Helseutfordringer på tvers av driftsformer

Strategiplanen til den nyorganiserte Helsetjeneste for storfe prioriterer helseutfordringer som gjelder på tvers av driftsformer i storfeholdet:

• Smittsomme sykdommer. Kontrollprogram for bekjempelse av BRSV og BCoV. Erfaringene hittil viser at det er mulig å snu utviklingen å redusere forekomsten av de to virussjukdommene og at det er helt avhengig av god oppslutning om kontrollprogrammet fra alle grupper produsenter.

• Smittebeskyttelse er viktig for at vi skal lykkes med å holde de friske dyrene friske. Framgang i kontrollprogrammet er avhengig av effektiv smittebeskyttelse i stadig flere besetninger. Endringer i strukturen i storfenæringen, med større besetninger og større omsetning av dyr, gjør hele næringa mer sårbar for smittsomme sjukdommer – bedre smittebeskyttelse er viktig for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.

• Klauvhelse er en økende utfordring med større andel løsdrift i melkekubesetningene og i ammekubesetninger der klauvhelsen ofte er et nedprioritert område. Faren for spredning av digital dermatitt krever bedre smittebeskyttelse. Alle disse forholdene gjør klauvhelse er et naturlig felles satsningsområde og en videreføring av det som har vært bygd opp over de siste åra.

• Dyrevelferd med særlig vekt kalvevelferd og dårlig klauvhelse som velferdsproblem.

• Parasitter er felles for dyr på beite uavhengig av produksjonsform og et område som har vært lite prioritert de seinere åra til tross for fokus på økt beitebruk.

• Riktig legemiddelbruk er sammen med god smittebeskyttelse de viktigste tiltakene for å hindre resistens. Derfor er riktig legemiddelbruk et prioritert område.

Fortsatt helsearbeid også hos andre aktører

Helsetjenesten for storfe vil ikke dekke alle fagområder, men skal lede og koordinere fellessatsinger og bidra til en naturlig arbeidsdeling mellom samarbeidspartnerne. Det betyr for eksempel at Geno fortsatt vil være den sentrale aktøren på fruktbarhetsområdet og at Tine vil videreføre, blant annet, sitt arbeid med jurhelse og mjølkekvalitet.

Hvorfor ny organisering?

Fagstyret i Helsetjenesten for storfe startet så langt tilbake som i 2015 en strategiprosess. I denne prosessen skulle det ses på både faglige og organisatoriske utfordringer. Et klart flertall av samarbeidspartnerne bak Helsetjenesten for storfe signaliserte at de ønsket en framtidig organisering mer uavhengig av varemottaker. Det ble også gjort spørreundersøkelser blant storfeprodusenter og storfeveterinærer. Det var stor oppslutning om HT-storfe, men få så et klart skille mellom Tine og HT-storfe.

Storfenæringen er i endring. Antall mjølkekyr og – besetninger går ned, mens antall ammekyr og ammekubesetninger er stigende. Bekjemping av smittsomme sjukdommer krever bred oppslutning uavhengig av produksjonsform og leveringsforhold.

Summen av alle disse forholdene var avgjørende for at avtalepartene i helsetjenesten konkluderte med at tiden var inne for en omorganisering av Helsetjenesten for storfe. En innlemming i Animalias bransjenøytrale fagmiljø, der andre helsetjenester alt er en del, var en naturlig løsning.

Ansatte i Helsetjenesten for storfe