Input eller output

Et sentralt tema under konferansen var om dyrevelferdsstandarder skal være basert på input (dyret miljø og rammebetingelser) eller output (funksjon eller resultat). Centimeterkrav til lengde og bredde på liggebås er eksempel på input, mens andelen av kyrne i en besetning som er halte er eksempel på output. Den kanadiske dyrevelferdsprofessoren Jeff Rushen argumenterte i sitt innlegg for outputbaserte standarder, men innrømte at kanskje 60 prosent av standardene de hadde kommet fram til var input-basert. Siden input er mye enklere å måle blir det fort slik. Det er langt mer krevende å bedømme hva slags velferd dyra har i et fjøs enn å foreta centimetermålinger. Input sier også bare noe om risiko for dårligere velferd (for eksempel risiko for halthet), og selv om alle fysiske mål er i tråd med kravene er det ingen garanti mot at velferdsproblem kan oppstå.

Tysk merkeordning

I Tyskland arbeides det med å ferdigstille en frivillig føderale merkeordning - Minding Animals. Tanja Thiele fra det tyske landbruksdepartementet kunne fortelle at ordningen blir utviklet i et samarbeid mellom en rekke organisasjoner i matkjeden og organisasjoner innen dyrevern. Thiele sa at hensikten var å imøtekomme forventninger hos de tyske forbrukerne. Spørreundersøkelser viser at tyske forbrukere setter dyrevelferd høyere enn generell produktkvalitet eller øko-orientert produksjon. Merket blir i første omgang lansert for svineproduksjon i 2018.

– 88 prosent av tyske forbrukere sier de er villig til å betale merpris for høyere dyrevelferdsstandarder. Betalingsvilligheten i praksis vil bli avgjørende for om Minding animal blir en suksess, sa Thiele.

Offentlig merke i Danmark

Også i Danmark arbeides det med en merkeordning for bedre dyrevelferd i samarbeid mellom myndigheter, næring og dyrevelferdsgrupper. Målet er at «Bedre dyrevelfærd» skal forbedre velferden ved at forbrukerne betaler mer for produkter med dette merket (Køb ind med hjertet og skab bedre dyrevelfærd). Merket vil ha tre nivåer som prisdifferensieres. Tanken er at forbrukerne skal gis mulighet til å påvirke dyrevelferden gjennom hva de er villige til å betale. Merket ble lansert for svin i mai i år og planen er at egg og kylling kommer etter i 2018. I Danmark brøt Coop-kjeden ut av samarbeidet og etablerte sitt eget merke «Dyrevelferdshjertet». Forklaringen som ble gitt vasr at de mente kravene i den offentlige ordningen var for svake. Organisasjonen Dyrenes Beskyttelse har siden 1992 hatt sitt eget merke «Anbefalet av Dyrenes Beskyttelse». Mette Kirkeskov Sie fra Fødevarestyrelsen (tilsvarer Mattilsynet i Norge) sa i sitt innlegg på konferansen at det offentlige merket er tenkt som en paraply for andre merkeordninger og at det foreløpig var en vinn-vinn situasjon.

Markedets begrensninger

Christian Fink Hansen som leder forskningssentret for gris (SEGES Danish Research Centre) helte kalt vann i hodet på dem som tror på raske markedsdrevne forbedringer på dyrevelferdsområdet. Han understrekte at selv om ulike typer nisjeproduksjon er voksende utgjør det ikke mer enn fem prosent av markedet.

– Det er standardproduksjonen som betyr noe, og undersøkelser viser at 35 prosent av forbrukerne i EU-28 ikke vil betale noe mer for bedre dyrevelferd, sa Hansen. – 35 prosent kan tenke seg å betale opptil fem prosent og bare 10 prosent sier de er villige til å betale mer enn 10 prosent.

Merkostnaden ved nivå 1 i Bedre dyrevelferd for svin anslo Hansen til 15 til 20 prosent. Økologisk svineproduksjon har en merkostnad på hele 100 prosent sammenlignet med konvensjonell produksjon.

Vurdering av dyrevelferd

Det har vært arbeidet mye med systemer for å vurdere dyrevelferdsnivået i en besetning. Målet er både å komme fra til systemer som er mest mulig objektive og samtidig tidseffektive. Bjørn Forkman fra Universitetet i København presenterte en nasjonal dansk dyrevelferdsindeks (DAWIN) som er utviklet for blant annet melkekyr og kalv. Formålet er å følge utviklingen for dansk husdyrproduksjon på dyrevelferdsområdet. For å ikke bruke for lang tid i hver besetning, var det lagt vekt på å utnytte eksisterende data fra kukontroll og slakterier. Tidkrevende vurderinger av atferd ble kuttet ut fordi det tar alt for lang tid. Hovedproblemene som var identifisert i dansk storfehold var mangler ved vannforsyning, skitne klauver/bein, for stor dyretetthet og hudskader.

Automatiserte målinger

Presisjonshusdyrbruk (Precision Livestock Farming) er i vinden, og tanken er at automatiserte målinger kan overta vurderingen av dyrevelferd. Slike kontinuerlige målinger vil også gi bonden en tidlig varsling om dyr som er i ferd med å bli sjuke. Tomás Norton fra Universitetet i Leuven i Belgia nevnte eksempler som at videoovervåking av en kyllingflokk kan avdekke feil ved fôringsanlegg og brukes til individuell registrering av vannforbruk i grisehus. Lydopptak som registrerer hostefrekvens kan brukes til helseovervåking i kalveavdelinger. Fordelen med automatiserte målinger er at de kan skje kontinuerlig.

Bruk av dyrevelferdsindikatorer ved inspeksjoner

Harald Øverby fra Mattilsynet leder et nordisk prosjekt for utprøving av enkle dyrevelferdsindikatorer under inspeksjoner. Tanken er å finne indikatorer som er enkle å vurdere, slik at inspektørene raskt kan slå fast om det er behov for grundigere undersøkelser for å undersøke om dyrevelferden er innenfor eller utenfor lovverket. Indikatorene som har blitt testet er renhet, hold, skader, halthet og aggresiv atferd. Ved hjelp av bilder/tegninger skulle inspektøren gi poenger og konkludere om dyrevelferden innen hvert område var grønn, gul eller rød. Øverby sa at opplegget hadde blitt prøvd ut i 47 besetninger, og erfaringen var at inspektørene brukte 15 til 20 minutter på å gjennomføre en slik vurdering. Han mente også at en slik måte å drive output-basert tilsyn på hadde gjort at inspektørene fikk et annet fokus og at de syntes det var faglig utfordrende. Ved raskt å kunne fastslå om dyrevelferden er innenfor lovverket, kan inspektørene bruke mer tid på de besetningene der varsellampene blinker.

Standarder for storfe i Coops dyrevelferdsmerke

• Nivå 1: «Det gode staldliv»

  Minimum 8 kvadratmeter pr. ku, liggebåser på 1,25 x 1,85 cm, enkeltkalvingsbinger, ku og kalv skal ha kontakt 6 – 24 timer, roterende kubørste.

• Nivå 2: «Det gode udeliv»

  Beite hele sommeren.

• Nivå 3: «Det økologiske liv»

  Adgang beite 15/4 – 1/11, mosjon daglig og ute 2 ganger pr. uke hvis båsfjøs, minimum 60 prosent grovfôr, maksimalt 3 sjukdomsbehandlinger pr. år, maksimalt 8 timer transport, kalven skal tidlig ha sosial kontakt og avvenningen skal være sen.

• Nivå 4: «Det ekstra gode liv»

  Kun for besetninger som har gjort en ekstraordinær innsats for dyrevelferden, og ligger markant over de tre andre nivåene.