Hanndyrfruktbarhet
Silje Eftang skrev i vår masteroppgave ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU, med tittel «Arvegrader og estimerte avlsverdier for hanndyrfruktbarhet hos NRF».
Avlsforsker Geno/IHA, NMBU
bjorg.heringstad@geno.no
Silje Eftang fullførte sin mastergrad i husdyrvitenskap ved IHA, NMBU i juni i år.
Foto: Håkon Sparre
Fruktbarhet har vært en viktig del av NRF sitt avlsmål siden 1970-tallet. For kufruktbarhet beregnes det avlsverdier som inngår i samla avlsverdi, mens hanndyrfruktbarhet har vært en del av fenotypetesten på Øyer. Før oksene er kvalifisert for å bli seminokser blir de testet for ridelyst og spermiekvalitet, og må oppfylle minimumskravene. Målet med masteroppgaven var å beregne arvegrader for ulike hanndyrfruktbarhetsegenskaper for NRF. Hvis vi kan beregne tilstrekkelig presise genomiske avlsverdier for disse egenskapene kan de brukes ved innkjøp av kalv, og en kan dermed unngå å kjøpe inn oksekalver som ikke vil få god nok spermiekvalitet.
Data fra Øyer
Data fra 1992 til 2017 var tilgjengelig fra Øyer teststasjon og inkluderte mer enn 16 000 observasjoner fra 3 924 okser. Det er første gang disse dataene er analysert genetisk. Egenskapene som ble analysert var volum, tetthet (antall spermier per ml), motilitet (prosent spermier som beveger seg) i fersk prøve og etter lagring i henholdsvis 24 og 48 timer, andrologisk vurdering (samlekarakter), ridelyst, støtkode og utskaftingskode. Eventuelle spermiedefekter blir registrert, men siden frekvensen var lav ble ikke disse egenskapene tatt med i videre analyser.
Arvelig variasjon
Resultater fra masteroppgaven viser at egenskapene er arvbare, og at det er et potensial for å utvikle genomiske avlsverdier for hanndyrfruktbarhet. Volum og tetthet hadde arvegrad 0.08 og 0.14, mens egenskapene knyttet til ridelyst hadde lavere arvegrad. Blant de tre motilitetsegenskapene (0, 24 og 48 timer) var det motilitet etter 48 timer som hadde høyest arvegrad (0.14). Det tyder på at spermienes evne til å tåle lagring i større grad er bestemt av genetikk enn motilitet i fersk prøve.
Grunnlag for videre forskning
Masteroppgaven gir et godt grunnlag for videre arbeid. Vi vil i neste omgang undersøke hvor god sammenheng det er mellom avlsverdier for hanndyrfruktbarhet basert på data fra teststasjonen og hva de presterer som seminokse. Vi vil undersøke om det er genetiske sammenhenger både mellom de ulike hanndyrfruktbarhetsegenskapene og mellom disse og andre viktige egenskaper, som produksjon og kufruktbarhet.