Helse

Jodmangel gjenoppstår

Det er jodmangel mange steder i verden. Selv om jod blir tilsatt maten i 120 land er det mange som ikke får i seg det de trenger.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

I Norge står meieriprodukter for 60 prosent av jodforsyningen. Andre viktige kilder er fisk og egg.

Foto: Tine Mediebank/Bo Mathisen

Hormonene fra skjoldbruskkjertelen har en viktig rolle i reguleringen av stoffskiftet, vekst og hjernens utvikling. Jod er spesielt viktig for kvinner i første tredjedel av graviditeten. I denne perioden er fosterets utvikling helt avhengig av jodstatusen til den gravide. Margaret P. Rayman, professor ved University of Surrey, Guildford i Storbritannia sa i et innlegg under World Dairy Summit i Belfast at gravide kvinner må øke produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner med 50 prosent. Mens anbefalt daglig inntak av jod er 150 mikrogram, anbefalte Rayman 250 mikrogram under graviditet.

Jod ble tilsatt for kuas skyld

Rayman fortalte at da en begynte å tilsette jod i fôret på trettitallet var det for kuas skyld og ikke med tanke på humanhelsen. Men dermed ble melk og meieriprodukter en viktig jodkilde og struma forsvant. Utfordringen er at mange kvinner velger bort eller har lavt inntak av melk og meieriprodukter, og dermed blir jodmangel igjen en realitet i den vestlige verden.

Nyere indersøkelser

Nyere undersøkelser i Storbritannia har påvist mild jodmangel hos jenter i alderen 14–15 år og mild til moderat mangel hos gravide kvinner. For å undersøke om en mild til moderat jodmangel kan påvirke hjerneutviklingen hos fosteret, ble urin fra 1 000 gravide kvinner analysert. Det ble funnet at barnet hadde 58 prosent større risiko for å havne i dårligste fjerdepart når det gjelder verbal intelligens hvis moren hadde hatt lave jodverdier. Det var likeledes 69 prosent økt risiko for at barnet ble blant den dårligste fjerdedelen til å lese og 54 prosent økt risiko for at barnet ble blant de dårligste til å forstå tekster. Rayman mente forskningsresultatene klart viser at mild til moderat jodmangel har effekter på hjernens utvikling.

Melk viktigste kilde

Melk har en helt sentral rolle i jodforsyningen, og er en mye bedre kilde enn ost (bortsett fra brunost og prim). I Norge står melk og meieriprodukter for 60 prosent av jodforsyningen. Jodinnholdet vil variere på gårdsnivå og med sesong og driftsmetoder. Kløver hindrer jodopptak, og det er sannsynligvis forklaringen på at det er høyere jodinnhold i melk fra konvensjonell drift enn økologisk. Rayman refererte en stor metastudie (studie basert på mange studier) som konkluderte med 74 prosent høyere jodinnhold i konvensjonell melk.

Figur. Skjoldbruskkjertelen trenger jod for å lage tyroksinhormonene T3 og T4 (se posisjoner ringet inn med rødt)

Risikogrupper

Professor Rayman trakk fram fire befolkningsgrupper som er spesielt utsatt for jodmangel. Gravide og ammende kvinner er en risikogruppe fordi de har nesten det dobbelte dagsbehovet for jod. De som har lavt inntak av melk og melkeprodukter er en annen gruppe, og her vet vi at blant tenåringsjenter og unge kvinner er melkeforbruket lavt. Fisk er også en viktig jodkilde, og lavt forbruk av fisk er en risikofaktor. Til slutt vil et vegansk kosthold – der som kjent verken melk eller fisk inngår – innebærer risiko for jodmangel. De vegetabilske erstatningene til melk som soyadrikk og lignende produkter er stort sett uten jodtilsetning. Den gode nyheten Rayman kom med var at det ikke var avdekket jodmangel hos skolebarn i Storbritannia i alderen 8–10 år. Årsaken er at denne gruppen drikker mye melk, som er den primære jodkilden der som hos oss.