Helse

Du kan være grønn i løpet av ett år

Kontrollprogrammet og ditt bidrag, er en dugnad. Det er opptil deg om du vil bli grønn neste år. Da hjelper du også naboen og andre yrkesbrødre.

Tekst og foto:
Harald Holm

Prosjektleder Kontrollprogram Bekjempelse av BRSV og BCoV

harald.holm@tine.no

Slusa kan være så enkel.

Hvis de kalvene som er født og fødes i din besetning nå ikke blir utsatt for smitte med BRSV (luftveisvirus) eller BCoV (diare- og luftveisvirus), vil de ved blodprøvetaking når de har fylt seks måneder være fri for antistoffer, altså grønne. Besetningen vil da få grønn status. Med grønn status og en godkjent Besetningsattest Helsestorfe, vil besetningen få status som Helsestorfe besetning. Du har oppnådd bedre økonomi gjennom sykdomsfrihet og betalingstillegg for livdyr, dine yrkesbrødre kan få tak i grønne livdyr og sjansen for smittespredning fra din gård er minimalisert.

Smittevern avgjørende

Dette høres selvsagt enkelt ut, men det er en viktig faktor som du er ansvarlig for. Det er smittevern. Smittevernet i besetningen må være så godt at sjansen for å få inn virus via livdyr, dyrebil og besøkende, blir så liten som mulig. Arbeidet med smittevern er du som dyreeier, leder for. Historisk nysmittes ca. 50 prosent av besetningene hvert år med ett eller begge virus. Det er dette tallet som skal ned.

Livdyr og «fjøsvandrere» viktigste smittekilde

Vi vet mye om hvordan smitte spres. Livdyr er den viktigste årsaken, spesielt når det gjelder smittespredning over store avstander. Lokalt er naboer og andre «fjøsvandrere» viktige å tenke på. Smittefarlig materiale som disse kan dra med seg er møkk, neseflodd og sikkel fra dyra. Dette er skrevet mye om i Buskap nummer 8 i 2016 som du også kan lese på nettet. Skal du blir grønn i løpet av et år må du derfor tenke på følgende punkt:

  • Har jeg mulighet for å levere dyr uten at dyrebilsjåfør må inn i fjøset?

    Utlastingsrampe med fleksible grinder som kan brukes som oppbevaringsbinge, er en relativt enkel og sikker måte å oppnå dette på. Å ha en slik mulighet er spesielt viktig når okser skal leveres. Gode og smale drivganger ut av fjøset er til god hjelp. Her kan løse grinder være en idé.

  • Kan besøkende komme inn og ut av fjøset mitt slik at de ikke tar med seg smitte inn eller drar med seg smitte fra meg til neste fjøs?

    Besøkende trenger ei funksjonell smittesluse. Det må være et tydelig skille mellom rein (besetning) og urein sone. Tape på gulvet er ikke godt nok. Den ureine delen av slusa må være stor nok til at besøkende kan ta av seg fottøy og ytterklær. På den andre siden av skillet skal det stå fottøy og overtrekkstøy som den besøkende kan ta på seg. Diskuter med de du ofte har besøk av, som dyrlege og inseminør, type støvler og hvilke størrelser de trenger. Kostnadene for dette utstyret er mikroskopisk i forhold til det det koster å få inn akutt diaré eller hoste. Overtrekks- frakk skal nå ned over støvelkant.

    I området der besøkende parkerer og går inn i fjøset bør det være drenerende underlag og minimalt med trafikk av gårdens folk.

    Hvis dette er vanskelig å få til er den beste løsningen at også gårdens folk bruker smitteslusa konsekvent (det vil si skifter alltid når denne inngangen brukes).

Aktuelle prøver i din besetning

  • En analyse per år er gratis. Dette gjelder både kjøtt- og melkeprodusenter.

  • Prøver av melk fra førstekalvere. Melk fra 2–4 dyr blandes i et prøveglass for enkeltspeneprøver. Aktuelt hvis du tror det er over tre år siden siste gang virusene «besøkte» besetningen.

  • Blodprøve av kalver (helst fire) som er eldre enn seks måneder. Eneste mulighet for kjøttfebesetninger.

  • Mer informasjon om Kontrollprogrammet Bekjempelse av BRSV og BCoV finner du på animalia.no og storfelhelse.no