Reportasje

Tregenerasjoners familiebruk

Fra 1990 har melkeproduksjonen på Ranckens Ranch i Østerbotten i Finland blitt utvidet fra 32 til 150 kuplasser. Tre generasjoner driver bruket i dag, og tilhørigheten til gården går 14 generasjoner tilbake i tiden.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Ranckens Ranch, Kovjoki, Østerbotten, Finland

  • Carita og Stefan Häger, deres sønn John og Caritas far Jarl Ek er alle med i driften

  • Areal:1 250 dekar eid og 50 dekar leid pluss 1 500 dekar skog

  • Produserer 1,4 millioner kg melk i året

  • 130 melkekyr (halvparten Holstein og halvparten Ayrshire)

  • Avdrått på 11 431 kg

  • Oksekalvene selges som spedkalver.

  • Tre generasjoner drifter et bruk som er resultat av sammenslåing av flere mindre gårder

Familien Häger venter på bedre melkepris. Bare Putins importstopp belaster melkeprisen med 10 eurocent. Fra venstre Jarl, Carita, Stefan og John. Fjerde generasjon – Johns barn på 1,5 år – var ikke med på bildet.

Det eldste fjøset på Ranckens Ranch er fra 1934. Siste byggeprosjekt ble fullført i 2014 da et lyst og luftig kufjøs med 150 båsplasser, to melkeroboter, kalvingsbinger og plass til 30 spedkalver ble tatt i bruk. Stefan Häger forteller at kostnaden endte på 1,6 millioner euro (NOK ca. 14 millioner) med innredning, i-mek. og fôrsiloer. Finske myndighetene gir investeringsstøtte på 30 prosent og i tillegg er det rentestøtte på lånene. Men med dagens melkepris på 35 eurocent (ca. NOK 3,27) sier Carita at de bare klarer å betale regningene, og at det ikke er noe igjen til å ta ut lønn. Faren Jarl på 88 år, som fortsatt er aktiv, smetter inn at det er fritid som koster penger, og som melkebønder sparer de mye penger på den måten!

Store vindusåpninger gir god gjennomlufting.

Fôrkrybber

Nyfjøset har store vindusåpninger (se bilde) som sørger for mye frisk luft inn i fjøset. Ene siden av fjøset har fire liggebåsrekker. I midten er det to melkeroboter og på andre siden fôrbrett i midten og liggebåsrekke mot begge ytterveggene. Antallet eteplasser blir ca. 100. Carita understreker at de er nøye på at det er fôr tilgjengelig hele tiden, siden det er færre eteplasser enn kyr. De har valgt fôrkrybber og det er en løsning de er meget godt fornøyd med.

– Jag tycker inte om at sopa! Det er Caritas enkle forklaring på valg av fôrkrybber.

De koster en gang i døgnet før fullfôret kjøres ut på kvelden. Da blir det ledig plass i melkerobotene og anl edning til at de lavtrangerte kan gå i roboten uten å forstyrres.

Krosser korn

Fullfôret består av egenprodusert krosset korn, krosset ryps, mineraler og ensilert gras. Blanding av første- og andreslått gir stabil blanding året rundt. Det meste av graset ensileres i plansiloer, men noe legges i rundball og brukes til sinkyrne. For å få nok fiber i blandingen tilsettes det halm og høy. Tredjeslåtten brukes til kvigene sammen med ensilert halm, krosset korn og mineraler.

Fra sju til to fjøs

Etter at nyfjøset ble tatt i bruk er de 100 kvigene blitt oppstallet i det gamle kufjøset, mens oksekalvene selges som spedkalver. Kvigene var før oppstallet i ulike fjøs, og det var arbeidskrevende å stelle i sju ulike fjøs. Skraperoboten holder spaltegulvene i nyfjøset rene og tørre og er også noe som sparer arbeid.

Blanding Ayrshire og Holsten

Carita forteller at de får utarbeidet avlsplan som legges til grunn for insemineringene, men at hun gjør egne vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Utmelkingshastighet, jureksteriør, helse og lynne er de viktigste egenskapene som vektlegges. Omtrent halvparten av besetningen er Holstein og andre halvparten Ayrshire. Carita krysser bevisst inn Holstein på den minste ayrshirekyrne.

– Jeg bruker Holstein på de minste ayrshirekyrne fordi de har 20 centimeter lengre bein, og det er en fordel å få juret opp fra gulvet når de skal melkes i robot, sier Carita.

Sønnen John har siden 2015 stått for insemineringene i besetningen. Han tar seg også av akutte behov for klauvskjæring, mens det brukes innleid klauvskjærer to ganger i året.

Fire liggebåsrekker i ene enden av fjøset, og fôrbrett sentralt og liggebåsrekker mot yttervegg i andre enden. Melkerobotene plassert i midten av fjøset.

Fôrkrybber er valgt for å spare tid på fôrskubbing og soping.

Gårdsutsalg

Ranckens Ranch deltar i en ring som samarbeider om direktesalg til forbruker. Salget skjer uten mellomledd, og de som kjøper henter produktene på avtalt sted. Produktene som de selger på denne måten er råmelk (garantert kalvedanskvalitet), yoghurt naturell og ulike typer oster. Valio, som er det helt dominerende meieriselskapet i Finland, mottar all melk som ikke går til direktesalg.

Litt mer å gå på

Med dagens produksjon på 1,4 millioner liter, mener John at de utnytter kapasiteten med 90 – 95 prosent. Når de nå har kommet opp i det kutallet de trenger, kan de begynne å selektere etter produksjon. Forutsatt god silokvalitet bør dette heve avdråtten. Kvigene skal få tilgang til mosjonsbeite, men med veier på alle kanter av nyfjøset ligger det dårlig til rette for beite for melkekyrne. For kyr i løsdrift er det heller ikke krav om beite for melkekyrne.

Det gamle kufjøset har blitt til kvigefjøs.

På Lelys rangering av alle Lely-gårder i Finland etter proteinproduksjon pr. ku troner Ranckens Ranch øverst.

Finsk melkeproduksjon 2015

  • 2,44 millioner tonn EKM årlig produksjon

  • 284 140 melkekyr (80 prosent med i kukontrollen)

  • 55 prosent Ayrshire, 43,3 prosent Holstein (i kukontrollen)

  • Avdrått på 9 866 kg EKM

  • 39,4 kyr pr. bruk i kukontrollen

(Kilde: Faba)