Finland et grasland som Norge

Været i Finland minner om Norge, og i mange områder er grasdyrking langt å foretrekke sammenlignet med andre kulturvekster. Graset klarer å utnytte alle vekstdøgnene i en relativt kort vekstsesong, og dette gir muligheter for en relativt høy total biomasseproduksjon. De siste tiårene har det imidlertid vært lite fokus på optimal grasdyrking blant finske bønder. Fokus hos melkeprodusentene har vært å øke besetningsstørrelsen og melkeytelse, mens spredekrav og husdyrgjødselreguleringer har vært avgjørende for hvordan dyrket mark har blitt utnyttet. Siden størrelsen på grasavlingene sjelden måles, har effektiviteten i finsk grasproduksjon vært en godt skjult hemmelighet.

Forskningsprogram for å kartlegge potensialet

Nødvendigheten av å se på gras om en uutnyttet ressurs i finsk melkeproduksjon var opplagt, og resulterte i at Valio, Yara og Luke (Finlands NIBIO) etablerte et treårig forskningsprogram for å kartlegge potensialet i finsk grasproduksjon. Det viktigste fokusområdet har vært å kartlegge avlingspotensialet til gras, gjennom å fokusere på næringsforsyning og vekstrespons hos graset. Tidligere nitrogenforsøk hadde konkludert med at avlingsreponsen flatet ut ved 800 kg tørrstoff. Gjennom Yaras kunnskap om balansert næringsforsyning er bildet dramatisk endret, og man oppnådde avlinger i størrelsesorden 1400 kg tørrstoff (se figur 2). Sammenlignet med dagens gjennomsnittlige grasavlinger i finsk landbruk på rundt 500 kg tørrstoff, avdekket forsøkene et betydelig forbedringspotensial. Verdien av korrekt gjødsling er derfor betydelig, forutsatt at andre vekstvariabler som jordstruktur, pH og drenering er i god tilstand. Ifølge Yara og Valios analyser er det sterkt sammenheng mellom økningen som er oppnådd i grasavlingene og forbedringer i surfôrkvalitet.

Gode nyheter for bedre økonomi

Samarbeidet mellom Valio og Yara har avdekket flere muligheter for å forbedre konkurransekraften I finsk melkesektor. Grasavlingene kan heves betydelig gjennom å optimalisere gjødslingen. Økonomisk er dette svært interessant. For hver 200 kg økt tørrstoffavling sank kostnaden per produsert forenhet med 6 eurocent (NOK ca. 0,54)/kg tørrstoff. Forbedringene oppnådd i grasproduksjonen betydde 4 eurocent (ca. NOK 0,34) forbedret pris/melkeliter. Den viktigste faktoren som påvirket økonomiske resultat på gårdsnivå oppsto fordi økte grasavlinger signifikant senket de variable kostnadene forbundet med å høste graset. Mindre tidsforbruk, færre maskintimer, lavere entreprenørkostnader, samt at faste kostnader kunne fordeles på flere forenheter var viktige forklaringer på forbedret økonomisk resultat. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at den senkede fôrenhetsprisen ved større avling som er referert over, er korrigert for økt bruk av innsatsfaktorer.

Forbedringer allerede første året

En god nyhet er at mange melkeprodusenter kan oppnå forbedringer i avlingsnivå allerede første året. Tidlig gjødsling, korrekt mengde gjødsel ut fra avlingsnivå, balansert gjødsling med alle næringsstoffer samt bruk av bladanalyser for å avdekke næringsunderskudd av mikronæringsstoffer er mulige forbedringsområder. Dessuten bør man fokusere på effektiv bruk av plantevern, gjerne i kombinasjon med YaraVita bladgjødsling. Anbefalingen er at gårdbrukere bør legge en plan for å heve sitt avlingsnivå med 200 kg tørrstoff per dekar som et første steg i sin forbedringsplan. Skal man klare å hente ut hele avlingspotensialet, er dette en større oppgave som krever planmessig arbeid over en lengre periode. Et slikt forbedringsprogram bør gå over en 4–5 års vekstrotasjon.

Økt effektivitet i grovfôrproduksjonen gir mange muligheter for å utvikle gårdens fulle potensial. At man kan benytte mindre grasareal for samme mengde grovfôr, gjør at man kan øke dyretallet på gården, eller eventuelt dyrke andre vekster.

Implementere på ny praksis

Yara og Valio har opprettet et treningsprogram for å hjelpe bøndene til å forbedre grovfôrproduksjonen sin. En av gårdbrukerne som har deltatt i dette forbedringsprogrammet, for å videreutvikle egen grovfôrproduksjon, er ekteparet Soili og Timo Kuusisto. De driver en gård på vestkysten av Finland med 1 260 dekar jordbruksmark og en besetning på 140 dyr.

– Det har vært en åpenbaring å se hvor fordelaktig det har vært å investere i såfrø, bedre jordkultur og næringsforsyning. Større avlinger og forbedret økonomisk resultat er det vi sikter mot, forteller Timo Kuusisto. – I dag er det gjennomsnittlige avlingsnivået 1 100 kg tørrstoff/dekar, men det stopper ikke der. Vi bruker aktivt ny kunnskap, og støtten fra Valio og Yara har i så måte vært viktig for oss, understreker Timo. – Vår gjødslingsstrategi bygger på bruk av Fullgjødsel fordi vi må balansere grasets behov for næring ved høye avlingsnivåer samt bevare jordas næringsstatus for å opprettholde jordas dyrkingspotensial på sikt, avslutter Timo Kuusisto.