk.

Nytt fjøs med to melkeroboter ble bygd i 2010.

Illustrasjonsfoto

- Interessen for holsteinavl er det som får meg opp om morgenen, sier Jean Paul. Han er berømt for genetikken han har fått fram på fjøset sitt.

Genetikken sikrer inntektene

For ekteparet Francoise og Jean Paul Bichon er genetikken det mest spennende med melkeproduksjon. Jean Paul er holsteinentusiast på sin hals, og avlen har båret frukter i form av priser på noen av de mest prestisjetunge utstillingene. Sammen med sønnen Arnaud og en partner til har de 143 kyr og et dyrket areal på 2 090 dekar. En fjerde partner forlot samarbeidet for kort tid siden, og må derfor reorganisere drifta.

Embryo og livdyr

På fjøset er målet til Jean Paul å redusere fôrkostnadene uten at ytelsen går ned. Salg av embryo og livdyr skal gi inntekter til å klare seg i en periode med lave melkepriser.

– Jeg har hatt mer fokus på avlen i besetningen enn på kostnadene, men når Arnaud etter hvert tar over vil det forandre seg, slår Jean Paul fast.

Prisen for ei førstekalvskvige ligger på alt fra 1 000 til 10 000 euro avhengig av stamtavle. For kort tid siden ble det solgt ei kvige for 15 000 euro, men det sier Jean Paul er ekstraordinært.

Illustrasjonsfoto

Trivsel skaper resultater

Bruno Earl Pinel kan med økologisk produksjon ha to ansatte på heltid selv om han har bare 70 kyr. Arealer er på 1 050 dekar (gras på 830 dekar) og ble lagt om til økologisk drift i 2010. Økt lønnsomhet og mer fritid var viktige grunner til omleggingen. Prisen for økomelk i Frankrike er på 44 eurocent (ca. NOK 4,10) som er ca. 17 eurocent høyere enn for konvensjonell melk. Dette gjør at Bruno oppnår et økonomisk resultat til å kunne betale 11,4 euro mer pr. arbeidstime enn gjennomsnittet for EDF-medlemmene.

Velferd for to- og firbeinte

Bruno er opptatt av å vektlegge dyrevelferd i økologiske driftssystemer, men er like opptatt av velferden for de tobeinte.

– At både mine ansatte og jeg trives på jobben skaper inntekter, sier Bruno. – For meg er det viktig med 35 timers uke, at vi har tid til å ta pauser, ha fri to av tre weekender og ha fem ukers ferie hvert år.

Det er stort timeforbruk pr. ku i besetningen, men Bruno planlegger å utvide til 90 kyr for å ha enda en ansatt.

Beite

Beite er en viktig del av driftsopplegget. 400 dekar er avsatt til beite for melkekyrne, og dette er oppdelt i skifter på 10 dekar som roteres. Blir graset for langt på et skifte høstes det. I perioden april til juli brukes det ikke kraftfôr til melkekyrne. I vinterperioden får kyrne fullfôr og ytelsen ligger på 7 200 kg EKM.

Vanndamp mot fluer

Melkingen i 2 x 5-stallen tar to timer morgen og kveld. For å dempe flue­plagen om sommeren er det montert et anlegg som sprer vanndamp i melkestallen under melking og dette har vist seg meget effektivt. Selv om driften er økologisk sintidsbehandles kyr med høyt celletall og kyr som har høy avdrått ved sining og spenene forsegles. Regelverket tillater inntil tre antibiotikabehandlinger før kua ikke lenger defineres som økologisk. Under melking brukes det hele tre forskjellige midler til spenedypping. Et middel er desinfeksjon som anvendes før melking, og så brukes to forskjellige midler morgen og kveld etter melking.

Luftige og enkle fjøsbygg.

Bruno har to ansatte som er meget dedikert for jobben. Han betaler 18 euro i timen for å ha Noemie ansatt, og hun får 10 euro mens 8 euro er avgifter og sosiale kostnader.

Økonomitallene som EDF-medlemmene samler inn gir grunnlag for analyser og diskusjoner. Her fra en workshop på gården til Bruno.