Kua fortjener også en tempurmadrass
Nora Sandberg tar om få år over gården på Furnes i Hedmark. Tida er nå inne for å starte planlegginga av en ny driftsbygning. Nora starter planlegginga fra hjertet av fjøset, nemlig med liggebåsene. De nære omgivelsene for kua er avgjørende for produksjon og helse.
Rådgiver storfe i Nortura SA
nora_sandberg91@hotmail.com
Snitt av en madrass som består av flere lag, det underste av knuste bildekk som gir god demping.
Å bygge fjøs er dyrt, og for å få mest mulig ut av det må man snakke med dem som kan det best. For meg og samboeren min ble det derfor en tur til Nederland.
Drømmefjøset
Vi skal ta over hver vår gård om to år, og hjemme driver far med mjølkeku. Fjøset er bygd om og bygd på i flere omganger, så for å få en rasjonell arbeidsplass planlegger jeg derfor å bygge et nytt fjøs. Foreløpig er vi på det stadiet at vi vil tegne drømmefjøset uten økonomiske begrensninger, og så får vi se hvilke kompromisser vi må inngå når vi ser på kostnadene etter hvert. Produksjonen hjemme er på et nivå som gjør at man eventuelt må ha to roboter i et nytt fjøs, og derfor dro vi til utlandet for å få eksperthjelp og gode råd på veien.
Underlag i liggebåsene
En av de store tingene man må ta stilling til når man skal bygge nytt fjøs er liggebåser, og særlig hva slags underlag man skal ha i liggebåsene. Her var meningene og argumentene mange, og vi fikk både snakke med fagfolk og sett ulike løsninger i praksis. Nico Vreeburg i Vetvice lagde en liste der han rangerte de forskjellige alternativene etter hva kua ville valgt. Han var veldig klar på at sand var det aller beste for kua, både fordi det er godt for kua å ligge i, men også fordi det er et uorganisk materiale slik at det er lite problemer med bakterier. Utfordringen er at man må holde det rent for møkk og at overflaten bør holdes ganske jevn. Det er altså en del jobb daglig, men også ekstra jobb i forhold til gjødselhåndteringen videre. Vi hadde diskutert sand på forhånd og var enige om at for oss var ikke det noe godt alternativ. Det som var lærerikt med praten hos Nico var at vi måtte argumentere ganske lenge på vår norsk-engelsk før vi kunne fortsette til neste alternativ på lista.
Neste beste alternativ på åttendeplass
For å illustrere at sand helt klart var best, plasserte han inn neste alternativnede på en åttendeplass. Her kom halm, finsnitta og ofte blanda med kalk. Dette er et godt underlag for kua å ligge i, men det er større utfordringer i forhold til bakterievekst. Har man kuer med lekkasje, og det er godt og varmt om sommeren, kan det fort bli en smittekilde. En annen vi snakket med sa at noen valgte å gå fra dypstrø med halm og over til madrass, nettopp for å slippe dette problemet. Etter halm kom sagflis, tørka kumøkk og tørka hestemøkk. I det ene fjøset vi besøkte brukte de halm med kalk, men de hadde tørka hestemøkk i sinkuavdelinga. For å unngå at sinkyrne fikk i seg ekstra kalk fra liggebåsen og øke faren for mjølkefeber, valgte de derfor en annen type strø der.
Djupstrø med halm og kalk
Krav til madrassen
Videre på lista plasserte Nico den tjukkeste og beste madrassen. Det er mange ulike typer på markedet, mange bra og andre ikke like bra. Det viktigste med madrassen er at den må holde på formen selv om tunge kuer reiser seg og legger seg flere ganger om dagen hver eneste dag. Det er også viktig at de tåler slitasje, slik at det ikke går hull på den eller at den løsner. Madrassen skal gi demping når kua legger seg, den skal holde på varmen hennes, men samtidig ikke bli for varm om sommeren, og den skal ikke trekke til seg væske. Helt nederst på lista si plasserte han gummimatta som ofte er å se rundt i norske fjøs. Noen få centimeter tjukkelse som gjør at betongen under ikke blir like kald, men som ikke demper noe særlig når 600 kg med ku slipper hele vekta si ned.
Et spørsmål om økonomi
Knær på ei ku som er i andre laktasjon eller mer og godt ut i laktasjonen. De er jo helt perfekte!
Valg av underlag og båsstørrelse er en viktig avgjørelse, men for mange blir det nok dessverre et spørsmål om kostnad. Vi snakket mye om temaet med Rinse Andringa som er administrerende direktør i Cowhouse International. Ei ku som reiser seg eller legger seg ned ute på beite trenger tre meter med plass, og denne plassen kalte de i Cowhowse for komfortsonen. De mente derfor at en liggebås skal være tre meter lang og minimum 1,20 meter bred, og gjerne 1,25 meter. Har man en dobbeltrekke, skal denne være 5,4 meter. Kua vil oppleve at alt som kommer innenfor denne komfortsonen er i vegen og gjør at hun ikke får utført sin naturlige atferd. I Norge plasserer vi ofte nakkebommen en meter over båsen, mens nederlenderne har den på minimum 1,27 meter. Her spiller selvfølgelig rase og størrelse inn, men det er ikke store forskjellen på ei holsteinku og ei stor NRF-ku. Det viktigste er at båsen passer den største kua i fjøset.
Konsekvenser av båsstørrelse
For å vise hvilke konsekvenser størrelsen på båsen har i praksis, fikk vi se noen filmer som var tatt i forskjellige fjøs. I det ene eksempelet var båsene for korte, og kua grudde seg for å legge seg ned. Etter mjølking og fôring så man mange kuer som sto med frambeina oppi båsen uten å legge seg ned, noen opptil to timer. Det gjør at kua får en større belastning på beina enn nødvendig, og hun får en lavere mjølkeproduksjon. Blodstrømmen til juret øker når kua ligger, så ei ku som ligger er ei ku som produserer. For en best mulig mjølkeproduksjon bør kua ligge i 14 timer i døgnet. I det andre fjøset var båsene lenger, og kuene la seg raskt ned. Det som også var veldig positivt i dette fjøset, var at kuene reiste seg igjen etter en stund for å legge seg på andre siden. Er båsene mindre gode å reise/legge seg i, vil de ofte bli liggende for lenge på samme siden og det kan oppstå liggesår.
Optimal størrelse lønner seg
Å investere i et underlag og en båsstørrelse som er optimal for kua vil lønne seg over tid fordi det gjør at kuene ligger lenger, og dermed produserer mer og belaster beina mindre. Jeg tror vi alle har mye å lære av å sette opp et kamera i vårt eget fjøs, og faktisk observere hva kua gjør. Hvor lang tid bruker de egentlig på å legge seg? Og er de så trygge på underlaget at de velger å snu seg etter en stund? Også uten kamera kan vi se mye bare ved å observere dyra en stund. Står de lenge med frambeina i båsen? Legger de seg annenhver i en dobbeltrekke fordi det er for tett over til damene på den andre siden? Kuene ligger mange flere timer i døgnet enn oss, så det er viktig at vi gir dem det underlaget de fortjener. Og som Vetvice sier: glade kuer, glade bønder.
Observer hva dyra gjør. Her er det kun veldig få som står i båsen, resten ligger, spiser eller venter på mjølking.