Klauvlidelser og genomisk seleksjon – gode registreringer er viktig
Presise fenotyper kombinert med genotyping gir sikrere avlsverdier for klauvhelse.
Avlsforsker i Geno
cecilie.odegard@geno.no
Innrapporteringen av klauvregistreringer fortsetter å øke, og det meste kommer fra sertifiserte eller andre klauvskjærere. Omfanget på innrapporteringen er avgjørende for å sikre nok informasjon om hver enkelt klauvlidelse i avlsverdiberegningene.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Klauvlidelser inngår i en gruppe egenskaper som blir definert som «enten eller-egenskaper», enten så har kua en klauvlidelse eller så har hu det ikke den dagen man utfører klauvtrimming. De fleste kyr har som regel få eller ingen klauvlidelser registrert i løpet av sitt liv. Ofte kan ei ku bare ha en registrering på en enkelt klauvlidelse. Det er derfor viktig at vi har mange kyr med gode registreringer for alle klauvlidelsene, slik at vi kan beregne en så sikker avlsverdi som mulig for de enkelte klauvlidelsene. Inkludering av genotypeinformasjon kan bidra til mer presise avlsverdier, og kyr som har klauvhelseregistreringer og som blir genotypet bidrar dermed positivt i avlsverdiberegninger.
Det er derfor et stort bonus for hele NRF-populasjonen om mange av kyrne som har en fenotype også er genotypet. For kua selv, vil det bety at hun får en sikrere avlsverdi for klauvhelse, sammenlignet med om hun ikke er genotypet.
Presise fenotyper
For å kunne koble genotype til klauvlidelser er det avgjørende å ha registrering av presise fenotyper. Det er derfor viktig å rapportere inn alle hendelser ved klauvskjæring, også kyr som blir sjekket og funnet å være normale. Bruker man sertifiserte klauvskjærere med mulighet for elektronisk innrapportering skjer det automatisk, og det medfører ikke ekstraarbeid i form av å registrere disse dataene.
I forbindelse med genomisk seleksjon er det viktig at vi har gode og presise fenotyper som registrerer akkurat det vi er ute etter, slik at man klarer å finne en sammenheng mellom gener og fenotype.
Korrigering av miljøeffekter i avlsverdiberegningene
Når det blir beregnet avlsverdier korrigerer vi for miljøeffekter som kan være med å påvirke klauvlidelser. Det tas blant annet hensyn til hvilken besetning kua stod i ved tidspunkt for klauvskjæring. Effekt av besetning sier noe om forholdene ved gården, for eksempel fôring. Andre faktorer som kan påvirke om ei ku får en klauvlidelse og som blir korrigert for i beregningene er om kua står i løsdrift eller båsfjøs, hvor gammel kua er og hvor lenge etter kalving klauvskjæring finner sted.
Antall innrapporteringer øker
Antall innrapporterte hendelser for klauvhelse fortsetter å øke, noe som er veldig bra i forhold til å sikre nok informasjon om hver enkelt klauvlidelse i avlsverdiberegningene. Figur 1 viser en oversikt over antall innrapporterte hendelser totalt og antall kyr med minst en hendelse per år fra 2004 til og med 1. desember 2016. De to siste årene har antallet økt betraktelig, noe som er veldig gledelig for avlsarbeidet for klauvhelsa. De aller fleste innrapporteringene kommer fra sertifiserte eller andre klauvskjærere, som figur 2 viser.
Figur 1. Antall innrapporteringer totalt og totalt antall kyr med informasjon om klauvhelse per år. Tall fra 2016 inneholder innrapporteringer gjort til og med 1. desember.
Figur 2. Totalt antall innrapporteringer fordelt på sertifiserte klauvskjærere, andre klauvskjærere, produsenter selv og andre personer (for eksempel veterinærer).
Flest innrapporteringer fra sertifiserte klauvskjærere
Sertifiserte klauvskjærere er personer som har gjennomgått et kurs og dermed blitt sertifisert. Disse har siden 2014 fått tilbud om en terminal med elektronisk innrapportering av klauvhelse ved klauvskjæring. Vi ser at antall innrapporteringer fra sertifiserte klauvskjærere i større og større grad kommer fra elektronisk innrapportering. Andre klauvskjærere er definert som personer som jobber som klauvskjærer, men som ikke har tatt denne sertifiseringen. Den tredje gruppen er produsenten selv, som utfører klauvskjæring. Den fjerde og siste gruppa består av andre personer, som i hovedsak er veterinærer eller veterinærstudenter som behandler kyr for en klauvlidelse. Vi oppfordrer alle veterinærer til å registrer en klauvlidelse via Helsekort Klauv hvis de behandler ei ku med en klauvlidelse, slik at denne informasjonen også kan utnyttes i avlsverdiberegningene for klauvhelse.
Klauvlidelser og genomisk seleksjon – gode registreringer er viktig
Over tid ser vi en trend hvor flere og flere innrapporteringer kommer fra sertifiserte klauvskjærere, mens andelen for andre klauvskjærere går ned (figur 3). Dette kan i stor grad forklares med at mange klauvskjærere har blitt sertifiserte. Det er også en mulig årsak at produsenten ser nytte av å bruke sertifiserte klauvskjærere med terminal for elektronisk innrapportering av klauvhelse. Denne innrapporteringen kommer også produsenten til gode, da det er lettere å holde oversikt over hvilke kyr som har klauvlidelser og hvilke kyr som trenger oppfølging.
Figur 3. Fordeling av innrapportert klauvhelse for sertifiserte klauvskjærere, andre klauvskjærere, produsenter og andre personer per år.
Økende, men lav frekvens
Figur 4 viser frekvensen av totalt klavlidelser registrert fra 2004 til desember 2016. Det er fortsatt korketrekkerklauv som har høyest frekvens totalt på omtrent 9 prosent, mens hornforråtnelse, mild hudbetennelse, løsning i den hvite linje, såleblødning og såleknusning har frekvenser mellom 2 prosent og 6,5 prosent. De andre klauvlidelsene startet vi å registrere i 2014, da elektronisk innrapportering ble tatt i bruk, og har derfor få registreringer som vises i lave frekvenser.
Utviklingen av noen utvalgte klauvlidelser er vist i figur 5. De fleste klauvlidelsene har en økende frekvens, som i størst grad skyldes økende innrapportering. Samtidig viser det oss at fokuset og oppmerksomheten rundt klauvhelse har blitt større de siste årene. Dette gir oss et riktigere bilde av statusen for klauvhelse i NRF-populasjonen, enn at klauvlidelsene faktisk har økt i frekvens. For korketrekkerklauv har frekvensen gått noe ned. Dette kan tyde på at vektleggingen av korketrekkerklauv i avlsmålet har hatt en effekt på utviklingen av denne egenskapen.
Figur 4. Frekvensen av klauvlidelser totalt for data innrapportert fra 2014 og fram til og med 1. desember 2016. Frekvensen er vist som prosent av alle klauvhelseregisteringer.
Figur 5. Utvikling av frekvensen for korketrekkerklauv, hornforråtnelse, hudbetennelse (inkludert digital og mild hudbetennelse), såleknusning, løsning/byll i den hvite linje og såleblødning over år fra 2008 til 2015. Frekvensen er i prosent av alle innrapportering av klauvhelse per år.
Genotyper hjelper avlsverdiene
I en studie gjort tidligere i år så vi på hvor mye bedre avlsverdiene for klauvlidelsene inkludert i avlsmålet (korketrekkerklauv, infeksiøse klauvlidelser og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser), ble når genotyper ble inkludert i avlsverdiberegningene. Den største effekten så vi når vi inkluderte genotyper fra okser, sammenlignet med å ikke inkludere genotyper i det hele tatt. Når vi i tillegg inkluderte genotyper fra kyr bedret avlsverdiene seg noe. Dette viser at selv om genotyper fra kyr ikke har like stor effekt som genotyper fra okser, så er det et viktig bidrag for å få presise avlsverdier for klauvlidelsene. Jo flere kyr vi har med både fenotype og genotype, jo mer vil det bidra til å løfte avlsverdiene til de tre klauvlidelsene som er inkludert i avlsmålet vårt.