Hva påvirker klassen?

Kjøttfylden er i stor grad genetisk bestemt. Kjøttferasene som i stor grad er ensidig avlet for slakteegenskaper og tilvekst har en gjennomsnittlig klassifisering som ligger ifra O+ og bedre både for okser og kviger. Når det gjelder NRF-oksene så er bildet mer nyansert. I underkant av 100 000 NRF okser ble slaktet på norske slakterier i 2015, og de hadde en snitt klasse på O (5,33) med en gjennomsnitt vekt på 303,7 kg Hittil i år ligger slaktevektene noe høyere med 313 kg og snitt klasse på O (5,41) som er litt høyere enn 2015. Variasjonen ligger fra P-klassene opp til R-klassene som viser at NRF-oksen absolutt har potensial for å komme i klasse O+ og bedre. Denne forskjellen kan skyldes ulik avlsstrategi i besetningen og bruk av seminokser som avler for kjøtt og ikke. Ved å velge fedre som har høye avlsverdier på kjøtt er mulighetene for å oppnå bedre klasse på avkom større.

En løsning for mjølkebesetninger som har mulighet til det, er å inseminere kyr som skal utrangeres og som ikke egner seg i mjølkeproduksjonen med kjøttfe. Da vil man oppnå både bedre klasse, tilvekst og fôrutnyttelse på avkom etter disse. Figur 2 viser fordelingen av de ulike rasekategoriene i forhold til klassifisering. Middel klasse 5 tilsvarer O, 7 tilsvarer R- og så videre.

Fôring og vekt

God fôring og god tilvekst henger først og fremst sammen med når dyret blir slaktemodent. Sterk fôring vil påskynde veksten og fettavleiringen blir kraftigere på et tidligere tidspunkt (ved lavere vekt) enn ved svak fôring. Så lenge det er dyr som har hatt en god start og bra kalveperiode, er det vanskelig å fôre dyret for å oppnå en bestemt klasse hvis dyrets vekstpotensial er utnyttet. Likevel ser en at høyere vekter og mer fett tenderer til å gi en høyere klasse.

Dyret er slaktemodent når det genetiske potensialet for muskelvekst er mest mulig utnyttet og andel fett på slakteskrotten er tilpasset markedsbehovet. Slakteriene priser slaktet slik at det som er behovet i markedet også gir best pris til bonden. Statistikk fra Animalia viser en sammenheng mellom slaktevekt og klasse hvor andel i klasse O+ har en høyere gjennomsnittsvekt (324 kg) enn okse i klasse O (294 kg).

Fettrekk

Som forventet vil andel overfeite slakt øke når vektene på oksene øker. Hvis fettrekk øker i noteringsprisen så vil også dette påvirke hva som er rett strategi på slakteoksene.

Andelen av overfete slakt har hittil i år gått opp fra 51 til 55 prosent. Det er en stor og økende utfordring med fett fra storfe. Andel feite slakt går opp og forbruket går i retning magrere produkter. Dette gir pressede priser på fett og også overskuddsfett som ikke blir utnyttet i mat.

Det er da oppstått en situasjon med i utgangspunktet for stor produksjon av fett fra storfe i forhold til behovet slik at en kan forvente endringer i størrelsen på fettrekk.

Økonomi

Lønner det seg å fôre oksene tyngre for å oppnå kvalitetstilskudd på flere av slaktene? Her vil det nok være flere ting som virker inn både i forhold til fjøsbygg, tilgang på fôr og tilgang på kalv.

Det er sett på to reelle fjøs som driver med oppfôring av kalv. Se Fjøs A og Fjøs B på neste side. Begge har i de senere årene har økt slaktevektene på kalv både med tanke på kalvetilgang og kvalitetstilskudd. Det er sett på om den valgte strategien har vært lønnsom.

Fortjeneste i å fôre oksene noe tyngre

Med endret kvalitetstilskudd, dagens kalvepriser og gjeldende fettrekk ser det ut til at det kan være en fortjeneste i å fôre oksene noe tyngre for å oppnå høyere klasse. Lønnsomheten vil variere noe med fôringsopplegg og fôringspris samt hvilke muligheter som ligger i bygningen i forhold til plass og dyreflyt.