Virus er ikke enkelt å holde ute
Slaktebilen har vært innom og hentet slakt. Da han er kjørt så kommer æ til å tenke på om vi gjorde det rett i dag for å unngå smitte.
Mjølkeprodusent
karilauvdal@gmail.com
Utenfor denne døra skal vi sette opp en binge til alle dyr som blir henta av dyrebilen.
Da prøveresultatet fra melkeprøve tatt av Tine kom så viste den at vi var rød på diaré og gul på hoste. Æ bruker ordene diaré og hoste, for de er lettere å huske enn respiratorisk syncytialvirus og bovint coronavirus. Deretter har vi tatt melkeprøve av førstekalverne og så blodprøve av kalver, men æ må bare konstatere at vi er og blir i rød sone. Selv om vi er grønn på hoste så slo det ut med rød på diaré. Og dette uten at verken folk eller fe har merka noen diaré. Så hva gjør vi nå? Virus er ikke enkelt å holde ute, selv tankbilen kan være smittekilde her. Så derfor har æ begynt å spyle gulvet etter at han har vært her. Smitteslusa er oppjustert med antibakk-flaske. Har hatt en prat med dyrlegen slik at vi er enige om hvilke dører som kan brukes før og etter han har fått på seg støvlene mine. For noen ganger så må han ut og hente noe i bilen, og da er det greit at han ikke stiger igjennom smitteslusa på støvlene mine, men bruker en annen dør. Men er det nok med støvler, kjeledress og antibakk? Skulle han ha fått hansker og munnbind også? For virus setter seg også i nesa. Vi har som sagt også gris, og der er det full påkledning hvis noen skal inn sånn at en ser bare øynene på personen. Og æ sitter med den følelsen at vi må gjøre det samme i fjøset til storfe også.
Ny test
Tine skal jo ta nye tester av melka for å se om det er antistoffer. Da blir det en ny runde med å ta melkeprøve og så blodprøve. Jeg velger nok å gå direkte på blodprøve så lenge vi var rød selv med blodprøve sist. Men hva med alle som har blitt registrert grønne etter ekstraprøve på melk eller blod forrige gang? Der er nok mange som havner på rød liste igjen som meg og som må ta nye prøver. For vår del så kommer det til å ta noen år før den første melkeprøven blir grønn så lenge kalvene slo ut på at de hadde antistoffer i blodet. Men her må vi ikke gi opp håpet om å få bukt med disse virusene.
Henting av slakt
Så var det slaktebilen da. Det er en stor smittespreder. Nå er det slutt på at sjåførene er i fjøset, de står og venter i døra. For tiden har vi ikke plass til å fôre opp okser til slakt, så derfor er det bare kyr og kalver som blir hentet av slaktebilen, og disse er greie å ta ut alene slik at sjåføren bare kan stå og vente. Men da vi hadde okser til slakt så var det veldig greit når de kom inn og hjalp med å få dyrene ut. For å slippe å ha sjåførene til å komme inn og hjelpe, har vi tenkt å lage til en binge på utsiden av fjøsdøra som vi kan sette dyrene inn i før han kommer. Sist de hadde vært her så kom æ til å tenke på lufta som viftene suger inn. Vi har et godt undertrykk, men det forsvinner med en gang ei dør blir åpna. Da slaktebilen står i den døra, så suger en inn lufta som er rundt den og eventuelt virus som måtte være på bilen rett inn i fjøset. Så nå slår æ av viftene når han kommer.
Hvem får varsel?
Her er smitteslusa oppjustert med antibakk og i kassen ligger der overtrekksdress og sko.
Så er vi klar til holdvurdering. Denne kviga skal kalve om 14 dager.
Dyrlegen har ikke fått noe beskjed om hvem som er grønn eller rød av besetningene som er i han sitt distrikt. Tine og de som kjører slakt/livdyr har oversikt slik at de kan prøve å legge opp ruter etter det. Men en dyrlege som vi må ha inn i fjøset har ikke fått det! Da er det slik at vi som ringer etter dyrlege og inseminør selv må ta ansvar og si ifra om vi er i grønn eller rød sone. For er det noen som skulle vært informert er det de som vi må ha inn i fjøset. Men selv om vi sier ifra så er det ikke enkelt for dyrlegene å komme til alle de som er i grønn sone først. For med store distrikt, og de grønne gårdene spredt utover, så kan han ikke kjøre sikk sakk for å ta de først og oss andre etterpå. Så vi må bare passe på å ha ei smittesluse som fungerer. Både med tanke på smitte inn og ut.
Holdvurdering
Å komme så langt at en får registrert holdet på ku er visst veldig vanskelig. En tenker flere ganger at «jo nå må æ se å få registrert de», men uker og måneder går uten at en får gjort noe med det. Men så tok vi oss sammen en dag. Mobilen i den ene handa med appen til Kontrollen og holdplansje i den andre, så var det bare å begynne fra en kant. Dette gikk jo greit, så kan en jo lure på hvorfor det var så vanskelig å få gjort det. Æ har jo holdt et øye med holdet på kyrne når en går der og skjører (skraper ned møkk),men det er ikke like enkelt å huske hvordan så nå 668 ut for en måned siden. Det verste er jo når de holder på å legge på seg og en kommer for sent i gang med å trappe ned på kraftfôret. Her har jeg gått på en smell av og til. Men hvis æ nå kan klare å bruke appen litt oftere så kan det være en klarer å stoppe noen av dem som legger på seg fett. Har nok også vært litt forsiktig i nedtrappingen av kraftfôr. Jeg har begynt ved 100 dager etter kalving og tatt en kg i måneden (250 gram i uka). Men da blir det for mye kraftfor på slutten av laktasjonen. Nå tar jeg 1,5 kg i måneden (400 gram i uka) og noe mer på dem som legger på seg fett.
Kvigehold
En ting er det å passe på holdet på kyrne for de går en bak til daglig og ser på, men kvigene som går i binger glemmer en som oftest å sjekke holdet på. Her er en mer opptatt av å få registrert brunsten slik at en får inseminert de til rett tid. Tidligere har vi sett på hvor gamle de er og inseminert ved 15 måneders alder, men i de siste årene har vi gått mer over til å måle hvor store de er og inseminerer de ved 400 kg. Da kan noen faktisk være ned mot 13,5 måneder. Da vi gikk kun etter alder, så vi at de som var store for alderen ofte blei for feite når de var 15 måneder gamle, selv om de sto på restefôr etter kyrne. Kraftfôret har vi også kuttet ved 12–13 måneders alder, når de holder vekstkurven for 580 kg ved kalving. De får kun mineraler og det beste grovfôret fram til de har tatt kalv, etter det så er det restefôr etter kyrne. Det å klare å ha et godt hold på kyr og kviger er ikke lett, med et smalt fôrbrett og lita besetning. En skulle fôra de individuelt, men det er ikke lett å finne en praktisk løsning på i gammelfjøset, så en får nok bare godta at noen blir litt runde i formene mens andre er helt fine.