Hardtarbeidende med «hjerte for ku»

Maren har alltid vært opptatt av storfe. De første barneårene med mjølkeproduksjon, deretter ble mjølkeproduksjon byttet ut med ammeku. I dag teller besetningen på hjemgården til Maren 35 mordyr av limousinkrysninger. Etter videregående studerte hun på Ås, der hun ble mer og mer fascinert av storfe og kuvomma. Flere år på skolebenken og etter hvert ble det jobb som rådgiver i Nortura.

Eivind vokte opp i et landbruksmiljø på andre siden av Mjøsa. Som liten var han mye i fjøset hos ei tante, og etter hvert tok han på seg som avløser ved siden av skolegang. Gjennom avløserjobben fikk han og andre oppgaver med leiekjøring av ulike slag. Og Eivind oppdaget at han ikke bare var fascinert av dyr, men også av maskiner. Hele tida var han og en skogens mann og utdannelsen ble innen skog. I dag jobber Eivind som skogbruksleder i Mjøsen Skog.

To som utfyller hverandre

Team Maren og Eivind har tro på at de har de kvaliteter som trengs for å skape sin egen virksomhet. De er unge, hardtarbeidende, med teoretisk kompetanse, men også praktisk arbeidserfaring. De utfyller hverandre når det gjelder både kompetanse og interesser.

– Det å være to ser jeg på som en stor styrke, vi liker å jobbe sammen, sier Maren.

På mitt spørsmål om de ikke frykter at det blir lange arbeidsdager og lite tid til noe annet, så sier de unge at i den fasen de er nå uten barn og andre forpliktelser så kan de rett og slett nyte å jobbe lange dager. Om kort tid vil de få testet det skikkelig når de nå tar over mjølkeproduksjon på en annen gard i bygda. Den tenker de i utgangspunktet å drifte sammen med de faste jobbene de har i Nortura og Mjøsen, i den grad det lar seg gjøre. Og når de ser seg rundt så er det svært vanlig i begge bransjene at kollegaer driver gardsbruk hjemme.

Harde fakta

Maren og Eivind kommer rett fra en gjennomgang med økonomirådgiver. Det som er litt spesielt er at de allerede har bestemt seg. De må bare få utarbeidet en driftsplan der drømmene ivaretas. Målet er at driftsplanen skal være så robust at den kan tåle endringer i driftsopplegg. En dynamisk driftsplan som kanskje tar høgde for en stor mjølke­produksjon de første årene. Da vil de ha hånd om egen kvote og leid kvote fra den garden de nå skal drifte, totalt ei kvote på nær 450 000 liter. Deretter skal driftsplanen tåle en overgang til mjølk kombinert med kjøtt hvis det ikke finnes kvote tilgjengelig. Maren og Eivind forteller at økonomirådgiver i Tine, Trond Holt, syns dette var en spenstig måte å tenke driftsplan på, men berømmer de unge for å legge de «harde fakta» på bordet. For på garden Nordby, som de nå skal leie kvote og fjøs på, er det ivrige ungdommer som om noen år kan gjøre som Maren og Eivind og ta kvota hjem.

Hva kan vi lære av Maren og Eivind?

Maren er klar på at når mulighetene byr seg så må en bare si JA. Og som ung kan du ikke legge en plan for de neste 20–30 årene, en bør og se på drifta for noen år om gangen. Nye muligheter kan dukke opp og andre dører stenges. Det å være i et miljø med kollegaer som er nysgjerrige og ser på og diskuterer muligheter, ja det er så viktig for å trives og lykkes. Maren og Eivind ser på miljøet på Biri/Biristand som ungt, men med behov for løft på bygningsmassen. Et aktivt Bondelag, og et aktivt samvirke er noe av det det unge paret er opptatt av.

Vi lager maten din

Når invitasjonene fra venner kommer så er det noen ganger litt trist å takke nei, men som prinsipp har det unge paret en slagferdig kommentar: «Vi blir hjemme og lager maten din, dere er velkommen til å komme og se».

Og når de nå i vinter skal drifte fjøset på Nordby så blir de stadig minnet om hvor viktig formidling er. I kontrakta er det spesifisert at gardsbarnehagen, som for øvrig har lange ventelister, kommer på fjøsbesøk annenhver uke. Langs fjøsveggen står de små trillebårene på rekke og rad. På jordet beiter kyrne rolig, men livlige unger henger på gjerdet og studerer både tiss og bæsj. Og det er der det starter, det er gjennom nærhet til jord og dyr vi sikrer neste generasjon med bønder.

Og Ingvild, dattera på garden, er sikret sin praksisplass mens hun går på Valle videregående skole. For Maren og Eivind er det en kjemperessurs og få med en praktikant som «kan mjølkeku».

Mulighetenes kunst

Drømmen tar form, og nyfjøset skal bli en moderne arbeidsplass der de skal ta med det beste fra en jordnær oppvekst sammen med ny teknologi. Drømmen er å ha hånd om egen høstelinje, slik at høstevinduene kan nyttes. I bakhodet er det en liten bekymring for behovet for mer jord, men fokus er nå å produsere så mye de klarer ved å bruke rådgiving og iverksette nødvendige tiltak for om mulig å øke avlinga. Og kanskje blir nyfjøset så lettstelt at de kan beholde store deler av stillingene sine utenom garden. Og mens de venter på behandling av drifts­planen hos Innovasjon Norge, nytter de tida godt til å lære seg mjølkeproduksjon i et robotfjøs, samtidig som det jobbes videre med å finne de gode løsningene i framtidsfjøset. Fjøset skal ha mulighet for blanding av ulike typer fôr, men hvordan fôrbrett og utfôringssystem skal være, nei det er ikke klart ennå. De besøker gjerne fjøs som har vært i drift noen år, for da er det lettere for bonden å se seg tilbake og si noe om: «Hvis jeg skulle bygge på nytt, hva ville jeg gjort annerledes»?

Tidstyver

Maren og Eivind er klar på at de vil ha god nytte av rådgiving i tida som kommer. I tillegg vil de trenge gode kollegaer som kan gi praktiske/konkrete råd der og da. Tilbyderne innen fjøsbygg er mange, og det er lett å bli revet med. De to unge er klare på at de må sette ned foten, og unngå tidstyver i hverdagen. De vil bruke tida smart og ta sine egne valg, som de kan stå for i ettertid.