Smått til nytte

Smått til nytte

EU stopper bruk av ­antibiotika til forebygging

Nytt regelverk i EU vil inneholde et forbud mot å bruke antibiotika til å forebygge sjukdom. Det vil også bli et forbud mot at den som foreskriver antibiotika til dyr samtidig skal kunne selge antibiotika. Reglene skal ikke bare gjelde EU-bønder, men også kjøttprodusenter som eksporterer til EU. Regelverket må først formelt godkjennes og så er planen at det skal begynne å gjelde senest i 2021.

www.lantbruk.se

Avhorningspasta er forbudt

Avhorning av kalv skal utføres av veterinær, og det skal benyttes bedøving og smertelindring, fastslår Mattilsynet. Mattilsynet har tatt kontakt med en leverandør som markedsfører og selger avhorningspasta. Formålet med brevet er å få leverandøren til å slutte å markedsføre og selge avhorningspasta.

Mattilsynet viser til Forskrift om hold av storfeparagraf 8, som sier at det ved nødvendig avhorning skal benyttes bedøving, og inngrepet skal utføres av veterinær. Langtidsvirkende smertehåndtering fortrinnsvis gitt som injeksjon i forbindelse med det operative inngrepet skal benyttes. Det er ikke tillatt å avhorne storfe som er eldre enn seks uker. Uavhengig av dokumentasjon når det gjelder innholdet i avhorningspastaen, skal avhorning av kalver yngre enn seks uker gjøres av veterinær.

Dersom Mattilsynet får melding om produsenter som bruker avhorningspasta til avhorning av kalver, vil disse bli fulgt opp av etaten. Produsenten kan da risikere å få et overtredelsesgebyr av Mattilsynet på minst kr 22 600,-.

Mattilsynet

Protein viktig for kalvetilvekst

Tilvekst fram til avvenning har stor betydning for alder ved første kalving og framtidig melkeproduksjon. Amerikanske forskere har undersøkt hva som påvirker tilveksten. Kalver født av førstekalvere har dårligere tilvekst enn kalver etter eldre kyr, tvillingkalver vokser dårligere enn kalver som ikke er tvillinger og kalver som får helmelk vokser bedre enn kalver som får melkeerstatning. Protein er det næringsstoffet som i størst grad styrer tilveksten. For hvert 100 gram protein ekstra i melka vokste kalvene 20 gram mer. Det viste seg også at kalver som vokste opp i et kaldt miljø med lav luftfuktighet vokste betydelig bedre enn som vokste opp i varmere miljø med høyere luftfuktighet. Tilveksten ble negativt påvirket allerede ved temperaturer over 4–10 grader (avhengig av luftfuktighet).

Husdjur 8/2018

Kalkuler dagsavdrått i levetiden

Kusignaler-instruktørene anbefaler på sine kurs alle å kalkulere dagsavdrått over kuas levetid. Dette fanger opp produksjon, alder ved første kalving, kalvingsintervall og holdbarhet. Et eksempel: Første kalving ved 24 måneders alder (730 dager) med 400 dagers kalvingsintervall og 3,3 laktasjoner (1 320 dager) i snitt før utrangering blir til sammen 2 050 dager. Med en årsavdrått på 9 000 liter blir livstidsproduksjonen 29 700 liter og dagsavdråtten 29 700/2 050= 14,4 liter. Kusignaler-instruktørene regner 12 liter/dag som gjennomsnitt, 15–16 liter som bra og 20 liter og mer pr. dag som svært bra.

www.fwi.co.uk

Smittebeskyttelse begrenser digital dermatitt

En undersøkelse ved Aarhus universitet i Danmark som omfattet 50 melkebruk viser at smittebeskyttelse er effektiv til å bremse spredningen av den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt (DD). Besetninger med dårlig smittebeskyttelse hadde opptil 2,6 ganger så høy risiko for forekomst av sjukdommen.

På bakgrunn av funnene er det utarbeidet følgende anbefalinger:

  • Unngå unødvendig innkjøp av dyr (og hvis du må kjøpe må du karantenere innkjøpte dyr i tre uker der de sjekkes for DD ukentlig)

  • Rene gummistøvler og overtrekkstøy til alle besøkende

  • Henting av slaktedyr og døde dyr skal skje atskilt fra fjøset

  • Det bør være mulighet for vask av støvler og hender mellom ulike avdelinger i fjøset

  • Kvige og kyr bør ikke dele gjødselskrapesystem (hvis de må unngå at skrapene går fra kyrne til kvigene)

  • Systematisk og regelmessig diagnostikk av DD konsekvent fulgt opp av behandling

Ny Kvægforskning, august 2018

Seier til NorFor

En amerikansk forsker har sammenlignet hvor godt NorFor kan forutsi kyrnes produksjon av melk og protein med det amerikanske fôrvurderingssystemet Cornell. Konklusjonen er at basert på informasjon om fôrrasjonen kan NorFor forutsi ytelsen mer presist enn Cornell-systemet.

Kvæg 8/2018

RDM har laveste dødelighet

Statistikk fra Seges i Danmark viser at RDM (rød dansk melkerase) har lavere dødelighet enn både Holstein og Jersey. For RDM er det 3,4 prosent av kyrne som dør eller blir avlivet årlig, mens prosenten for Holstein er 5,0 og for Jersey 5,9.

Kvæg 7/2018

Test dyrevelferden

Kusignaler-instruktør Owen Atkinson mener drøvtyggingsatferden er en viktig målestokk for dyrevelferden. Hvis det er 50 melkekyr i besetningen og du teller at 40 enten står ved fôrbrettet og eter eller ligger og drøvtygger er drøvtyggings-/eteandelen på 80 prosent som er over målet på 75 prosent.

www.fwi.co.uk

Leddbetennelse ofte en ­følgesjukdom

Et forskningsprosjekt i Canada konkluderte med at flertallet av leddbetennelser oppstår ved spredning fra en annen infeksjon via blodet. Bare i få tilfeller var årsaken ytre skade. Kalvene som inngikk i prosjektet var kalver som var sendt inn til et universitetssjukehus på grunn av leddsjukdom eller annen sjukdom. Alle som i utgangspunktet hadde en annen sjukdom utviklet leddbetennelse. Beste forebyggelse av leddbetennelse er derfor å holde kalvene friske fra andre sjukfommer.

Husdjur 8/2018

Stell viktigere enn ­besetningsstørrelse

En tysk undersøkelse av 80 melkebruk som ble delt inn i fire grupper etter besetningsstørrelse konkluderer med at stellfaktorene er viktigere for dyrevelferden enn antall dyr. Tidligere undersøkelser har vist både positive og negative effekter av besetningsstørrelse på faktorer som halthet og jurbetennelse, men forskerne bak denne studien mener dyrevelferden som helhet påvirkes mer av stell enn størrelse.

Husdjur 8/2018

20 liter vann i minuttet

er danskenes anbefaling til vannkapasitet ved kyrnes drikkekar. Denne kapasiteten skal ytes også når det forbrukes vann til vask og andre ting. En FarmTest ligger til grunn for anbefalingen. Døgnbehovet til ei ku vil ligge på 90 til 150 liter avhengig av ytelse og lufttemperatur.

KvægNyt 16/2018

A2-melk

Proteinet i melk er kasein og mysekasein. En av kaseintypene er betakasein som enten er type A1 eller A2. A2 har fått en god del oppmerksomhet på grunn av påståtte positive helseeffekter. I USA er det et eget meieriselskap som spesialiserer seg på A2-melk. The a2 Milk Company gjennomfører GS-analyser av kyrne i besetningene de inngår avtale med, og kyrne som produserer melk med kun A2-kasein skilles ut og melkes separat fra resten av besetningen. Rundt 30 prosent av kyrne produserer A2-melk (andelen hos NRF er 60 prosent). Selskapet betaler ekstra for A2-melken, men vil ikke opplyse hvor stor merprisen er.

Hoard`s Dairyman 10. august 2018

Brunst på svensk

En doktorgradsavhandling av Sofia Nyman ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) viser at SRB-kyr hadde bedre drektighetsresultat og sterkere og lengre brunster enn Holstein. Det var en klar sammenheng mellom brunststyrke og drektighetsresultat. Ved svake brunster var drektighetsprosenten 24, mens den var 54 ved tydelig ståbrunst. Holstein hadde også høyere embryotap enn SRB. Tapet av drektighet hadde en tendens til å reduseres, mens brunststyrken økte jo flere brunster kua hadde før hun ble inseminert. Nyman mener automatisk brunstregistrering og hormonanalyser i framtida kan anvendes i avlsarbeidet. En negativ sammenheng mellom fruktbarhet og ytelse tidlig i laktasjonen gjør at ved ensidig vektlegging av avdrått vil fruktbarheten bli dårligere.

Husdjur 6 -7/2018

Ikke flere kviger enn du trenger

Storfekonsulenten Jeremy Daubert fra Virginia i USA advarer i en artikkel i Dairy Pipeline mot å bruke penger på oppdrett av kviger en ikke trenger. Utrangeringsprosent og alder ved første kalving avgjør hvor mange kviger som trengs for å opprettholde besetningen. Hvis utrangeringsprosenten er 30 og kvigene kalver når de er 24 måneder trengs det 66 kviger pr. 100 melkekyr. Øker utrangeringsprosenten til 42 trengs det 93 kviger og hvis innkalvingsalder samtidig øker til 26 måneder er det behov for 101 kviger.

Antall kviger som trengs pr. 100 melkekyr for å opprettholde besetningens størrelse.

Utrangerings-prosent

Alder ved første kalving 22 måneder

Alder ved første kalving 24 måneder

Alder ved første kalving 26 måneder

26

53

58

63

30

61

66

72

34

69

76

82

38

77

84

92

42

86

93

101

Hoard`s Dairyman juni 2018/Dairy Pipeline

Nytt dyrevelferdsmerke

Dyrevernalliansen har med støtte fra Rema 1000 lansert Dyrevernmerket. Målet er å skape bedre liv for dyr ved å skape et marked for dyr med bedre livskvalitet enn de offentlige minimumskravene. For storfe er kravene:

  • Løsdrift

  • Kalving i egen binge eller på beite

  • Ku og kalv sammen i seks uker

  • Nok melk til kalven

  • Fire måneders obligatorisk beite

  • Okser skal ha utemulighet (luftegård eller beite)

  • Slakting samme dag som ankomst slakteri

www.dyrevernmerket.no

Ny celletallsmåling

Foss Analytical har videreutviklet celletallsanalysen slik at det ikke er bare antall hvite blodceller som registreres men også type. Det vil gjøre det mulig å si noe om et høyt celletall skyldes en akutt infeksjon eller en mer langvarig infeksjon som i noen tilfeller er i ferd med å avheles. Denne informasjonen vil være nyttig for beslutning om det skal tas prøve med tanke på behandling.

Husdjur 6-7/2018