Melka i med- og motvind

Mange kan misunne oss framtidsutsiktene til melka. Globalt er prognosen at forbruket vil å øke jevnt og trutt, og melka vil spille en nøkkelrolle i ernæringen av en befolkning som kan komme opp i ni milliarder i 2050. Men veksten kommer i de voksende økonomier, mens forbruket stagnerer i Europa og Nord-Amerika.

World Dairy Summit i Belfast i november satte søkelys på både med- og motvinder som treffer melkebransjen. Selv om produksjonen tok et lite hvileskjær i 2016 med vekst på bare 0,9 prosent er den langsiktige trenden årlig vekst på to prosent. Motoren i utviklingen er urbanisering og voksende middelklasse i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Et spenningsmoment er hvor mye disse områdene vil klare å produsere selv og hvor mye som må importeres.

Å skifte ut melk med erstatningsprodukter av helsemessige årsaker er mildt sagt å snu saken på hodet.

Drikkemelka har vært i tilbakegang i Europa og Nord-Amerika lenge, og det er dessverre lite som tyder på at den trenden snur. Det nye er at «melkekonkurrentene» brus og juice også opplever mindre salg, mens de vegetabilske melkeerstatningene seiler opp som den store konkurrenten. Erstatninger som soya, mandel- og havredrikk er trendy i en del miljøer og knyttet til vegetarisk kosthold og myter om at melk er usunt.

Å skifte ut melk med erstatningsprodukter av helsemessige årsaker er mildt sagt å snu saken på hodet. Ernæringsmessig rekker ingen av erstatningene melka til skuldrene en gang. Spesielt er det grunn til å advare mot jodmangel, siden nesten ingen av erstatningene inneholder jod, og melk tross alt står for 60 prosent av jodforsyningen i det norske kostholdet. Selv om mange av erstatningene er tilsatt kalsium er det dokumentert at kalsium i melk har større effekt enn kalsium som tilskudd eller tilsatt andre produkter.

Forskningen om melk og helse blåser medvind over næringa. Den har vist at melk og meieriprodukter har positive helseeffekter som spenner fra vektutvikling til blodtrykk, hjerte- og karsjukdommer og diabetes type 2 for å nevne noe. Den seiglivede myten om sammenhengen mellom mettet fett og hjerte- og karsjukdommer finner ingen støtte i nyere forskning.

Det nye i ernæringsforskningen er Food Matrix. Maten vi eter består av en rekke enkeltnæringsstoffer i en matrise-struktur der de gjensidig påvirker hverandre. Det er ikke slik at vi kan studere de enkelte næringsstoffene ett for ett og summere effekten. Forskningen har vist at her kan en pluss en bli mer enn to, og at det er den samlede effekten som må studeres. Så langt ser spesielt mange oster ut til å ha en matrix som gir mange gunstige helseeffekter.

Melkebransjen har noen store utfordringer der vår omverden setter søkelys på oss. Kua har havnet i gapestokken i klimadebatten, og selv om melk isolert sett kommer gunstig ut er klimagassbidragene fra kjøttproduksjonen større. Det investeres derfor mye både i dokumentasjon helt ned på gårdsnivå og forskning for bringe fram ny kunnskap og løsninger som kan redusere utslippene.

Dyrevelferd er et brennhett tema internasjonalt. For å tilfredsstille forbrukernes forventninger til hvordan dyra har det jobbes det intenst med dokumentasjon og merkeordninger. Som kvalitetsparameter virker dyrevelferd nå å være viktigere enn dyrehelse. Det er signaler vi skal ta på alvor også i Norge. Kanskje har vi tatt ut mye av goodwill-potensialet i dyrehelse og bør prioritere dyrevelferd sterkere.

Selv om vi har utfordringer med produksjonsvolum, import og metanutslipp må vi aldri glemme hvilket fantastisk produkt melk er. Når melk er så sentralt i framtidas kosthold er det ikke bare på grunn av ernæringsegenskapene, men også fordi det er umulig å tenke seg at vi kan fø verden uten å bruke grovfôrarealene og drøvtyggerne til produksjon av høyverdig mat.