Ytelse øker og kvota blir snau

Med en ytelsesøkning etter ombygging på 1 500 liter så nærmer kvota seg raskt. Siste mjølkeprognose viser at det bør tas grep, overproduksjonsavgiften er nå på 4,20 kroner. Problemkyr kan slaktes og kanskje kan det og være mulig å få til en rimeligere fôrrasjon med Favør 80 sammen med Elite 80 i stedet for Premium 80. Målet er å øke grovfôropptaket, flate ut ytelsen og sine kyrne til rett tid. Med ei nyskrevet avtale på 100 000 liter mer kvote fra 2017 må besetningen være skodd for økt produksjon neste kvoteår. Derfor vil Nils Einar være tilbakeholden med å kvitte seg med kyr som har ei framtid. Han bruker nøkkelrådgiver og fôringsrådgiver. Hvilke kyr/dyr skal beholdes og hvilke skal slaktes. Det blir ei totalvurdering av ytelse, jur tilpasset robot, jurhelse og avlsverdi.

– Det er flere årsaker til en slik respons på ytelse så kort tid etter ombygging, sier Nils Einar. – Fokus på kvigeoppdrett, bedre plass, flere mjølkinger og bedre grovfôr er noen av forklaringene. Målet endres nå fra å få kyrne til å prestere til å redusere ytelsen uten at det skal gå ut over mjølkekvalitet og neste laktasjon. Roboten er kjøpt med tilleggsprogrammet DLM, men så langt er ikke det tatt i bruk.

Mer egenprodusert fôr i rasjonen

Det å dyrke mer grovfôr med rett kvalitet er et av satsingsområdene. Med slepeslangespreder er det mulig å kjøre ut husdyrgjødsel på bratte arealer uten kjøreskader. Lars Einar viser fornøyd fram brattlendt jord uten synlige skader. Gjødselplanen legger sterk vekt på utnyttelse av egne ressurser og de siste årene er behovet for handelsgjødsel redusert betraktelig. Det kjøres ut 6–10 tonn gylle fordelt over to gjødslinger. Arealene som Øvre Kilde disponerer strekker seg fra Mjøsa til Mesnalia. En høydeforskjell på 200 meter. På det arealet som ligger lengst unna brukes kun handelsgjødsel. Noe annet er ikke praktisk uten lagringskapasitet for husdyrgjødsel i nærheten. Også for dette finnes det tekniske løsninger som det kan være aktuelt å finne ut mer om.

– Vi har 180 dekar eget areal og leier 300 dekar og avling og rett kvalitet er viktig. I og med at vi kombinerer mjølkeproduksjon med ammekyr og framfôring av okser har vi rom for ulike kvaliteter med fôr. Siste året har vi fortrinnsvis brukt bare førsteslått til mjølkeproduksjon, sier Nils Einar.

Mye av arealet ligger i skjæringspunktet mellom to eller tre avlinger. År etter år er erfaringa at det å høste en liten tredjeslått ofte går ut over neste års avling. Han er i ferd med å godta at det er best med to slåtter og dagens frøvalg som er Spire vintersterk. Nå ser og Nils Einar litt på om flerårig raigras kan blandes inn. Garden ligger sørøstlendt, og kanskje kan flerårig raigras overvintre.

Landbruksrådgivinga er viktig

På kontorveggen henger skifte-/gjødselplanen lett tilgjengelig. Nils Einar forteller at den følges og noteringer blir gjort underveis i sesongen. Med et så stort spekter av arbeidsoppgaver er det et godt valg å kjøpe inn rådgiving. Et godt eksempel på dagsaktuell rådgiving er gårsdagens oppfølgingstelefon fra Landbruksrådgivinga om at areal som skal sås att nå i august måtte kalkes. Selv om Nils Einar egentlig har en preferanse for det som skjer i fjøset kontra fôrdyrkinga ser han at det er store avlingsforskjeller og ikke minst er det viktig å ha et våkent blikk for kjøreskader.

Kompetanse på teknisk bistand på fôrdyrking og høstemaskiner er et fagfelt savnes. I disse dager er de i gang med vurderinger og utfordringer knyttet til fordeling og bruk av ensileringsmiddel eller om ei rive vil gjøre ensileringsmiddel mer og eller mindre overflødig ved at en tjukk streng tørker raskt og effektivt. Rådgivere er snare til å anbefale ensileringsmiddel, men hvordan det teknisk skal fordeles er det ikke lett å få et objektivt råd om. Maskinforhandlerne blir for subjektive.

Bruker penger på rådgiving

Tilbygget med kostnadsoverslag er tegnet av Tine Rådgiving, og overslaget stemte forbløffende bra med sluttstreken. Driftsplan og fôringsoppfølging leveres og av Tine, og Nils Einar er klar på at han trenger bistand. Mye kan gå galt og marginene er viktig i ei drift med så stort omfang.

Tørrstoffinnhold i melk har vært et tilbakevendende problem. Fôrprøver er tatt, kraftfôrvalget er tilpasset og nivået for kraftfôr styres av fôringsrådgiver. I sene kveldstimer kan Nils Einar se at fôringsrådgiveren er inne på roboten for å sjekke måltall. Nils Einar syns det er trygt å ha slik oppfølging. Nå har Nils Einar og fôringsrådgiveren satt et mål om at 22 FEm per 100 kg melk bør være oppnåelig. Siden oppstart har fôrbruket ligget mellom 30–38. I starten var målet å få dyra til å gå i roboten, og rasjonen var romslig totalt sett. Nå er besetningen over i driftsfasen, og kvota en begrensende faktor.

Grovfôrlinja er svært enkel med Orkel hjulgående fôrutlegger fra 1990, men med nok fôr av lik kvalitet fra dag til dag har Nils Einar og fôringsrådgiveren tro på at det er godt nok. Jakten på er tørrstoff i mjølka fortsetter og sinku- og kvigeoppdrett er og i søkelyset.

På bedringens vei

Ute i fôrsentralen med to tidligere plansiloer bolter nyfødte kalver seg i halmen. Besetningen har en historikk med luftveisproblematikk på kalv. Inne i fjøset har de gjort ulike grep. Fokus på råmjølksforsyning og større mjølkemengde. Besetningen har også kjøpt inn kalver og antall besetninger som det nå kjøpes kalv fra er nå begrenset. Dyretettheten har vært til dels stor. Kalvekasser ble flyttet ut i fôrsentralen, slik at kalvene var der store deler av første måneden. Så ble de flyttet tilbake til fjøset. Det var heller ingen udelt suksess. Nå har Nils Einar tatt i bruk plansiloene, og her er det plass og luft nok. Det er ikke lettvint med mjølkefôringa og slik situasjonen er nå så er det jo helmjølk som er aktuelt og kalvekjøkkenet ligger inne i fjøset. Det som likevel er veldig bra er friskere kalver.

Slår ikke i hjel fluer med kanon

På forbedringslista står også celletall. Etter oppstart så utviklet celletallet seg i riktig retning, men det er likevel for ustabilt. Nå blir det tatt mjølkeprøver hver eneste måned. En tett dialog med veterinær er ett av tiltakene som den nystarta mjølkeprodusenten har satt i verk. Det har resultert i at jodbasert spenespray er byttet ut med mjølkesyrebasert. Den jodbaserte mener veterinær kun skal brukes når en har påvist stor frekvens av smittsomme mastittbakterier.

Mange tanker i hodet

At spekteret for fagfelt er bredt og utfordrende for nystarta bønder er ingen i tvil om. Likevel er møtet med Nils Einar på Øvre Kilde et godt eksempel på hvordan den unge bonden må sjonglere med utrolig mange baller i lufta. Han er likevel godt rustet, vokst opp på gard, tatt utdanning og med en eldre generasjon på garden med stor arbeidskapasitet og kunnskap. I tillegg har Nils Einar samboer som bruker «mor Anne» sine sko nummer 37. Marte er oppriktig interessert og er ofte med i fjøset. En ny arbeids­hverdag med mjølkerobot letter arbeidet utrolig, og en unggutt som tar landbruksutdanning er og viktig i det daglige arbeidet på Øvre Kilde. Nils Einar er opptatt av å bli en bevisst bedriftsleder, se muligheter og bruke rådgivere fra Tine og Norsk landbruksrådgiving. I tillegg jobber han for et nært og tett maskinsamarbeid med gode naboer som gjør det mulig å investere i moderne utstyr og få fordelt kostnadene på mer areal.

Nils Einar sier og at han har vært heldig fordi foreldre alltid har villet bruke ressurser på å utvikle gården og legge til rette for at neste generasjon skal kunne drive som fulltidsbonde. Og det å ha en eldre høyst oppgående generasjon på garden framover er en stor ressurs.