NRF

For tiden er det 61 kyr som melker og stort sett alle er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF). Melkekvoten er på 340 000 liter, og dagsproduksjonene av melk er 1 500 liter. Av dette går 1 400 liter til Tingvollost 4 dager i uka. Inklusive melkekyrne har de nå til sammen 121 dyr på beite. I tillegg til egne beiter leier de også ­beiter flere steder i bygda.

- Det er viktig å utnytte utmark og ­kulturbeiter og det er god mat for dyra, forklarer Gunnar.

Genuint opptatt av avl

Kristin tok over gården, som produserer kjøtt og melk i 2016, og det er hun som styrer i fjøset, men når det kommer til avl er det far Gunnar som er sjefen.

– Far er genuint opptatt av avl, og det er rene julekvelden for han når okse­katalogen kommer.

Det var feststemning på gården da de fikk godkjent sin første eliteokse tid­ligere i år.

– Ja, det var riktig stor stas og vi var ikke så rent lite stolte. Siden far ikke hadde anledning, var det bestefar og jeg som fikk æren av å reise for å ta imot diplomet, forteller Kristin.

– Ja, det er helt sant. Kunnskapen og innsikten jeg får fra Geno gjennom oksekatalogen gir et uvurderlig grunnlag for å oppnå optimal kombinasjon ­mellom ku og okse, sier Gunnar. – Når man velger okse, så er det avgjørende for hvordan neste generasjon kyr vil bli. Har kua en skavank, så er vi nøye med å oppveie det ved valg av okse. Vi tenker at kalven som kommer i år skal bli bedre enn den som var i fjor. Generelt bruker vi ikke okser som er svake på lynne. Vår mening er at urolige og stressa dyr gir mindre og dårligere melk. Vi er derfor svært opptatt av å ha friske og robuste dyr. Derfor er helse, jur, bein/klauver ­viktige ved valg av okse. Så hvis mors­slekta til kua har en svakhet, bruker vi en okse som er med å veie opp den egenskapen, forteller Gunnar.

Hva er viktig for dere med tanke på osteproduksjonen til Tingvollost?

– Som osteprodusent er vi jo opptatt av at melka har brukbart innhold av fett og protein, sier Gunnar. – Vi er jo også kjøttprodusenter og fôrer fram alle oksekalvene selv og vil helst ikke bruke okser som er svake på kjøtt. Vi bruker derfor mye tid på valg av okse til hver enkelt ku, for på den måten å legge en del av grunnlaget slik at de i

fremtiden ikke barer produserer et ­veldig godt kjøtt, men også kan produsere knallbra melk som er en del av grunnlaget for osteproduksjonen. For å sikre oss kukalver fra våre beste kyr, bruker vi også en del kjønnsseparert sæd. Som før sagt er jeg veldig godt fornøyd og har stor nytte av Geno sitt avlsarbeid. Jeg syns det er rart at ikke flere driver seriøs utvelgelse av okse, men heller bruker gårdsokse eller andre tilfeldige okser, når vi har så ­fantastisk godt avlsutvalg som vi har, sier Gunnar.

Suksessen Tingvollost

Saghaug gard og Tingvollost ligger idyllisk til innerst i en fjord på Nordmøre i Tingvoll kommune, i bygda ­Torjulvågen. Tingvollost ble verdenskjent etter at deres ost Kraftkar ble kåret til Word Champion 2016 (verdens beste ost) og Champion of Champions (altså beste ost gjennom tidene) samme år i World Cheese Awards. Over 3 000 oster fra hele verden deltok i konkurransen, som ble bedømt av 250 dommere.

Det er nesten en uforståelig prestasjon. For å sette det i litt perspektiv så ble Kraftkar omtalt i de verdenskjente magasinene Elle, Cosmopolitan og Vogue på en og samme dag. I tillegg til Kraftkar, så produserer Tingvollost også tre andre oster; Edel Frue, ­Vismann og Mild Mester, som alle har vunnet medaljer i World Cheese Awards.

Men for å lage så god ost, så kreves det god melk – veldig god melk.

– Tingvollost har høyere krav enn Tine og betaler derfor mer, og for å få den kvaliteten på melka som kreves er det mange faktorer som spiller inn, sier Gunnar. – Det må være optimal fôring, fokus på helse, trivsel og innhold i melka. Fokus på detaljer er viktig, det er det som gir det lille ekstra. Derfor har vi ansatt ekstra folk til å stelle i ­fjøset og observere dyra. Vi har nå fem årsverk på gården.

Gleder seg til oste-VM i Bergen

I år blir World Cheese Awards ­arrangert i Bergen. 2. november skal 3 000 oster fra hele verden bedømmes av 230 internasjonale dommere, og selvsagt skal Tingvollost delta. På Saghaug gard gleder de seg som barn, kan Gunnar fortelle.

– Dette er en stor begivenhet. For et par år siden var det utenkelig at World Cheese Awards kunne ble arrangert i Norge. Men vi har etter hvert fått mange svært seriøse ystebedrifter som leverer virkelig gode produkter, sam­tidig har det nok sitt å si at Kraftkar ble kåret til verdens beste ost.

I tillegg til World Cheese Awards ­arrangers også matfestivalen ”Mat­nasjonen Norge”, der det meste av norsk mat og drikke blir presentert.

– Dette er veldig stort. Gjennom disse arrangementene skal vi vise fram og bygge stolthet rundt norsk mat og drikke. Ja, vi gleder oss som barn, ­forteller en smilende Gunnar Waagen.

Fokus på dyrevelferd

Gunnar er opptatt av dyrevelferd, og da han satte opp nytt fjøs i 2008 bygde han romsligere enn krava tilsa, slik at kyrne skulle få god plass. Far og datter er helt på bølgelengde når det gjelder dyrevelferd.

- Det er viktig at dyra ikke har det for trangt. Vi fokuserer også på at det ­alltid skal være rent og velstelt i fjøset. Vi sier at fjøset til enhver tid skal være i slik orden at kongen kan komme på ­uanmeldt besøk hvilken dag som helst.

Det er som sagt mange faktorer som spiller inn for å oppnå den beste ­melkekvaliteten, for eksempel er det celletallsmåler på melkeroboten så det blir målt på hver ku på hver melking og alle kyrne har aktivitetsmåler. Kristin forteller at de går fire runder i fjøset hver dag for å observere kyrne, og siste runden om kvelden er det enten hun eller Gunnar som tar.

– Men tro ikke at vi mener at vi er perfekte, sier Kristin. – Vi har lange lister med ønska forbedringer. Det er litt ­slitsomt å aldri være i mål, men samtidig er det jo det som gjør det så interessant. Jeg har stor nytte av ­bladet Buskap som gir meg inspirasjon i gårdsarbeidet.

Kristin er genuint opptatt av dyrevelferd som også en del av utdanningen hennes. Hun mener at om kua har det bra, blir melka god.

– Ja, det er jeg helt overbevist om. Men for å oppnå god dyrevelferd og dermed god dyrehelse, må man ha fokus på mange faktorer som fôring, observasjon, trivsel og god plass i ­fjøset og ikke minst at dyra får være ute i sommerhalvåret. Jeg pleier å si at melka smaker av naturen rundt oss. Vi lar også kua ha kalven hos seg fire døgn etter fødselen, noe vi mener er med å bidra til dyrevelferden.

Stolt av gamle kyr

Buskapen på gården består, som tid­ligere skrevet, stort sett av NRF, men det er krysset inn en del Jersey. ­Årsaken til det er at tørrstoffinnholdet i melka er interessant i forhold til ysting. I tillegg til NRF har de tre kyr av rasene Sidet Trønder og Nordlandsfe, som også har en gunstig sammensatt melk.

– Så er det jo artig å være med å ta vare på rasen, sier Kristin.

Det begynner å bli gamle kyr i fjøset på Saghaug gård

– Levealderen på en ku er fire–fem år. Men vi har kyr som er både sju, åtte og ni år gamle. Den eldste, Rosalita, er faktisk ni og et halvt år. At vi har så mange gamle kyr betyr at de er friske og holdbare, så det er jeg stolt av. At dyra har så god holdbarhet er også av stor økonomiske betydning for ­gården. Det er en av fordelene med rasen at selv om de er gamle gir de godt kjøtt. Noe som har stor ­økonomisk betydning for gården, slår Kristin fast.

Familiebedrift

Saghaug gard og Tingvollost er to ­forskjellige bedrifter, men begge er eid og drevet av familien. Tingvollost ble startet i 2003, og lokalene var beregnet for ysting av 10 tonn ost i året og nå produseres det 22 tonn.

– Vi bygger ut først og fremst for å få bedre arbeidsforhold, sier Kristin. – For eksempel får vi vindu i alle rom, og vi skal doble arealet i ysteriet slik at vi får inn vaskemaskin og tørketrommel. Produksjonene vil øke noe, men ikke så mye. Vår filosofi er at vi ikke skal bli størst, men best.

Etter utbyggingen kommer melka til å bli pumpet rett fra melkeroboten til ystetankene. Det vil spare oss for en god del kveldsarbeid.

Det er Kristins mor, Solvor Waagen, som er daglig leder i Tingvollost og hun er også sjef for ysteriet. Når hun ikke er opptatt med ystingen, er hun som oftest å finne i gårdsbutikken. Der selger de Tingvollost selvfølgelig, men også forskjellige varer fra andre lokale produsenter. Kristins søster Marit ­Birkestøl er ordresjef, mens en tredje søster, Ingrid Waagen, organiserer opplevelsespakker.

Suksessen Tingvollost har resultert i at besøkende strømmer til gården i hopetall. Nærmere 5 000 de siste årene. Gjennom opplevelsespakkene får del­takerne oppleve dyra på ­gården, om­­visning, orientering om Tingvollost og servering – av Ting­vollost selvfølgelig.

Vamp-konsert

Det arrangeres også åpen gård, og siste nytt er konserter. Søndag 22. Juli var det magisk stemning da Vamp holdt konsert på spesialbygd scene på tunet.

– Det var helt fantastisk. Det var ca. 1 950 mennesker på tunet og 60 fri­villige i sving, Vi var også knallheldige med været og Vamp leverte en fabelaktig god konsert, så det var helt topp, sier en strålende fornøyd Kristin.

Så må det jo nevnes at alle medlemmene i Vamp er Kraftkar-elskere. ­Ryktet sier at det lukter Kraftkar i hele turnébussen.