Kraftfôr og lokk

Etter noen kilometers vandring hører vi bjeller, og vi prøver å komme tettere på dyra. Da er kraftfôrbøtta Kristian har båret med seg og lokking gode virkemiddel. Beiteområdet har fått flere regnskurer enn det har kommet nede i bygda, og det er fortsatt mye mat å finne for dyra. Løs avføring under­streker at det er rikelig med gras.

– Vanligvis er de mer sugne på å komme ned i mjølbøtta enn nå så det viser at de er gode og mette, fastslår Kristian.

Han er oppom beiteområdet et par ganger i uka sommeren igjennom, og mener det er en investering i tid som betaler seg godt når dyra skal sankes. Dyr som har hatt mindre kontakt med folk gjennom sommeren er langt mer vare og vanskeligere å komme innpå. Men om dyra finner det for godt å ta seg en avstikker lar Kristian de bare fare av gårde, men merker seg retningen. Google Maps og mobilkontakt med de andre sankerne er verdifulle hjelpemidler. Seks av dyra til Kristian har GPS-halsbånd, men ofte er det uheldigvis de dyra som først melder ved samlekvea seg slik at nytten blir begrenset. Når først en del dyr er på plass i samlekvea setter Kristian GPS-halsbånd på noen erfarne kyr som sendes ut igjen som «spioner» for å infiltrere seg med de gjen­værende dyra som blir lettere å lokalisere.

Driving

Siden Kristian mener flokken som er lokalisert beveger seg i riktig retning mot en av de to samlekveene som brukes er det for oss bare å følge etter. Lyden av bjellene og et kikk på Google Maps forteller om det fortsatt går i ­riktig retning. Noen kilometer senere kommer en flokk ned på veien akkurat slik Kristian forventet, og etter litt bestikkelser med kraftfôr kan han lede flokken videre. Da vi ankommer samlekvea har allerede de første dyra gått inn. Slikkestein i samlekvea gjør at dyra et innom der rett som det er og ingen vegrer seg for å gå inn. Fôring med rundball i kvea er også et lokkemiddel som er effektivt under sankinga.

Opplæring på beite

Kristian har hatt 94 dyr på utmarksbeitebeite i sommer og bare kjøttfe. ­Melkeproduksjonen skjer i samdrift som siden det er et nytt foretak ikke har beiterettigheter. Det er kyr, kviger og kalver som er aktuelle for rekruttering som får beite. Kalvene får blir med for å lære seg å beite av de eldre kyrne. Oksekalver og kvigekalver som ikke er aktuelle for påsett ser han ikke grunn til å slippe til.

Samlekve er viktig

Kristian mener faste samlekveer er en kjempefordel når dyra skal hentes ned fra beitet, og er glad for at Fylkes­mannen i Hedmark har gitt støtte til etablering av dette (se egen ramme). Det er også viktig at kvea planlegges slik at den fungerer best mulig. Grinder på innsiden gjør det enkelt å sluse inn et dyr som ikke blir med de andre inn. Fra hovedkvea kan dyra sorteres i tre småkveer før opplessing. Siden det samles dyr fra flere besetninger, er dette et ­viktig poeng. I disse kveene ble det lagt på grov treflis for tre år siden, og den holder fortsatt under­laget tørt og fint.

Flere dyr kommer når de hører ­bjellene fra kvea. Fremre del av kvea holdes åpen og Kristian forteller at dyra er så vant til lyden av den langt fra lydløse amerikanske pickup`en slik at han kan kjøre fronten helt inn i åpningen av kvea og stenge av før dyra får reagert.

Fylkesmannen støtter bruk av utmarksbeite

I Hedmark har Fylkesmannen gitt støtte til gjerding og samlekveer for å ­stimulere til mer bruk av utmarksbeite.

I Furnes allmenning er det satt opp mange kilometer med sperregjerder for å sørge for at dyra som slippes på utmarksbeite ikke søker ned i bygda til ­dyrket mark. Husdyrbrukerne har egen vaktordning sommeren gjennom for å følge med på om dyr skulle bryte seg gjennom gjerdene. I tillegg har ­Fylkesmannen bevilget penger til etablering av samlekveer. Kristian Hovde forteller at de fikk finansiert det aller meste da de to samlekveene ble ­etablert. Det som kom i tillegg var noe bruk av gravemaskin for planering og nedsetting av stolper og innkjøp av en del lettmetallgrinder. Han synes det er svært positivt at Fylkesmannen så aktivt stimulerer til bruk av utmarks­ressursene, og mener det er et eksempel til etterfølgelse i andre fylker.

Fra Fylkesmannen i Hedmark får vi opplyst at det som kanskje skiller ­Hedmark fra en del andre fylker er at de prøver å kombinere denne ordningen med andre ordninger når noen setter i gang større beiteorganiseringsprosjekter (for eksempel når beitebrukere ønsker å samle seg i et felles område uavhengig beiteretter). Da bruker Fylkesmannen i Hedmark også andre tilskuddsordninger for innleie av hjelp til ny organisering, det juridiske rundt avtaler, beitebruksplaner, vedtekter og så videre. Fra 2020 vil for øvrig disse midlene bli overført kommunene som en del av kommune- og regionreformen.