Reportasje

Mer fôr lokalt

Grovfôroverskudd økte motivasjonen for å få ned bruken av kraftfôr.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Tekst og foto

Fliflet samdrift i Lillehammer kommune ­i Oppland

  • Morten Fliflet, Håkon Rustad, Erling Lier, Lars Mork og Inger Johanne Gjestvang

  • 470 000 liter i kvote – full framfôring

  • Ytelse 9 100 kg

  • Redusert kilo kraftfôr per 100 kg EKM fra 32 til 27 siste 12 måneder

Aktuelle fordi de jobber med å øke forbruket av eget grovfôr og redusere innkjøp av kraftfôr.

  

Fliflet Samdrift i vinterdrakt

Fliflet samdrift i Lillehammer i Oppland passerte 10 000 kg i ytelse i 2014. Gjennom en årrekke hadde kyrne prestert godt og kraftfôrforbruket lå fra 32-35 kg per 100 kg EKM. Samtidig hopet det seg opp med et større overskudd av grovfôr. Tida var inne for å endre et velfungerende driftsopplegg. Hadde kyrne et større potensial for å ta opp mer grovfôr og var det rett og slett kraftfôret som begrenset opptaket? Underveis hadde Fliflet samdrift optimalisert og var ganske sikre på at kyrne fikk grovfôr mer enn etter appetitt. Hyppige utfôringer med grovfôr fire ganger per dag, og to på natt i tillegg til at den som steller skyver inntil fôr når utfôringa ikke går var årsaken til at de tok sjansen på å kjøpe DLM (dynamisk fôring – Dynamic Linear Model) som tilleggsprodukt på Lely-roboten. Nå skulle mjølka produseres så kostnadseffektivt som mulig.

Pris på kraftfôr og mjølkepris styrer

Prisene som er lagt inn er avgjørende, men prinsippet i dynamisk fôring er at kyrne testes for om de responderer på kraftfôr eller om de fortsetter å mjølke like bra på mindre kraftfôr. Målet er å utnytte kyrnes potensial for å produsere på det fôret som er rimeligst. Selv om Fliflet samdrift ikke har hatt Tine Mjølkonomi de siste årene så tror de på at grovfôret er ei krone billigere enn kraftfôret levert inn til samdrifta. Derfor er det viktig å utnytte potensialet for grovfôropptak når grovfôret er det fôret som samdriftsdeltakerne ønsker å bruke mer av. I tillegg er det et svært usikkert marked for salg av grovfôr til en forsvarlig pris. Det å starte opp igjen med korndyrking er heller ikke så fristende. Derfor blir dyrking av godt grovfôr som kan brukes i stedet for innkjøpt kraftfôr en svært spennende problemstilling. Dersom de klarer å øke grovfôropptaket med 14 MJ (2 FEm) per ku per dag vil forbruket av grovfôr øke med en rundball per dag. Motivasjonen er en årlig fortjeneste på 5-700 kroner per ku, hvis grovfôret koster 1 krone mindre. En økning fra 56-70 MJ (8-10 FEm) til 80 MJ i grovfôropptak kan kanskje være realistisk. Fokus framover blir kvalitetsfôr for å øke opptaket av eget fôr.

Målet er 25-28 kg per 100 kg ekm

Tilleggsprogrammet ble lagt inn høsten 2015, så nå er det kyr som har en hel laktasjon bak seg med denne måten å styre kraftfôret på. Dersom en studerer kraftfôrnivå på enkeltkyr blir en rett og slett litt sjokkert. Kyr som er på samme laktasjonsstadium og mjølker det samme kan stå på to svært ulike kraftfôrrasjoner. Siste 12 måneder ligger nå kraftfôrforbruket på 27 kg per 100 EKM, så første delmål er nådd. En reduksjon på 5 kg per 100 kilo ekm, tilsvarer 450 kg kraftfôr per ku hvis ytelsen er 9 000 kg. Motposten er mer grovfôr, som finnes på lager.

Suksess hos Fliflet samdrift

  • Fem familier bygde for åtte år siden et fjøs i løpet av et år til åtte millioner, men som fylket mente var verdt 12 millioner, da fjøset stod ferdig. Fjøset rommer 69 plasser til mjølkekyr pluss 12 plasser for sinkyr og plass til full oppfôring.

  • Fem aktive i samdrifta, der alle drar i samme retning og bruker tid gir resultater.

  • Ansvarfordeling etter interesse er en suksess.

  • Oksene responderer på god fôring og tilveksten er nå over 600 gram per dag.

  • Kun en i fjøset om gangen. Det gjør at det kreves fullt fokus de dagene en har ansvar for fjøset.

  • Lokalt engasjement - vært med å utvikle fullfôrmikser

Stabil grovfôrrasjon med få fôrprøver

Fliflet samdrift er opptatt av en stabil fôrrasjon, og DLM er ikke avhengig av å kjenne fôrkvaliteten. Derimot er Fliflet samdrift opptatt av fôringshygiene og å motivere kyrne til å ete mest mulig fôr. Nytt fôr på fôrbrettet stimulerer kyrne til å reise seg opp, gå til fôrbrett og i roboten. Velberget, smakelig fôr kuttes og blandes i fôrblanderen og appetitten er god. Det er tatt ei fôrprøve av den ferdige blandinga som inneholder raigras, 1.slått og 2.slått. Resultatet viser et grovfôr av middels kvalitet, med en forholdvis høg ufordøyelig del (se tabell).

Tabell. Resultat fôranalyse.

TS

Aske

Råprotein

sRåprotein

NH3-N

Råfett

NDF

iNDF

Stiv

Tot syrer

Rest

Sukker

Tyggetid

FV

AAT20

PBV20

NEL20

340

90

175

554

57

39

470

186

0

73

137

35

67

0,50

77

57

6,06

For lang sommer til toslåttsystem

Deltakerne i Fliflet samdrift sliter med lenger vekstsesong, og sist sommer ble 1.slåtten høstet 10. juni, 2.slåtten før 1. august og deretter ble det enten en liten 3.slått eller ei vel lang eng som skulle innvintre. Sommeren 2016 og kanskje spesielt høsten 2016 var varm. Egentlig ønsker Fliflet samdrift seg to likeverdige slåtter, men de siste årene er varmesummen stor og dette blir et stort tema og et dilemma.

Stor aktivitet i fjøset etter utfôring, kyr beveger seg til fôrbrett.

To kraftfôrslag gir billigere og bedre fôring

Fliflet samdrift utnytter kyrnes potensiale gjennom laktasjonen. I botn brukes et kraftfôrslag med stor andel norske råvarer, Favør 80. Utover i laktasjonen får kyrne mer og mer Favør 80 og mindre Energi Premium 80. Opprinnelig ble det satt opp to kraftfôrsiloer for å kunne fôre ungdyrene med et billigere kraftfôr. Etter som tida har gått og fasefôring på ku kom på dagsorden har de erfart at dette er en fornuftig måte å fôre ku på.

Andreas Lier skyver fôr inntil dyra, på ønskelista står robot.

Følger med på helse og fruktbarhet

Frekvensen av mjølkefeber har økt, noe Fliflet Samdrift ikke får helt til å rime. Da de satte inn DLM hadde de en forventing om at kyrne skulle være slankere ved avsining og dermed mindre utsatt for mjølkefeber. De er nå i gang med å blande inn ekstra med halm i rasjonen til sinkyrne, likevel er de litt skeptiske, for de synes kyr i senlaktasjonen blir i for godt hold. Nå har de utfordret sin sparringspartner på DLM til å se litt nærmere på denne viktige problemstillinga.

Fullfôrmikser utviklet i fjøset, med lavt energibehov.

Motivasjon i å utnytte lokale ressurser

Det er forventinger til at slangesprederutstyr med 800 meter med slange kan nå arealet til to av gardene. Optimal utnytting av husdyrgjødsla er noe samdriftsdeltakerne jobber målrettet med. Tidligere var møkka nærmest en belastning, men nå er det økende etterspørsel internt i samdrifta. Selv om deltakerne i samdrifta står for fôrdyrking i henhold til kvotestørrelse, og leverer fôret til samdrifta, så er det ønskelig å se nærmere på hvor mye grovfôret koster og ikke minst grovfôravling. De håper nå at Tine Mjølkonomi er oppe og går etter omlegginga og kan gi gode og viktige svar.

Grovfôr er trolig den viktigste innsatsfaktoren i framtidas mjølkeproduksjon.

Gode oppfølgingsrutiner for vedlikehold og kalibrering – denne tavla er til god hjelp.

Mjølkepris som er brukt er kr 6,50 og kraftfôrprisen er 3,50

Lars Terje Nyhus, Oppstartrådgiver Lely, lars.terje.nyhus@tine.no

Det er ikke noe problem å lage fôrplaner og fôrtabeller som inneholder lite kraftfôr. Det som er fascinerende med DLM er at det gis ulike mengder kraftfôr til dyr som mjølker det samme. DLM egner seg godt i besetninger som bruker mye biprodukter, så som mask, drank, poteter og lignende. Men det ser også ut til at det fungerer godt i besetninger som Fliflet samdrift hvor det er separat fôring. DLM forutsetter apetittfôring. Dyr som får mindre kraftfôr må ha en mulighet til å kompensere med økt fôropptak på fôrbrettet. Fôringa bør også være stabil fra dag til dag. Opptaket av fôr på fôrbrettet bør være minimum 10 kg tørrstoff, og grovfôret bør nok også være av minst middels kvalitet, 6,15MJ/kg TS.

DLM gir ikke høgest avdrått. Hvis man er avhengig av veldig høg avdrått for å fylle kvota, ville jeg avventet å ta i bruk et system som DLM. Men DLM gir økt opptak av grovfôr, lavere kraftfôrforbruk, og sannsynligvis høgere fôreffektivitet i og med vi stort sett oppnår mindre feite kyr.