Yngstemann skal overta

Camilla arbeider som spesialistsykepleier i 85 prosent stilling, mens Andreas tar på seg brøyteoppdrag om vinteren. De har også seks utleieenheter i bygninger på gårdene de har kjøpt. De har tre gutter, Johannes (24), Georg (22) og Morten (18). Morten skal etter hvert overta gården. Han er yngst, men i 1973 ble det tinglyst odelsfritak på gården. Morten går på Melsom videregående skole, og har hatt landbrukspraksis hjemme. Neste år skal han til Østfold for å ta VG3 Landbruk. Planen videre er å komme hjem og drive i lag. – Vi satser på at gården kan gi levebrød for 1,5 familier, sier Andreas.

Nytt fjøs skulle gi trivsel både for folk og dyr

Da Andreas og Camilla skulle bygge nytt fjøs, satte de fire krav:

• Fjøset skulle utformes og plasseres slik at det var med å skape et godt tun på gården.

• Byggematerialene skulle være slik at det ble minimalt vedlikehold.

• Fjøset skulle sikre god dyrevelferd.

• Det skulle være en god arbeidsplass for røkteren.

I dag er de godt tilfreds med prioriteringene de gjorde i 2007/2008 da de planla bygget. Camilla og Andreas tror ikke de ville gjort noe annerledes om de skulle ha bygget i dag. I gamlefjøset fra 1961 var de kommet opp i en produksjon på 180 tonn og bygningen var maksimalt utnyttet.

– Vi var bevisst på løsningene våre, og brukte nok en del mer penger enn nødvendig, sier Camilla.

I dag åtte år etterpå, ser de resultatene, og er godt fornøyd både med produksjonen og egen arbeidsplass. Fjøset er 24 x 37 meter, og på langsida er plassert servicebygg på 100 kvadratmeter. Det rommer melkerobot, tankrom, teknisk rom, kontor og lignende. Det er med på å gi en fin fasade som passer inn mot tunet. Veggene består av betongelement med overflate av hvit marmor. Bygget har takstoler av tre og fjøset har mønt himling. De ville ha minimalt med treverk som skulle males. Det er en søylerekke langs fôrbrettet. Bygget ble levert av Gråkjær, og Fjøssystemer har levert innredning og melkerobot. Byggetida var seks måneder og kostnaden ble sju millioner kroner inklusive utgraving og ny gjødselkum. De valgte også å gjøre om det gamle fjøset til kalveavdeling.

God plass og godt lys

Fjøset er romslig og har tre liggebåsrekker i kuavdelingen og en rekke på ungdyrsida. Det er liggebåser til 54 kyr inkludert sinkyr. Dessuten er det 36 ungdyrplasser. Det er brede tverrganger slik at det er eteplass til alle dyra ved fôrbrettet. Kalvings- og sykebingen har talle for å sikre godt miljø for ku og nyfødd kalv. Langs mønet er en rekke med åtte lyspunkt plassert. Disse gir svært god belysning over hele fjøset. Armaturen er Agrilight på 400 watt som også ble levert fra Fjøssystemer. Det ble lave installasjonskostnader ved at det er montert bare en lysrekke i hele fjøset. Andreas sier overgangen til melkerobot var like stor som da traktoren kom inn i landbruket. Det er et velferdsmessig skifte både for kua og for bonden. Kua responderte med å øke melkeytelsen 1 500 liter nesten umiddelbart. Det er trivelig å gå i fjøset.

Gjødselkum på jordet

Fjøset er bygd med skrapeanlegg og flyterenne som går til pumpekum i enden av bygget. Herfra har de lagt 350 meter med 300 millimeters rør til ny gjødselkum. Gjødselkummen ligger lavere i terrenget, slik at det er bare å åpne en kran for å flytte gjødsla mer sentralt i forhold til jordene. Og fremfor alt er det billig. Andreas leier entreprenør til utkjøringa på jordene. Plasseringa av gjødselkummen ble også gjort ut fra naboskap til tun og barnehage. Nå har de også mulighet til eventuell utvidelse av fjøset i lengderetningen.

Dyra skulle ut

Camilla og Andreas gjorde et bevisst valg om at dyra skulle ut på beite. Fjøset ble plassert slik at dette ble mulig.

– Dyr har godt av å komme ut, og folk har godt av å se dyr, sier Camilla.

Gården har en privat barnehage som nærmeste nabo. Barnehagen er ikke mer enn 30 meter fra fjøsbygningen, og barna er jevnlig på besøk for å følge med på dyra. Barnehagen bruker nærhet til gården og dyr i sin markedsføring når de skal ha opptak av barn. Kuslipp er vårens høydepunkt, og ungene henger langs gjerdet og bivåner det hele.

Kutta ut fôring med mask

Storparten av arealet blir brukt til fôrproduksjon, og de siste 12 åra har de dyrket 60–80 dekar mais årlig. Normalt gir maisen en avling over 1 000 FEm/dekar, men i dårlige år kan det bli under det halve. Det leies høsting med finsnitter, og maisen ensileres i plansilo. Maisensilasje kommer på fôrbrettet ca. 1. november og er med fram til midt i juni. Graset legges i rundballer.

– Tidligere brukte vi mask fra bryggeriet i Sandefjord, forteller Andreas. – Det var et fint supplement til maisen, men vi fikk problem med sporer og har derfor kutta det ut. Nå fôrer vi med brød, og det er en fin appetittvekker på fôrbrettet. Vi gjorde et bevisst valg på å ikke ha fullfôr, og satset på enkel fôringslinje der rundballer og mais blir kjørt inn ved hjelp av minilaster. Minilasteren er anvendelig til mye inne i fjøset. Det gir lite kostnader og er effektivt.

Bruker målstyring

Når vi går inn på kukontrolldata, ser vi at bonden setter seg mange mål. Både grønne og røde tomler kommer opp på skjermen. May Britt Horntvedt er nøkkelrådgiver på bruket, og hun har også vært med å legge til rette for bruk av Lean i drifta.

Da Morten skulle medvirke mer, var det nødvendig at jeg fikk en del ut av hodet mitt og opp på veggen, sier Andreas. – Vi kjøpte inn tavler og skriver beskjeder på veggen. Serviceliste for roboten er nyttig, men vi burde nok fått opp en tavle til oversikt på kalvefôringa også. Vi har vært så heldig å ha samme avløser i 15 år. Kirsten Åsvang er fast avløser annenhver helg og i ferier. Ellers er hun med etter behov. Hun kan drifta ut og inn, men flere tavler ville nok lette enda mer på kommunikasjon.

Balansert liv

Også i familielivet setter Camilla og Andreas seg konkrete mål.

– Vi har alltid tatt oss ferie, men sjelden på sommeren. Det var et mål at ungene alltid skulle ha opplevd noe utenom landbruket. Hver høst har Andreas og jeg hatt oss en «Hei, er det deg jeg er gift med»-tur, sier Camilla. – Det har vi gjennomført i 27 år, og da er det ingen andre enn Andreas og meg som får bli med.

– Vi trives med arbeidet, gården og dyra, slår Andreas fast. – Etter bygginga bruker vi ikke flere timer i fjøset, men produserer dobbelt så mye. Nå ser de fram til å utvikle gården videre i lag med Morten.