Ny teknologi – nye muligheter

Med genomisk seleksjon har husdyravlen tatt steget over i en ny tidsalder og andre banebrytende nye teknologier banker på døra. Perspektivene som åpner seg er enorme, men også følgene av å trå feil.

Embryoteknologien kommer nå for fullt inn i NRF-avlen. Teknologien har utviklet seg og nå kan umodne egg «høstes» fra de genetisk beste kvigene og befruktes i laboratoriet med sæd fra de beste oksene. OPC (Ovum Pick Up) og IVF (In Vitro Fertilisering) anvendes allerede i stor skala internasjonalt, og det synes ikke være særlige etiske betenkeligheter knyttet til dette.

Om genomisk seleksjon har revolusjonert husdyravlen kan genredigering (CRISPR) bli den neste revolusjonen.

Om genomisk seleksjon har revolusjonert husdyravlen kan genredigering (CRISPR) bli den neste revolusjonen. Ved å lære av bakterienes forsvar mot virus har det blitt utviklet en metode for presist å klippe ut et gen og erstatte det med et annet. Hvis dette skjer i kjønnsceller vil genendringen nedarves. Det et nesten for utrolig til å være sant, og det det gjenstår nok adskillig forskning og utvikling før metoden kan bli en integrert del av avlsarbeidet.

Tidligere metoder for å sette inn nye gener har vært unøyaktige. Nå har metodikken blitt langt mer presis og er både enkel og relativt sett billig. Ved genredigering kan resultatet ikke skilles fra det som skjer over mange generasjoner i husdyravlen eller ved naturlige mutasjoner. Genredigerte organismer kan ikke spores slik som mange genmodifiserte organismer der det har blitt satt inn artsfremmede gener. Det er et godt argument for at genredigering ikke bør puttes inn under GMO-regelverket, men få sitt eget.

På humansiden snakkes det om at genredigering kan løse store globale helsemessige og økologiske problemer. Samtidig har amerikansk etterretning satt teknologien på listen over masseødeleggelsesvåpen fordi den potensielt kan brukes til å spre skadelig mutasjoner i store grupper av insekter og mikroorganismer.

Innen storfeavl vil genredigering gi muligheter til å fjerne uønskede gener fra populasjonen på en uovertruffent mye raskere og mer effektiv måte enn tradisjonell arv. Eksempelvis kan en tenke seg å fjerne anlegget for horn, og det er allerede forsøkt gjort av et amerikansk selskap. Eller en kan gjøre storfe resistente mot spesifikke sjukdommer. Det hevdes forskere allerede har utviklet gris som er resistent mot virussjukdommen PRRS.

Et så slagkraftig verktøy som genredigering kan brukes både i det godes og ondes tjeneste, og derfor trengs det regulering både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi må unngå å bli teknologifiendtlige, men nøkternt vurdere om genredigering anvendt på husdyr er akseptabelt ut fra anerkjente prinsipper om bærekraft, samfunnsnytte og etikk. I de etiske vurderingene bør vi – slik Bioteknologirådet gjør – legge menneskers helse, dyrevelferd og miljørisiko til grunn.

En ting er sikkert: Noen avlsselskaper kommer til å ta i bruk genredigering. Fram i tid kan Geno miste konkurransefortrinn hvis teknologien avvises. Inntil vi kommer dit at teknologien er moden nok til å tas i bruk i avlsarbeidet og offentlig regelverk eventuelt åpner for dette må Geno følge tett med på hva som skjer internasjonalt og bygge opp kunnskap og kompetanse på fagområdet. Så får framtida vise om genredigering blir en del av avlsopplegget på NRF.