Forskjellig
Kukontrollen

Rapportering av kjønn og hornanlegg i Kukontrollen

Både for kjønn og hornanlegg skjer det feilregistrering i Kukontrollen. Spesielt hornanlegg er en vanskelig egenskap å registrere og mange kollete kalver registreres med hornanlegg.

Olav Østerås

Spesialrådgiver i risikovurdering og data-analyse i Tine

olav.osteras@tine.no

Hornanlegg er ingen enkel egenskap å registrere i Kukontrollen. 25,9 prosent av kalvene etter okser som er homozygot kollete er registrert med hornanlegg.

Foto: Rasmus Lang-Ree

En del av opplysningene i Kukontrollen er ikke lett å kontrollere riktigheten av. Typiske slike variable er kjønn og hornanlegg – altså ytre faktorer på dyret. Under arbeidet med å utrede kvaliteten av Kukontrollen prøvde vi å finne metoder for å se hvor mange mulige feil det var på slike variabler.

Kjønn

Kjønn er jo en sentral variabel som er lett å se og lett å registrere. Feil registrering kan skyldes at det har vært vanskelig å se ved fødsel, eller at det er feil innmelding i datasystemet. For kukalver rapportert som okse vil dette etter hvert bli avslørt når en skal begynne å melde inseminasjon og melkemengder. For okser som er innmeldt som kukalver kan imidlertid dette bli stående til de blir slakta. På slakteriet vil dyra bli klassifisert etter kjønn på bakgrunn av anatomiske deler som finnes på slaktet, slik som rester av jurfeste og rester av penismuskulatur. I og med at slaktedata også innrapporteres til Kukontrollen var det her muligheter til å kryss-sjekke hvilket kjønn som var oppgitt ved innmelding og hvilket kjønn som ble registrert ved slakting. Tallene som ble funnet er vist i Tabell 1 for dyr som er slaktet i 2015.

Tabell 1. Oversikt over mismatch mellom kjønn i Kukontrollen og klassifisering av slakt for dyr slaktet i 2015.

Slaktegruppe

Registrert som hunkjønn i Kukontrollen

Registrert som hankjønn i Kukontrollen

Antall

Prosent

Antall

Prosent

Okse

55

1,82

2 967

98,18

Oksekalv

1 343

13,24

8 804

86,76

Ku

49 895

99,99

6

0,01

Kvige

9 885

98,82

118

1,18

Kastrat

9

0,72

1 249

99,28

Ung okse

659

0,90

72 836

99,1

Ung ku

44 931

99,90

46

0,10

Totalt

106 777

55,38

86 026

44,62

0,49 prosent feil rapportert

Summerer en de dyra som er sikkert feil rapportert for kjønn blir det 893 dyr av 182 656 altså 0,49 prosent. Flest tilfeller var det for okseslakt, dernest for kvigeslakt der mellom 1,1 til 1,8 prosent er feil rapportert. For kyr er prosenten naturlig nok svært lav, noe som dels skyldes at det er blitt en oppretting fra det som er rapportert ved fødsel. En del tvillinger der en er hankjønn og en er hunkjønn, blir gjerne hunkjønnet hos storfe gjerne tvekjønnet, så kaldt FreeMartin. Disse kan være vanskelig å kjønnsbestemme eller klassifisere ved slakting.

Hornanlegg - avhorning

Hornanlegg er også en ytre egenskap som skal rapporteres, og som er vanskelig å sjekke riktigheten av. Geno har muligheter til å sjekke dette med gentest. Flere og flere kalver av NRF-rasen blir nå kollete. Det kan derfor være viktig å få rapportert denne egenskapen rett. Etter hvert som det blir flere kollete kalver, er det en del kalver som hornanlegget ikke synes så lett på ved fødsel, men der anlegget utvikles senere. Etter hvert som veterinærene rapporterer direkte og elektronisk inn til Kukontrollen via Dyrehelseportalen blir avhorning også mer pålitelig. Ved å kryss-sjekke det som er innrapportert som hornanlegg og avhorning kan en se hvor stor grad det er overenstemmelse mellom disse opplysningene.

Data fra kalver født etter 1.1.2014 og før 1.11.2015 (468 034 kalver) viser at 59,0 prosent er registrert med hornanlegg, 21,2 prosent som kollete og 19,7 prosent som ukjent. For kukalver er dette henholdsvis 56,6 prosent, 24,0 prosent og 19,4 prosent og oksekalver 61,3 prosent hornet, 18,7 prosent kollet og 20,0 prosent ukjent. For kalver født i 2015 og 2016 er fordeling av rapportert hornanlegg etter rase vist i tabell 2.

2,8 prosentpoeng flere kollete i 2016 enn 2015

Tabell 2 viser at NRF via avlsopplegget sitt har hatt en økning på kollethet fra 21,7 prosent til 24,5 prosent fra 2015 til 2016.

Kalver blir avhornet bare en gang, så dersom det er flere registreringer i Kukontrollen, tyder dette på dobbelregistrering. Da må det også være rapportert på forskjellig dag. For data fra 2015 og 2016 var det dobbelregistrering på 1 265 (0,6 prosent) av alle avhorningene. Det var trippelregistrering på sju avhorninger.

Tabell 2. Hornanlegg og kollet etter rase hos kalver født i 2015 og 2016. Kun raser med mer enn 1 000 kalver.

Rase

Antall

Prosent hornanlegg

Prosent kollet

Prosent ukjent

NRF

436 128

60,1

23,1

16,9

Jersey

3 281

79,5

6,9

13,6

STN

1 838

2,8

92,6

4,7

Holstein

9 407

81,9

3,7

14,4

Hereford

1 092

9,6

70,6

19,9

Charolais

1 591

25,4

38,6

36,0

Krysninger

37 826

53,2

24,8

22,0

NRF født 2015

223 436

62,4

21,7

15,9

NRF født 2016

212 691

57,6

24,5

17,9

Avhorning opp fire prosentenheter

I alle grupper er registrerte avhorninger økt med ca. fire prosentenheter fra 2014 til 2015 unntatt for de kollete. I 2016 er det samme nivå som 2016, men 2016 kan det fortsatt være noe etterslep selv om de tre siste månedene er fjernet.

Det er vanskelig å vurdere om de 10 prosent som er rapportert som kollet og avhornet virkelig er kollete eller om dette er feil rapportering av kollethet og at de egentlig har fått horn eller nuvler. For å se nærmere på dette er det plukket ut avkom fra 19 okser som er homozygote for kollethet og dermed skal gi bare kollete avkom. Disse oksene hadde 8 950 avkom i aktuell periode. Resultatene for disse sammenstilt med avkom fra okser som har hornanlegg i Tabell 4.

Tabell 3 viser antall kalver og prosent som er avhornet ut fra om de er registrert som hornet, kollet eller ukjent i Kukontrollen for 2014, 2015, og kalver født før oktober i 2016.

År

Hornet

Kollet

Ukjent

Antall

prosent avhornet

Antall

prosent avhornet

Antall

prosent avhornet

2014

157 417

50,0

54 251

10,0

39 729

27,6

2015

155 977

53,9

55 407

11,8

41 214

30,9

2016

103 491

53,2

44 438

12,1

32 221

31,1

Tabell 4. Registrering av hornanlegg samt registrert avhorning fra okser med homozygot kollet egenskap og okser med anlegg for horn.

Oksefedre med homozygot kollet egenskap

Oksefedre registrert med hornanlegg

Antall kalver

8 950

7 531

Registrert med hornanlegg

25,9 prosent

71,2 prosent

Hvorav avhornet

24,7 prosent

59,4 prosent

Kalver registrert kollet

58,6 prosent

14,1 prosent

Hvorav avhornet

5,4 prosent

19,8 prosent

Kalver registrert med ukjent hornanlegg

15,5 prosent

14,8 prosent

Hvorav avhornet

11,0 prosent

41,7 prosent

Alder ved avhorning

I gjennomsnitt er kalvene avhornet 40,6 dager gamle i 2014 og 39,5 dager i 2015 og 38,2 dager i 2016. Mest vanlig var 28 dager gamle i 2014, 25 dager i 2015 og 21 dager i 2016. Offentlige forskrifter sier at kalver skal avhornes før 6 ukers alder (42 dager). Det er totalt 64,3 prosent som er avhornet før 42 dager i 2014, 64,6 prosent i 2015 og 65,4 prosent i 2016. Det er altså et formelt forskriftsbrudd ved 35 prosent av alle avhorninger. Noen av disse er nok gjort på dispensasjon. Selv om gjennomsnittsalderen går ned de tre siste åra er overskridelse av grenseverdien på 42 dager økt.

For kalvene som er avmerket som hornet er gjennomsnittlig avhorningsalder 36,8 dager, for de kollete 46,8 dager og for de med ukjent hornanlegg 44,7 dager. Overskridelse av 42 dagersregelen gjelder 31,7 prosent av kalvene med hornanlegg, 44,8 prosent av kalvene som er registrert kollete, og 43,7 prosent av dem som var rapportert med ukjent hornanlegg. Dette kan tyde på at en del kalver som er kollete eller med ukjent hornanlegg ved fødsel får små hornanlegg som utvikles seint og dermed blir avhornet etter de 42 dagene.

Kukalver blir i gjennomsnitt avhornet når de er 39,7 dager gamle, mens oksekalver blir avhornet når de er 37,4 dager. 35,3 prosent av kukalvene blir avhornet etter 42 dager, mens 33,1 prosent av oksekalvene blir avhornet etter denne alder. Grunnen til at oksekalvene blir avhornet tidligere er sannsynligvis at flere av disse går på salg og skal avhornes før salget. Det ble ikke funnet forskjeller på disse prosentene mellom løsdrift og båsfjøs eller mellom type melkeanlegg.

Alder ved avhorning i forhold til forskrift

Av dyrevelferdsmessige grunner er det viktig at kalvene blir avhornet før de er seks uker gamle slik forskriften sier. Men det er slik at det er en del kalver får hornanlegget seint utviklet, og disse vil naturlig nok bli avhornet seinere. Dette er nå spilt inn til Mattilsynet. At 45,4 prosent av kalvene som er hornete er registrert avhornet er sikkert alt for lite. Dette kan skyldes feil registrering, og at en del i realiteten er kollete. Avhorning av kollete kalver fra okser som er homozygote for kollethet kan tyde på at noen kalver blir avhornet selv om de er kollete. Nå nærmere 60 prosent av kalvene med hornanlegg fra okser med hornanlegg er avhornet tyder det på at Kukontrollen får registrert opp til 60 prosent av alle avhorninger. Det er en stor forbedring fra tidligere år. Vi håper at denne prosenten blir høyere etter hvert, fordi den forteller også noe om nøyaktigheten i registrering av kalvesjukdommer. Den er blitt betydelig bedre de siste åra. Så får vi håpe at det ikke er mange kollete kalver som er avhornet for sikkerhets skyld.