Fôring for mindre palmitinsyre i melka
Inntaket av mettet fett i kostholdet skal reduseres, og i melk er det spesielt den mettede fettsyren palmitinsyre som det er ønskelig å redusere av helsemessige årsaker.
Spesialrådgiver for klima og bærekraft
kim.viggo.weiby@tine.no
Spesialrådgiver
ingunn.schei@tine.no
Begge Tine Rådgiving
Melk skal bli enda sunnere gjennom en reduksjon av den mettede fettsyren palmitinsyre.
Foto: Tine Mediebank
Tine har sammen med kraftfôrbransjen satt i gang et arbeid for å redusere melkas innhold av mettet fett og øke innholdet av umetta fett. Dagligvarebransjen og NHO Mat og Drikke har signert en intensjonsavtale med myndighetene som omhandler kosthold og helse. Avtalen forplikter bransjen til å jobbe for å redusere inntaket av metta fett fra 14 energiprosent til 13 energiprosent allerede i 2018. Det langsiktige målet er at kun 10 prosent av fettet vi inntar skal være mettet fett.
Økt fokus på folkehelse
Det er et økende fokus på forbedret folkehelse og reduksjon av hjerte- og karsykdommer i befolkningen. Tine har over tid bidratt til bedre folkehelse gjennom å ha kuttet innhold av blant annet sukker i mange av sine produkter. Nå settes det også fokus på det fettet som vi forbrukere inntar gjennom blant annet meieriprodukter. Næringen har selv tatt initiativ til en intensjonsavtale for redusert metta fett i produktene gjennom bransjeorganisasjonen NHO Mat og Drikke. Man ser at det er bedre for bransjen og enklere å få til resultater gjennom samarbeid på tvers i matvarebransjen sammenlignet med påbud fra myndighetene. For Tine handler dette også om å imøtekomme et behov i markedet, omdømme og konkurransekraft for meieriprodukter i fremtiden.
Små endringer over tid
Melk har et naturlig innhold av metta fett, og det er komplisert og antakelig heller ikke ønskelig med store og raske endringer i fettsyreinnholdet i melka. Det er også uheldig å redusere det totale innholdet av fett i etablerte merkevarer da dette kan endre både smak og andre karakteristiske trekk ved produktet. Det vi arbeider for er en reduksjon av fettsyren palmitinsyre (C16:0) da det er denne som settes i sammenheng med en del kostholdsrelaterte sykdommer. Målet er å få til målbare og gradvise endringer over tid.
Figur 1. Grafen viser tall fra 2015 og 2016, hvor man ser helt tydelig at andelen umetta fettsyrer øker fra april og mai når kyrne slippes på beite, og reduseres igjen fra juli fram mot oktober hvor vi får en stabilisering i innefôringsperioden. Variasjonen mellom årene gjenspeiler antakelig både kraftfôrnivå og beite/grovfôrkvalitet. Vi ønsker mer umetta fettsyrer i melka hele året.
Normale variasjoner gjennom året
Melkas innhold av fettsyrer endrer seg igjennom året, ettersom andelen grovfôr og kraftfôr endrer seg. Vi ser spesielt store utslag når kua slippes på beite om sommeren. Beite og unge planter har nemlig et høyere innhold av umetta fettsyrer sammenlignet med mer utviklet eng som brukes til surfôr. Dessuten går kraftfôrandelen ned på beite, noe som betyr at kua får i seg et lavere innhold av mettet fett gjennom kraftfôret, og da spesielt palmitinsyre.
Hvordan påvirke fettsyresammensetning i melka?
Det er flere måter å oppnå endret fettsyresammensetning i melka på. Både fôring og avl er metoder som vil bli vurdert; avl som et langsiktig mål og fôring mer på kortsiktig basis. Norske forskere ved NMBU har vist at fettsyresammensetning i melka er en egenskap man kan avle på, og dersom forholdene ligger til rette for dette kan man ta det inn i et fremtidig avlsmål. I første omgang er det imidlertid fôringen som gir de største mulighetene og vil være viktigst for å påvirke dette. En aktuell måte å oppnå endret fettsyresammensetning i melka er å bruke fettråvarer i kraftfôrindustrien som har et lavere innhold av palmitinsyre og et høyere innhold av umetta fettsyrer. Raps er en typisk råvare med gode egenskaper for dette. Man kan antakelig også oppnå endringer gjennom for eksempel valg av plantearter og valg av slåttetid/utviklingsstadium på grovfôret. En fôringsmessig utfordring er at råvarer med høyere innhold av umettede fettsyrer (for eksempel rapsfrø) ofte vil føre til at fettprosenten i melka går noe ned. Dette skjer fordi mye langkjeda flerumettede fettsyrer reduserer jurets egen fettsyntese. Vi vet også at perioder med negativ energibalanse hos kua og stor mobilisering av hold vil føre til nedbryting av kroppsfett og økt tilstrømning av blant annet palmitinsyre via blodet, og dermed økt innhold palmitinsyre i melkefettet.
Figur 2. Her ser vi hvordan andelen metta fett reduseres på våren og forsommeren, og øker igjen fra august og utover høsten. Det var over 2 prosent høyere andel metta fett i melka fra januar til mars i 2016 sammenlignet med 2015, mens forholdet endret seg på høsten hvor andelen gikk noe ned sammenlignet med året før.
Figur 3. Palmitinsyre er den fettsyren som vi ønsker å redusere i melka. Innholdet av palmitinsyre varierer både mellom år og igjennom året med lavest innhold om sommeren når kyrne er på beite. I beiteperioden erstattes metta fettsyrer som palmitinsyre av umetta fettsyrer som for eksempel oljesyre. Dette skjer både på grunn av lave kraftfôrmengder og endret fettsyreinnhold i beitegraset. Kvaliteten på beitet, plantearter og kraftfôrandel påvirker fettsyreinnholdet både gjennom sommerhalvåret og mellom ulike år.
Endret betalingssystem for melkefett
Tine har i lang tid foretatt målinger av all melk som kommer inn til meieriet med såkalt FTIR analyser (Fourier transform infrared spectroscopy). Dette er et instrument som gjenkjenner komponenter i melken etter hvordan de absorberer infrarød stråling, og teknikken blir brukt på både fett, protein, laktose med mer på distriktslaboratoriet. Med dette instrumentet har man analysert fettsyresammensetningen i melka siden høsten 2009, og vi har kunnet følge dette over tid selv om det foreløpig ikke har vært synlig for melkeprodusent. Vi vurderer nå å innføre et endret betalingssystem for melkefett hvor betalingen gjenspeiler innholdet av ønsket melkefett i tillegg til dagens tillegg og trekk for totalt fettinnhold.