Forskjellig

Krevende sæddistribusjon med GS

Overgangen til genomisk seleksjon (GS) med produksjon av sæden på unge okser byr på noen utfordringer siden yngre okser produserer mindre sæd enn eldre.

Hans Storlien

Leder avdeling for marked Norge i Geno

hans.storlie@geno.no

Erfaringene fra første toppsesong med GS-okser vil bli brukt for å øke tilgjengeligheten på de ulike oksene i år. På bildet har inseminør Sigrun Dahl Storholmen i Verdal fått fylt opp sin sædbeholder.

Foto: Odd Arnfinn Pedersen

Overgang til genomisk seleksjon har ført til at eliteoksene nå er yngre enn tidligere. Dette er svært positivt i forhold til avlsframgang, men kan være utfordrende med tanke på kapasitet da eldre okser produserer mer sæd enn unge okser. Det er spesielt krevende ved produksjon av SpermVital-sæd. Vi har nå vært gjennom er toppsesong med inseminering, der vi ikke kan si oss helt fornøyd med leveringsdyktigheten.

Tilgang på Spermvitalsæd

Årsaken til at det er mer krevende å produsere SpermVital-sæd enn ordinær sæd, er at SpermVital-dosene inneholder 20 millioner sædceller mot 12 millioner i et vanlig strå. Dette gjør produksjonen mindre effektiv. Vi har produsert 3 000 doser med SpermVital-sæd av hver okse som utgjør 20 prosent av totalproduksjonen. Med 25 eliteokser har ikke dagens inseminørbeholdere kapasitet til å ha tilgjengelig SV-sæd av alle eliteoksene. Vi har derfor satt ut et utvalg okser som ikke alltid stemmer overens med ønsket okse på avlsplanen. Det generelle rådet er at det ikke bør benyttes SV-sæd på kyr som er oppsatt med spesielle oksevalg. Ved å velge ordinær sæd er sjansen for å oppnå ønsket okse mye større. Vi vil i nærmeste framtid legge en ny strategi for SpermVital-produksjonen for å få et bedre tilbud og mindre svinn.

Tilgjengelighet på enkeltokser

Enkelte eliteokser har vi ikke klart å produsere nok sæd av. Dette gjelder 11789 Maele, 11801 Siqveland, 11809 Sodstad og 11812 Skau. Alle disse oksene har produsert sæd regelmessig, men antallet sæddoser har vært for lite til å dekke etterspørselen. Etter at ungoksene har blitt borte så stilles det større krav å være tilgjengelig med riktig okse på alle dyr som insemineres. Vi vil se nærmere på Geno avlsplan for å sikre spredning på oksene og en bedre oversikt over behovet for enkeltokser i de ulike distriktene. Tabellen nedenfor viser overraskende at eliteoksene stort sett har hatt et jevnt forbruk. Alle disse oksene startet opp som eliteokser i oktober og derfor sammenlignbare.

Tabell 1 Oversikt over forbruk av et utvalg eliteokser
Oksenr	Navn	Antall doser brukt
11330	Sakshaug	6060
11335	Skjortorp	5411
11471	Vik	6377
11594	Rennan	4998
11655	Sitje	4458
11685	Letnes	5858
11773	Sundlien	1721
11786	Eek	3157
11798	Viastua	6434
11801	Siqveland	7285
11803	Myra	4668
11809	Sodstad	6753
11812	Skau	6771
11813	Boerset	8349

11813 Børset mest brukt

Tabellen viser at det 11813 Børset er mest brukt, mens 11773 Sundlien har hatt det minste forbruket. Børset har høy avlsverdi og har hatt rikelig med sæd tilgjengelig hele tiden, mens Sundlien har litt lav avlsverdi og har heller ikke gått inn i segmentet Tilbudsokser. Det kan også se ut til at Tilbudsoksene har hevdet seg godt i konkurransen med eliteoksene med de høyeste avlsverdiene.

Mål om bedre tilgjengelighet neste år

Dette er første toppsesong med så mange eliteokser ute i markedet samtidig. Vi vil derfor benytte erfaringene fra denne sesongen til å legge forholdene til rette for bedre tilgjengelighet og mindre svinn neste år.