Fra dansk husdyrforskning

Det er ikke noe nytt at det hentes impulser fra dansk husdyrforskning. I Buskap og avdrått nummer 1 i 1967 bringer signaturen T. H. (som vi regner med er forsøksleder Thor Homb) inntrykk fra det årlige møtet i Landøkonomisk Forsøgslaboratorium. På fôringsområdet var det på denne tiden stor interesse for bruk av kunsttørket og pelletert gras i kufôringa. Danske forsøk viste at graspellets kunne erstatte en del av kraftfôret i danske rasjoner med store rotvekstmengder. Homb referer til tre danske forsøk der 3 – 4,5 kg kraftfôr ble erstattet med graspellets. Stort sett hevdet gruppene som fikk graspellets seg bra, bortsett fra ett der avdråtten gikk ned. En utfordring med graspellets var å finne en produksjonsmåte som ivaretok behovet for struktur i fôret.

Homb referer videre til dansk forsøk med innefôring året rundt. Selv om forsøkene ikke var ferdige, tydet resultatene på mindre haseskader om vinteren når kyrne hadde gått på beite om sommeren. Råmelkstilførselen var et tema da som nå, og danske forsøk viste at det første målet med råmelk førte til en rask økning i blodets innhold av antistoffer, og at ytterligere økning ble oppnådd etter 2. og 3. råmelksmål. Rådet fra dansk hold den gang var at kalven skulle ha minst to liter av den første råmelka innen den var fem timer gammel, og at kalven skulle ha råmelk etter drikkelyst to ganger om dagen de neste fire dagene.