Reportasje

Kameraovervåker grasveksten

I Nederland betaler meieriene 15 øre ekstra hvis du har kyrne på beite sommerhalvåret. Piet Jan Thibaudier (32) slapp i vår kyrne på beite for første gang. Samtidig har han krysset inn genetisk materiale fra RDF og Brown Swiss i holsteinkua.

Erling Mysen

Frilansjournalist

er-mys@online.no

Kyrne går i dag på beite seks timer om dagen minst 150 dager i året. Det er kravet for å få tillegg på 15 øre fra meieri. Piet Jan har som mål at kyrne skal beite opp til 12 timer i døgnet og mellom 150 og 180 dager.

Vi er nord i Nederland og under havets nivå. Området er gjennomsyret av kanaler. Flere fritidsbåter seiler forbi gården denne varme julidagen. Her kjøpte Piet Jan Thibaudier jord i 1967. Han bygde opp den første gården på denne jorda og fjøs til 34 kyr. I dag 51 år senere er det hans barnebarn med samme navn som driver gården i ­samdrift med foreldrene Luut og Coby. Også Piets samboer Tineke er involvert i drifta. Da dagens Piet Jan kom inn i drifta for 10 år siden ville han drive moderne. Gården satset da på nullbeite etter over 40 år med ­beiting. De siste 10 årene har det blitt bygd nytt fjøs og produksjonen har økt ­kraftig. Siste økning skjedde i fjor da en nabo gav seg. Hans besetning og jord ble delt mellom familien ­Thibaudier og en tredje nabo. Men i år har Piet Jan tatt et skritt tilbake. I vår ble kyrne sluppet på beite slik både bestefaren og faren gjorde. Kyr på beite er en ny trend i landet i med alle vindmøllene.

Piet Jan Thibaudier har montert på et kamera som måler grasets vekst (pasture reader) på slåmaskin. Både tetthet og høyde på graset måles og dermed avling.

Gården Thibaudier i Nederland

180 melkekyr

Avdrått: 8 500 kg (mål et er 8 700 liter)

Areal på 1 000 dekar, hvorav 450 er eid

Avling: ca. 1 300 fôrenheter, 5-6 slåtter

Jordleiepris: 1 200-1 400 NOK/dekar

Husdyrgjødselspredning: 3 tonn/dekar om våren og 2 tonn etter 1. slått.

Lærte kyrne å beite igjen

Kyrne ble sluppet på beite i mai, og det var kun naboens innkjøpte kyr som hadde beitet før.

– Første dagen stod de fleste kyrne i et hjørne av jordet og lurte på hva de skulle gjøre, men kyrne fra naboen var vant til å beite. De lærte opp mine gamle kyr, forteller Piet Jan.

Det gikk 14 dager før alle kyrne hadde lært å beite. Gården har delt inn om­­rådet rett ved fjøset i 15 skifter på 20 dekar hver som rotasjonsbeites. – Jeg trodde ikke at dette var framtiden, men nå er jeg overbevist om at beiting blir mest riktig både for kyrne, markedet og meg som bonde. Med 15 øre ekstra for melka blir det også lønnsomt, sier Piet Jan.

Han viser oss et oppsett der han ­sammenligner gården med snittet av besetninger i området. – Vi kommer bedre ut økonomisk enn snittet. Det som skiller i tillegg til beiting, er genetikken pluss lavere rekrutteringsprosent. Målet er å ha ei ku minst fem laktasjoner. Vi har blandet Holstein med RDM (dansk søster av NRF) og Brown Swiss. Dermed får vi ei mer holdbar ku mer tilpasset beiting, forklarer Piet Jan.

Kjøttfesæd på halve besetningen

Ei mer holdbar ku frigjør samtidig halve besetningen for påsett. Piet Jan bruker her kjøttfesæd og får 200 NOK mer for kalvene. Alle kalver som ikke skal ­settes på selges. Mindre rekruttering gir også en oppside i noe mindre krav til spredeareal for gjødsel. Piet Jan må sende vekk «overskuddsgjødsel» med lastebil, og det koster nesten 200 kr/kubikkmeter. Totalt har de nå ca. 400 kubikkmeter gjødsel for mye. Nylig hadde Piet Jan en samling på gården for unge melkeprodusenter i Nederland. – Når de kom hit var de veldig kritisk til beiting og vår driftsmåte, men ikke når jeg la fram tallene, forteller den unge melkeprodusenten.

Karusellmelk og danske ideer

Piet Jan hadde for 10 år siden praksis hos en melkeprodusent i Danmark. Han har brakt mange ideer med derfra til ­Nederland. Fra Danmark har gården også kjøpt en brukt Stranko mjølkekarusell og fraktet den hjem på lastebil. Karusellen har 24 plasser og en mann melker 140 kyr på halvannen time. Piet Jan har også bygd et nytt fjøs etter dansk modell. Vanlig i Holland er fjøs med forbrett i midten, men på denne gården er fôr­brettet langs ene langsiden og ligge­båser i midten. Fjøset måler 80 x 30 meter og rommer alle kyrne som melker. Ung­dyrene går i det gamle fjøset bestefaren bygde, men er nå på sommerbeite.

Måler grasavlinga med kamera

Piet Jan er svært opptatt av ny teknologi og hvordan det kan øke avlingene eller/og redusere kostnadene. Sammen med en kamerat har han derfor importert og tilpasset australsk utstyr (Pasture Reader) som måler grashøyde, tetthet og dermed avling på enga. – Vi leste om dette på nettet og ble straks veldig interesserte, for­teller den unge bonden i Nederland.

Utstyret eller et spesialkamera er koblet mot GPS. Piet har plassert det foran på frontmontert slåmaskin. Men det kan for eksempel også kobles på en fire­hjuling. – Jeg ser hvor på jordet det vokser bra og hvor det vokser mindre bra. Det er overraskende store forskjeller, sier Piet som dyrker mest raigras. Han er sikker på at de både kan øke avlingen og redusere gjødslinga ved hjelp av det nye utstyret. Piet Jan og kameraten har nå også blitt forhandlere av Pasture Reader i Europa og har så langt fem gårder/forsøksstasjoner på kundelista.

Melkeproduksjon i Nederland

Melkeproduksjon: 1,4 milliarder liter

Antall kyr: 1,63 millioner

Antall melkeprodusenter: 17 500

Gjennomsnittgården: 494 dekar og 93 kyr

Avdrått: 8 700 kg med 4,36 prosent fett og 3,57 prosent protein

Kvotesystemet for melk ble avviklet i 2015, og mange økte straks produksjon. Myndighetene i samarbeid med Bondelaget lagde da et regelverk om omsettbare husdyrgjødselrettigheter. På bakgrunn av antall dyr hver gård hadde 2. juli 2015 fikk gårdene en gjødselrettighet. Rettighetene er omsettbare og koster nå nærmere 90 000 NOK pr. ku. Rettighetene gjør at antall kyr i melkeproduksjonen ikke kan øke. Tilsvarende finnes også på gris og kylling. Fra før er det strenge regler til hvor mye gjødsel du kan spre pr. dekar. Regelverket tillater 50 til 100 prosent mer fosfor og nitrogengjødsling enn forslag til ny gjødselforskrift i Norge, men avlingene i Nederland er høye og det trengs færre dekar pr. ku enn noe annet land i Europa.