Noen ulemper med bovaer

Bovaer er godkjent som tilsetningsstoff i EU og av Mattilsynet i Norge. Prisen er ca. 3 kr per ku per dag, tilsvarende 1 100 kr per årsku. Dermed koster det ca. 800 kr per tonn CO2-reduksjon (danske tall). Siden Bovaer ikke gir noen produktivitetsøkning i form av høyere fôreffektivitet eller ytelse, blir melken derfor dyrere å produsere.

Ikke tillatt for økologer

Bovaer er ikke tillatt i økologisk produksjon i Danmark, og blir nok ikke tillatt her i Norge heller. Ifølge Debio er det 228 bruk med økologisk mjølkeprodukjon. For at ikke økologene skal falle utenom er det viktig at det blir forsket videre på for eksempel rødalger som kanskje kan godkjennes til økologisk bruk i Norge. Jeg vet at regelverksutvalget for økologisk produksjon er opptatt av det skal komme gode naturlige metanhemmere for økologisk drift som er godkjente.

Rødalger

Rødalger som brukes som metanhemmere er godkjent som fôrråvare og trenger derfor ingen godkjenning hos EFSA/Mattilsynet for å tas i bruk. Det kan derfor også antakelig brukes i økologisk produksjon. Dette ble også prøvd ut i Norge i 2022. Leder for prosjektet, Kim Viggo Weiby, opplyser at rødalgene inneholder bromoform som bidrar til å redusere produksjonen av metan i kuvomma. I det norske forsøket hadde rødalger liten effekt, det skyldtes visstnok tekniske forhold som det kan gjøres noe med.

Danskene sier at det er bare noen få studier på effekten av Asparagopsis (rødalge) på metanutslipp hos melkekyr, akkurat som det også er bare noen få studier som har undersøkt helseaspektene ved bruken. Det er enkeltstudier som viser at Asparagopsis forårsaker betennelse i kuas vom, redusert fôropptak og økt forekomst av giftstoffet bromform i melk. Andre studier har vist god effekt på metanutslipp og at det er ikke innebærer noen risiko for dyra. Rødalgen kan også tilføres via en bolus med langsom frigjøring, over uker og måneder.

Tilgang på rødalger (asparagopsis)

Asparagopsis sprer seg lett og har en aggressiv vekst, noe som vil gi opphav til forholdsregler under produksjonen for å unngå utilsiktede miljøpåvirkninger. Det har også vært utfordrende å dyrke Asparaposis i landbaserte planter. Derfor er ikke Asparagopsis tilgjengelig på markedet i store mengder. Pr i dag vil det ikke ville være mulig å skaffe det i de mengder rødalger som trengs for melkekyr og andre drøvtyggere.

Undersøkelse i USA

Tang fra arten Chondrus Crispus (rødalge) kan være interessant for økologisk mjølkeproduksjon. Det viser et eksperiment i USA med 22 økologiske kyr. Forsøksleddet fikk tang og tare i fôret, tilsvarende seks prosent av rasjonens tørrstoff. Fôring med seks prosent tang i rasjonen hadde en sikker effekt på metanproduksjonen, som falt med 13,9 prosent. Effekten varte i alle de 10 ukene forsøket pågikk. Selv om det er en relativt liten effekt på metan, er det verdt å merke seg at nedgangen skjedde uten at noen endringer i fôropptak, utbytte eller melkesammensetning ble registrert.

Metanhemmere i økologisk produksjon?

Framover blir det viktig å sette søkelyset på noen av de mulighetene vi har for å forske på naturlige metanhemmere. Vi må ikke glemme de økologiske produsentene i det gode arbeidet som MetanHUB gjør for de konvensjonelle produsentene. Det er viktig at økologene får sitt alternativ til metanhemmere slik at de ikke kommer bakpå i klimasammenheng.

Noen i forsknings- og husdyrmiljøet må ta tak og starte forskning på for eksempel rødalger som er naturlige metanhemmere. Vi har også flere andre naturlige metanhemmere. Danskene tester ut treslaget pil som inneholder tanniner, som ifølge litteraturen skal være et av de mest effektive stoffgrupper overfor metandannelse hos drøvtyggere.