Helse

Slik skal vi takle MRSA på storfe i Norge

Røktere som har vært i utlandet må testes for MRSA før de slippes inn på fjøset. Slik testing må også gjennomføres for gårdens egne folk etter utenlandsopphold.

Dag Lindheim

Spesialrådgiver beredskap og melkekvalitet, Tine rådgiving

dag.lindheim@tine.no

Hver gang personer har vært i utlandet må det testes for MRSA – enten det er ansatte eller gårdens egne folk.

Foto:iStockPhoto

Staphylococcus aureus er en velkjent bakterie som forårsaker jurbetennelse hos storfe og småfe, og den er en vanlig sårbakterie hos mennesker og dyr. Nå er det påvist en meticillinresistent variant av bakterien (MRSA) i speneprøver fra to dyr i en storfebesetning i Norge (se artikkel på side 32). I 2015 ble MRSA påvist i andre typer prøver fra dyr i to storfebesetninger.

MRSA i en speneprøve

Eieren av den MRSA-positive besetningen hadde sendt inn speneprøver fra syv kyr til Tine Mastittlaboratoriet i Molde som ledd i oppfølging av jurhelsa i besetningen. I prøven fra en av kyrne ble det oppdaget Staphylococcus aureus med et uvanlig resistensmønster. Bakterieisolatet ble sendt til Veterinærinstituttet for nærmere identifisering. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens og undersøker prøver fra dyr, mat og fôr for antibiotikaresistente bakterier. Veterinærinstituttet identifiserte bakterien som MRSA.

Sterkt uønsket

MRSA-bakterier forårsaker ikke uten videre sykdom hos mennesker eller dyr, men svekkede individer kan bli alvorlig syk og det er sterkt uønsket å ha reservoarer av slike resistente bakterier i Norge. Derfor legges det inn stor innsats, både fra myndigheter og næringsaktører, for å holde kontroll på MRSA-situasjonen i landet.

Hvordan sprer smitten seg til husdyr?

Den største smitterisikoen er bruk av røktere som har oppholdt seg i land hvor MRSA-bakterier er utbredt. Norge er, som ett av få land i Europa, fortsatt i en situasjon der vi har mulighet til å stoppe spredningen av MRSA hos dyr og mennesker. For å hindre introduksjon av smitte til husdyr må hver enkelt gårdbruker/dyreeier bevisstgjøres og iverksette nødvendige tiltak i tråd med anbefalingene fra myndighetene. Det er i hovedsak det «kampen» handler om. Alle påvisninger på husdyr i Norge er mest sannsynlig forårsaket av overføring av smittestoffer fra mennesker til dyr. Fra svinebesetninger med MRSA-smitte har det vært påvist videre smitteoverføring til andre besetninger gjennom livdyrsalg, før det primære tilfellet har vært oppdaget. 98,5 prosent av alle MRSA-påvisninger i Norge er gjort hos mennesker, noe som det er viktig å understreke som en motvekt til inntrykket en kan få av forholdene som norske media beskriver – der tilfellene på husdyr får svært bred og sensasjonspreget omtale. Hadde de omlag 2 200 tilfellene som ble konstatert på mennesker i Norge fått tilsvarende omtale, ville trolig tykkelsen på norske aviser mangedoblet seg.

Hvorfor velges ulik saneringsstrategi hos storfe og gris?

Norge er det eneste land som aktivt har sanert for MRSA og på gris har det skjedd ved full nedslakting. Mattilsynet har, etter råd fra Veterinærinstituttet, valgt å satse på smitteforebygging og smittereduserende tiltak i de få tilfellene som har vært på storfe. Dette skyldes at det ute i Europa for øvrig er erfart at MRSA ikke har samme smittekapasitet i storfebesetninger som i grisebesetninger. Blant annet finner en ikke tilsvarende forekomst av MRSA i neseslimhinnene hos storfe som hos gris, og det antas at miljømessige forhold som at det er tørrere i grisehus og langt mer støv, er gunstigere for Staphylococcus aureus enn de inneklimaforhold en har hos storfe. I de få storfebesetningene i Norge som har fått det påvist pålegges restriksjoner og enkelte dyr med påvist smitte slaktes.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet vil komme tilbake med en fyldigere redegjørelse i et senere nummer av Buskap.

Hva skal jeg gjøre?

Det viktigste tiltaket du kan gjøre som dyreeier, er å kreve test for MRSA av røktere som har vært i utlandet og ikke slippe dem inn i besetningen uten smittebeskyttelse (engangsdresser, hansker, fotovertrekk og kirurgisk munnbind) før tilstrekkelig dokumentasjon på test for MRSA er lagt fram. Dersom denne dokumentasjonen mangler, må røkterne kontakte fastlege eller kommunehelsetjenesten for å ta MRSA-prøve. Det gjelder hver gang personer har vært i utlandet, og det samme gjelder for gårdens egne folk som for ansatte.

I tillegg til å gjennomføre MRSA-testing etter utenlandsopphold er det viktig at 48-timersregelen etterleves med hensyn til å unngå å bringe med seg husdyrsykdommer som vi ikke vil ha inn i norske besetninger. I praksis vil det si at alle personer som har vært i husdyrmiljø i utlandet, ikke slipper inn i fjøset før tidligst etter 48 timer. Minst 24 av disse timene skal ha vært tilbragt i Norge. Dessuten må en ta full kroppsvask og skifte klær og sko.

Søk råd hos veterinær for å forebygge

Dersom du har spørsmål om etablering av gode rutiner for å hindre smittespredning, både av MRSA-bakterier og smittsomme dyresykdommer, så ta kontakt med veterinær.

Hold de friske dyra friske og nøl ikke med å teste personer som skal jobbe med norske husdyr for MRSA. Du finner nyttig informasjon hos Mattilsynet (www.mattilsynet.no) og Folkehelseinstituttet (www.fhi.no)