1. Bryte smittesyklus

Ved gjentakende sjukdom, er det nødvendig å bryte smittesyklus. De nyfødte kalvene må bort fra det stedet smitten er og bort fra sjuke dyr. Ta dem ut av fjøset like etter at de er tørre etter fødsel – enten i en eller annen form for kalvehytte, i et uthus eller lignende. Legges smittesanering til sommeren, kan utendørs oppstalling med enkle midler ordnes i stand. Enkeltvis oppstalling de første ukene gir minst smitterisiko dersom det er et helseproblem i flokken. De sjuke kalvene holdes fortsatt inne i fjøset og behandles for å bli friske.

2. Håndtere nyfødt kalv

Nyfødt kalv får tørke i trekkfri binge med lunt underlag i fjøset. Hvis problemet er kryptosporidier, smittes kalven med parasitter fra kuas jur og hud, og i så fall er det gunstig å ta kalven fra kua umiddelbart. Ellers kan ku og kalv få være sammen til kalven er tørr. Sørg for at kalven får tilstrekkelig råmelk av god kvalitet. Sjekk kvalitet med kolostrumeter. Gi seks liter råmelk i løpet av første levedøgn, og start så raskt som mulig etter fødsel. Ikke stol på at kalven får tilstrekkelig råmelk ved patting.

3. Oppstallingsforhold

Enkeltvis oppstalling den første tida etter fødsel reduserer smittepress. Noen velger kalvehytter, noen lager hytter av syrefat, noen bruker kalvekasser og andre bruker forskjellige typer bingeskiller i et uthus eller lignende. Unngå trekk, og sørg for reint, tørt og lunt underlag. Når kalvene er noen uker gamle, kan det etableres grupper. Tidspunkt avhenger litt av smittesituasjon. Små og så stabile grupper av kalver som mulig, er gunstig. 5 - 10 kalver i hver gruppe er passe, og aldersspennet bør være bare 2-3 uker den første tida. Seinere tolereres noe større aldersspenn. Lav temperatur tolereres godt. God plass og god luft reduserer smittepresset.

I en risikoperiode er det gunstig med tette bingeskiller, men når det er etablert gode rutiner slik at smittepresset holdes nede, kan andre løsninger fungere greit. I noen tilfeller kan kalvene etter noen måneders avbrekk flyttes inn i fjøset igjen. Kalvebingene i fjøset vaskes i så fall grundig og må tørke helt opp på forhånd. Ingen dyr flyttes inn før smitten er borte, og dersom risiko er stor for at det samme oppstår på nytt, er det gunstig å finne en permanent oppstallingsløsning for kalvene utenfor selve fjøset. Kalvehytter, egen uteavdeling med tak, tre vegger og vindstoppeduk eller tilrettelegging i annen bygning er mye brukte alternativ

4. Forhold rundt fôring

Dersom det er problemer med sjukdom, er det viktig å redusere risikopunkter i oppdrettet. Fôringsautomat er i en sjukdomssituasjon med smitte et slikt risikopunkt. Selv om smokken vaskes mellom hver kalv, er det mye kontakt mellom kalven og automaten. Kalvene slikker og snørrer og nyser på omgivelsene og legger forholdene godt til rette for at neste kalv i automaten får i seg smittestoff. Kalvebar eller enkeltbøtter gir vesentlig bedre forhold for å holde smittepress nede og holde kalvene friske.

Kumelk den første tida er optimalt. Syrna melk er gunstig for tarmfloraen. Gi kraftfôr så tidlig som mulig for god utvikling av vomma, og tilby fint grovfôr av god kvalitet helt fra de første levedagene. Kalven skal ha fri tilgang på reint vann. For kalver som oppstalles utendørs, gis ekstra melk ved kuldegrader.

5. Sett sjuke kalver for seg selv

At et og annet dyr tross godt system blir sjukt, kan skje. I så fall er det avgjørende å fjerne kalven fra flokken umiddelbart slik at smitte ikke spres til resten av gruppa og slik at den sjuke kalven raskt får behandling og ekstra stell. Kalven må være helt frisk før den introduseres til gruppa igjen.

6. Vaksinasjon og behandling løser ikke problemet

En mengde råd og behandlingsforslag kan gis for å hjelpe kalveflokker over sjukdomskneiker. Men det er viktig å ha to fokus – styrk immunforsvaret og reduser smittepresset. Vaksinasjoner og behandlinger vil aldri kunne erstatte et godt system hvor smittepress holdes lavt og hvor kalvene trives.