Reportasje

Tavlemøter ga mer effektiv ledelse

To utenlandske ansatte byr på noen ledelsesutfordringer. Innføring av Lean og tavlemøter har vært god investering i navet i Glåmdal Biffring.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Gjølstad i Brandval i Hedmark

  • Guri og Erlend Røhnebæk

  • Nav i Biffring med ti satellittbesetninger

  • 330–340 ungdyr (ulike raser) og 60 ammekyr (Charolais)

  • 1 000 dekar (gras 450 dekar, beite 320 dekar, korn 230 dekar)

  • Salg av maxxammonbehandlet korn

Aktuell for bruk av Lean for å effektivisere driften

Guro og Erlend Røhnebæk har klare ansvarsområder. Guri sitt departement er kalvene og inseminering, og Erlend mener forutsetningen for å lykkes med en biffring er at det er en kvinne på hver gård!

Guri og Erlend Røhnebæk har drevet som nav i biffring i ti år. Som nav skal du ha tunga rett i munnen. I oktober kjøpes det inn kalv fra de ti satellittgårdene. Oksene fôres fram til slakt, mens kvigene insemineres. Kvigene kåres og av 150 kviger der det kanskje 100 som får resultat som gjør de salgbare. Satellittenes ønsker om oksevalg og kalvingstidspunkt skal tas hensyn til. Omtrent 40 prosent av kvigene som blir inseminert selges drektige tilbake til satellittene, mens resten selges på det åpne marked. Norturaprisene ligger til grunn for alle kjøp/salg i biffringen, og det er også Nortura som står for avregningene.

Leanstarten

Elisabeth Kluften i Nortura er rådgiver og sekretær i Biffringen og med på alle møter. Erlend forteller at via henne ble de invitert til å bli med som pilotbesetning for å teste ut Lean.

Vi kjøpte inn og tok i bruk tavler, og fikk systematisert mye sier Erlend. – Vi analyserte driften og kom fram til hva vi ville forbedre. For eksempel var det ofte verktøy og andre ting ikke var der vi trengte det slik at vi måtte gå for å lete etter det. De to ansatte vi har var heller ikke flinke til å legge verktøy tilbake på riktig plass etter bruk.

Et forsøk med at hver ansatt hadde sitt personlige verktøy fungerte dårlig i praksis. Da ble det mye bedre da de begynte med fargekoder som forteller hvor verktøyet hører hjemme enten det er i en verktøykasse eller på ren traktor. Selv om det fortsatt vises at verktøyet ikke går tilbake av seg selv, synes Erlend det har blitt mye bedre. Dessuten gjør fargekodingen at det er enkelt å se hvor verktøyet hører hjemme. Bonusen når systemet fungerer er at det spares tid på unødvendig leting og at det er en trivselsfaktor for alle når verktøyet er der det skal være.

Tavlemøter som ledelsesverktøy

Erlend forteller at tavlene som er hengt opp i pauserommer brukes mest i sesongen. På vinteren er det enklere å planlegge og ikke så stort behov for å bruke et slikt verktøy. I sesongen er det imidlertid timinutters tavlemøte hver morgen. Da gjennomgås dagens gjøremål, oppgavene fordeles og de ansatte melder inn ting som må bestilles. Et enkelt tegnet kart sparer tid på å forklare hvor det for eksempel er en jordfast stein som må fjernes. Inntrykket til Erlend er at de ansatte synes det er veldig bra med en slik gjennomgang ved starten av arbeidsdagen. De blir mer involvert og får større mulighet til å komme med forslag til forbedringer. For sin egen del tvinges Erlend til å tenke ut og lage ei liste over hva som skal gjennomgås på forhånd.

Konkrete mål

Konkrete mål er også satt opp på tavlene. Ett eksempel kan være 600 kg med korn pr. dekar, og da forklarer Erlend hva som er viktig for at målet skal nås. På denne måten får de ansatte økt forståelse for betydningen av trykk i traktordekkene og fuktigheten i jord når det kjøres. 1 800 gram i daglig tilvekst på oksene er et annet mål som er satt opp. Det bruker Erlend til å understreke hvor viktig det er at fôrresepten følges.

Står det 5 kg bygg og 15 kg silofôr holder det ikke å fylle fullfôrblanderen på slump, understreker Erlend.

Erlend har inntrykk av at slike konkrete mål virker motiverende. For sin egen del synes han at lederoppgavene blir enklere med daglige møter med fordeling av oppgaver og ansvar og med mål som gir en større forståelse av hvorfor arbeidsoppgavene må utføres riktig.

Noen mål nådd – på tide å komme videre

Erlend innrømmer at når mange av målene med Lean var nådd stoppet det litt opp. Han tror det er viktig at noen coacher brukerne til å komme videre. Lean handler ofte om rutiner og enkle tiltak, men det kommer ikke på plass av seg selv. Erlend mener også Lean har gjort alle mer bevisst på HMS. De har fått laget et sikkerhetsbur (se bilde) til bruk ved inseminering. Guri er eierinseminør og vil med dette få en bedre arbeidssituasjon. Kua eller kvige som skal insemineres blir fiksert både i hodet og for sidebevegelser.

Lean-eksempler

  • Verktøykasser strategisk plassert og med fargekoder på verktøy som hører til hver kasse (spare unødvendig løping etter verktøy)

  • Tavlemøter

  • Målsettinger

  • Kart

  • Ny fullfôrblander

  • Analysert kjøremønster fullfôrblander

  • Insemineringsgrind med fanghekk (unngå skader under inseminering, spare tid på god tilrettelegging)

Ei av tavlene på pauserommet.

Et enkelt kart gjør det lettere å forklare hvor det er noe som skal gjøres.

De egne mordyrene er hovedsakelig Charolais.

Stakker med maxxammonbehandlet korn. På Gjølstad brukes det 100 prosent egenprodusert for. Kraftfôret er Maxammon­behandlet havre og rug. Guri og Erlend har etablert Gjølstad Gård AS, som også selger Maxammonkorn til andre bønder.

Erlend Røhnebæk demonstrerer inseminasjonsburet.