Forskjellig

Buskap for 50 år siden

Økonomi i melkeproduksjonen

Rasmus Lang- Ree

NRF`s avlsutvalg i aksjon. Før kjønnskvoteringens tid…

Foto: Hans A. Hals

Effektivitetskontrollen omfattet bare 30-40 bruk i 1973. De fleste fra Østfoldmeieriet og Drammensmeieriet, men også noen fra Telemark og Rogaland. I Buskap og avdrått nr. 8 i 1973 gjengis noen tall fra 12 av disse brukene, som kan gi et lite bilde av økonomien i melkeproduksjonen for 50 år siden. I snitt hadde disse brukene et dekningsbidrag pr. ku på 4 421 kroner, men mellom brukene varierte det med 2 288 kroner. Avdråtten lå på 5 723 kg, og kraftfôrkostnaden utgjorde 28 prosent av produksjonsinntekten. Artikkelforfatterne Per Westgaard og Einar Stokstads skriver at tallene viser en klar sammenheng mellom melkeytelsen og dekningsbidraget. De skriver videre at trenden er et økende dekningsbidrag og en økende ytelse med stigende kraftfôrmengder. Kraftfôrprosenten ble beregnet til 39,9, som var høyere enn det som ble rapportert i Husdyrkontrollen. Det framkommer også en klar sammenheng mellom høyere prosent høstkalving og høyere ytelse. Det understrekes at materialet er for lite til å trekke noen bastante konklusjoner, og at en må komme tilbake til det når materialet blir større. Effektivitetskontrollen ble høsten 1973 introdusert på landsbasis, inntatt Nord-Norge, og vi kan lese at 650 melkebønder hadde meldt seg på.

Hus for storfe i revidert versjon!

Tidene forandrer seg, og anbefalingene med dem. ”Hus for storfe” ble opprinnelig til som et av tiltakene i storfenæringas handlingsplan for dyrevelferd hos storfe. I dag, 20 år seinere, er arbeidet med dyrevelferd en integrert del av storfenæringas daglige virke. Hovedmålsettingen med boka er fortsatt å vise gode løsninger med hovedfokus på dyrevelferd, rasjonelt dyrestell og også med tanke på HMS (helse, miljø og sikkerhet). Boka kan bestilles i nettbutikken på animalia.no.