Livstidsproduksjon på NRF-kyr i Norge
Både ut fra dyrevelferdsmessige og økonomiske forhold er det ønskelig at kua skal leve lenge.
Livstidsproduksjonen til NRF-kua har i gjennomsnitt har økt med omkring 3000 kg mjølk per dyr fra 2010.
Foto: Tun Media
For at målet om lang levetid for NRF-kua skal oppfylles må den ha god produksjon, holde seg frisk, produsere nye kalver og fungere godt i forhold til ulike bruksegenskaper (lynne, eksteriør med mere). Dette avspeiler seg i egenskapene som inngår i avlsmålet på NRF.
Avlsframgang har gitt lengre levetid
Med avlsmessig framgang forventes det at levetida til kua skal øke og med det også den samla produksjon gjennom hele levetida (livstidsproduksjon). Basert på data i Kukontrollen har vi studert denne utvikling, ved å se på gjennomsnittlig livstidsproduksjon per utrangeringsår (slakteår).
Figur 1 viser at livstidsproduksjonen i gjennomsnitt har økt med omkring 3000 kg mjølk per dyr fra 2010. Dette er et resultat både av økt produksjon og levealder. Vi ser at det nå er betydelig færre dyr som utrangeres før de har produsert 15 tonn og tilsvarende betydelig flere med mer enn 30 tonn i livstidsproduksjon (figur 2).
Figur 1. Utvikling i gjennomsnittlig livstidsproduksjon fra 2010 til i dag
Figur 2. Sammenligning av fordeling av gjennomsnittlig livstidsproduksjon i 2010 og 2022
Avl og miljø
Denne utviklingen er et resultat både av avlsmessig framgang og miljømessige endringer/tilpasninger. Med god fruktbarhet i besetningen, opplever de fleste å ha rikelig tilgang på kviger og med det gode kandidater inn i mjølkeproduksjonen. Det blir da ofte fristende å sette på unge lovende kviger på bekostning av voksne kyr i drifta. Førstegangskalvere forventes å ha lavere ytelse, så totalt sett vil dette være forhold som reduserer livstidsproduksjonen. I tillegg øker den totale kostnaden knyttet til rekruttering.
Noen lykkes med livstidsproduksjon på 40 tonn
Figur 3. Fordeling av gjennomsnittlig livstidsproduksjon ved utrangering per besetning
Figur 3 viser at det er svært stor variasjon mellom besetninger i forhold til dette. I disse beregningene er kun NRF-dyr inkludert og kun besetninger som slakter minimum 10 mjølkekyr per år. Figuren viser at det finnes noen få besetninger som har en gjennomsnittlig livstidsproduksjon på utrangerte dyr på 40 tonn, og en betydelig andel på mer enn 25 tonn. Det betyr at det finnes et potensial for å øke levetida på dyra gjennom å justere drifta. Økt bruk av kjønnsseparert sæd er en strategi for å planlegge påsett allerede ved inseminering av mor til kandidatene. Hovedgevinsten av det er forlenget levetida til produksjonsdyrene i besetningen.