Enkel oppskrift gir topp resultat
Kjøp av oksekalver fra mange besetninger innebærer stor smitterisiko, men med optimale miljøbetingelser i mottaksbesetningen holder kalvene seg friske.
rlr@geno.no
Tekst og foto
Moe gård i Sandefjord kommune i Vestfold
Einar Sissener
600 dekar dyrket (200 til gras og resten til korn)
Framfôring av oksekalver
Leverer ca. 150 okseslakt i året
Filosofien til Einar Sissener i Sandefjord er å gjøre det enkelt, rimelig og rasjonelt. Han startet med framfôring av oksekalver i 1997 etter tidligere å ha drevet med ammeku. I 2014 ble oksefjøset utvidet med et nybygg. Fôringen er det Emma, alias roboten Vector, som tar seg av. Veterinær Anne Hege Hunskaar Tajet, stordyrpraktiker med mye erfaring med besetningshelsetjeneste, er imponert over det hun får se når Einar viser rundt. Rene og trivelige dyr og ikke antydning til hoste. Einar forteller at det ikke har vært sjukdomsproblemer i fjøset, og han har ennå ikke mistet ett eneste dyr på grunn av sjukdom.
Einar legger ikke skjul på at det er stor forskjell på kvaliteten på kalvene han får inn, men med godt stell blir de skikk på de aller fleste.
Logistikken
Kalvene som Nortura leverer 100 til 150 kg tunge, kommer inn i enden av det gamle oksefjøset og flyttes suksessivt fra binge til binge til de leveres til slakt i andre enden av nybygget 15 til 18 måneder gamle. Alltid åtte kalver pr. binge og stabil gruppe hele veien. Mellom de to avdelingene med ti binger i hver er det en romslig fôrsentral. Fjøset er enkelt med stålbuer, tette endevegger men helt åpne sidevegger med vindbremsduk som stort sett er opprullet fra april til oktober. Ingen mangel på frisk luft, og med et tørt klima i fjøset er det ingen flueproblemer.
I det gamle ammekufjøset er det binger med talle og areal foran fôrbrettet som skrapes med traktor.
Resepten
Einar forklarer at prinsippene som ligger bak måten han driver på, er enkle. Han ønsker at dyra skal trives, og da må de få nok luft, lys, vann, plass, tørr liggeplass og fôr av topp kvalitet. Åpne sidevegger gir lys og luft, og oksene kan følge med på flyene som lander og tar av fra Torp flyplass som ligger like ved. I gamlefjøset der kalvene kommer inn, er det binger på ca. 6 x 6 meter med talle av halm og sagflis på liggeplassen, mens arealet foran fôrbrettet skrapes med traktor to ganger i uka. Da stenges kalvene inne på liggearealet med grinder. Åtte kalver i hver binge og så jevne som mulig. Det blir aldri varmgang i tallen, så det må etterfylles daglig med kuttet halm og sagflis for å holde liggeplassen tørr. I år var det vanskelig år for halmberging, men et normalår brukes det 50/50 halm og sagflis. Talla kjøres ut hver sjette uke.
– Hvis jeg ikke hadde kunne gjøre det enkelt hadde jeg ikke drevet med dette, sier Einar Sissener. Fôringsroboten Vector sørger for at hver binge får det den skal ha av miksen av rundballer, kraftfôr og mineraler. Hver time sjekker den hvor mye fôr som ligger igjen foran hver binge og skyver fôret inntil.
Overgang til liggebåser
Når kalvene er 8–9 måneder gamle flyttes de over til den andre avdelingen (nybygget) der det er binger på ca. 8 x 7 meter med liggebåser og skrapeareal. Einar vurderer om oksene er lange nok før de flyttes over for å unngå at de skiter i båsen. Tilvenningen til liggebåser går smertefritt, fordi kalvene har lært seg å bruke liggearealet i den andre avdelingen. Ennå har det ikke vært en eneste okse som har prøvd å legge seg i skrapearealet. Når det er kaldt, kjøres skrapene kontinuerlig for å hindre at gjødsla fryser mot ellers hver andre time. Liggebåsene har båsmatter, og det pyntes og strøs daglig. Også i denne avdelingen er oksene imponerende rene og fine, og tydelig at her er det ikke bare strødd i båser og binger til ære for besøket.
Nybygget med binger med liggebåser og skrapeareal. Gardinene i sideveggene er stort sett oppe fra april til oktober.
Prioriterer fôrkvalitet
Med en grovfôrkostnad på kr 1,50 pr. fôrenhet er det god butikk i høyt grovfôropptak. Einar forteller at han tar førsteslåtten tidlig (slutten av mai) for å få høy fôrenhetskonsentrasjon. Fôranalysene viser ca. 0,90 FEm pr. kg tørrstoff. Alle slåttene fortørkes, og målet er en tørrstoffprosent på over 30. Emma (fôringsroboten) sørger for å blande fôr fra de tre slåttene for å få stabil kvalitet, og tilsetter kraftfôr og mineraler. Emma sørger for at det aldri er tomt for fôr på fôrbrettet, og Einar tror en slik fôringsrobot stimulerer appetitten, for når den kommer følger kalvene nysgjerrig med på om det er deres binge som står for tur. Tre kg er maksimal kraftfôrmengde. Tilveksten er på 1,3 til 1,5 kg, og oksene slaktes ved 15 til 18 måneders alder. Einar vil helst ha NRF-kalver fordi kjøttfekalvene blir dyrere og ofte er tyngre når de leveres. De fleste NRF-slaktene klassifiseres til O+ (noen i R- og noen i O). Utfordringen er å få oksene opp i vekt og klasse uten at det blir for mye fettrekk.
Liggebås med matter og rikelig med strø.
Suksessfaktorer
Anne Hege understreker med sin veterinærerfaring hvor viktig det er å ha små og stabile grupper. Større grupper skaper tapere og flytting av dyr gir uro før ny rangorden er etablert. Hun tror at det optimale miljøet kalvene får fra de kommer inn i fjøset med mye frisk luft, tørr liggeplass og godt fôr gjør dyra mer robuste mot sjukdom. Hun er overbevist om at god dyrevelferd lønner seg, og synes driftsopplegget i dette fjøset er et godt eksempel på at økonomi og dyrevelferd går bra sammen. En del produsenter har prøvd å vaksinere kalvene for å løse helseproblemer, men Anne Hege mener vaksine ikke kan dekke over svakheter i miljø og fôring. Miljømessig tilrettelegging er nødvendig både for helse og trivsel.
Fleksibelt
Einar mener at når en først har dyr, må en sørge for at de trives. Men skal det bli igjen noe penger, må en gjøre det billig og enkelt, og han mener det er fullt mulig å kombinere det enkle og billige med god dyrevelferd og produksjonsøkonomi. Han synes mange legger ned altfor mye penger i dyre bygg, og dessuten binder seg til å drive med samme produksjon i mange år framover. – Jeg kunne ikke tenke meg å bygge et spesialbygg, forklarer Einar. – Jeg har bygd slik at jeg kan skru ned hele fjøset, selge det og få igjen en god del av byggekostnaden. Hvis jeg ville kunne alt være avviklet i løpet av et par, tre måneder. Det skjer nok ikke, for Einar trives i oksefjøset med friske dyr og rasjonelt driftsopplegg.
Hvorfor kan ikke alle sørge for nok luft, lys, vann, fôr og tørr og lun liggeplass til kalvene, sier veterinær Anne Hege Hunskaar Tajet med et hjertesukk. Hun opplever at det er mange som har slitt med kalvehelsen, men der alt har blitt mye bedre når kalvene har blitt flyttet ut i uisolerte kalveavdelinger med tre vegger og tak.
Oppskriften
Nok luft: Helt åpne sidevegger i fjøset med vindbremsgardiner som kan heies opp og ned gir mye luft uten trekk og minimalt med smittestoff i lufta.
Nok vann: Dyra må ha fri tilgang til vann hele tiden.
Nok plass: Bingene i avdelingen for de yngste er ca. 6 x 6 meter, mens bingene med liggebåser er ca. 8 x 7 meter. Større areal enn forskriften krever gir god trivsel.
Nok lys: Naturlig lys fra åpne sidevegger.
Tørr liggeplass: Både tallen for de yngste og liggebåsene for de eldre holdes tørre og rene.
Stabile grupper med 8 kalver: Små grupper og minst mulig blanding av dyr er gunstig.
Mye grovfôr av god kvalitet: Grovfôr av god kvalitet og tilgang til fôr hele tiden gir høy tilvekst.
Godt stell: Oksene har tilsyn to ganger om dagen, og siden fôringen er automatisk kan tiden brukes på stell og pynting.