Lisjordet – vurdering

Avlingsregistreringa viser høgt utbytte for tilført gjødsel, med avling godt over «normalen» for distriktet. Basert på dette nivået ville vi lagt opp til sterkere gjødsling i gjødslingsplan. Næringsinnhold tyder på at gjødslinga kan ha begrensa utnytting av avlingspotensialet.

Protein- og energiverdi må sees i sammenheng, så sjøl om proteininnholdet er lågere enn ønska er det bare litt lågere enn venta utfra energiverdi og antatt utvikling av plantene, både i 1. og 2.slått. Årets resultat antyder svak undergjødsling, så dette bør rette seg når avlingsnivå blir oppjustert i ny gjødslingsplan. Vi må også være klar over at handtering av så tørt fôr innebærer risiko for drysstap, der de fineste plantedelene blir liggende igjen på jordet, og slik reduseres energi- og proteininnhold i ferdig høsta fôr.

Innhold av fosfor og kalium er ganske normalt, sjøl om kalium kunne vært lågere for å gi plass til mer magnesium og kalsium. Seks tonn storfegylle gir en gjødselverdi på 10-12 kg kalium, som normalt ikke kan betegnes som overdosering.

Svovel, kalsium og magnesium er relativt låge, og skyldes nok delvis stort avlingsutbytte, noe greit N:S-forhold også antyder. Kalsium er for lågt, og må følges opp neste år. Kalsium vaskes ut ganske lett, og vi har sett redusert kalsiuminnhold etter mye nedbør tidligere. Ofte finner vi høgere innhold av kalsium og magnesium i 2. enn i 1.slått, gjerne på grunn av mer kløver utover sommeren, men tilgjengelighet og opptak av magnesium fra jord er også lågere på våren.

Selen er i praksis fraværende, og må dekkes på andre måter enn i gjødslinga siden Opti-NK 22-0-12 er eneste selenberika gjødsel på markedet og den passer ikke godt her.

Kation-anion-differansen er gunstig for mjølkende kyr, men for høg til sinkyr. Det er mulig å dyrke spesialgrovfôr med kaliumunderskudd til sinkyr, men her virker tiltak på fjøset mer aktuelt.

Gjæringskvaliteten er for så vidt bra, men uvanlig sterk for disse tørrstoffnivåene, med risiko for redusert smakelighet og fôropptak. Tørrstoffnivå er også høgere enn det som ansees optimalt for fôropptak. Sukkerinnholdet er lågt med tanke på godt vær før slått og høgt tørrstoff, og under gjennomsnittet for distriktet. Sterk gjæring gir låg pH og relativt mye organiske syrer, og forbruker sukker som kunne vært tilgjengelig for dyra. Den sterke gjæringa skyldes trolig at det er brukt bakteriepreparat. Kjemiske preparat og særlig syrebasert gir svakere gjæring, med mindre forbruk av sukker. Hygienisk kvalitet er fin her, og det skyldes nok gode høsterutiner og godt med plast.